Brukar:Kjersti Lie/sandkasse1

Kjersti Lie/sandkasse1
Visjon	Kunnskap for en bedre verden
Grunnlagt	2016, (1996, 1968, 1910, 1767)
Type	Offentlig universitet

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er fra 2016 Norges største universitet.

NTNU ble opprettet i 1996, gjennom en sammenslåing av seks institusjoner for forskning og høyere utdanning i Trondheim, og har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg har NTNU et bredt fagtilbud innen naturvitenskap, humaniora og estetiske fag, samfunnsvitenskap og økonomisk-administrative fag.

Fra 2016 er NTNU, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Sør-Trøndelag organisert som ett universitet under navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. I 2016 består universitetet dermed av 11 fakulteter og åtte avdelinger, i tillegg til andre enheter, som NTNU Vitenskapsmuseet og NTNU Universitetsbiblioteket. Campusene (universitetsområdene) i Gjøvik og Ålesund heter nå henholdsvis NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund.

NTNU hadde pr. 2015 profesjonsutdanning innen ingeniørfag, medisin, psykologi, arkitektur, billedkunst, musikk og lærerutdanning. Etter fusjonen med høyskolene, er profesjonsutdanningene utvidet med blant annet sykepleie, fysioterapi, siviløkonomstudium, regnskap og revisjon, grafisk design og shippingledelse.

Gunnar Bovim har vært rektor siden 2013.

Mal:Utdypende

NTNU ble dannet i 1996, ved at seks institusjoner for forskning og høyere utdanning ble slått sammen til ett universitet.^[1] Sammenslåingen var i tråd med det KUF-oppnevnte Underdal-utvalgets anbefaling fra 1995,^[2] som Stortinget i hovedsak sluttet seg til.^[3]

De seks institusjonene som inngikk i NTNU, var:

• Vitenskapsmuseet (VM), etablert i 1767
• Norges tekniske høgskole (NTH), etablert i 1910
• Den allmennvitenskapelige høgskole (AVH), etablert i 1922
• Musikkonservatoriet i Trondheim, etablert som konservatorium i 1973
• Kunstakademiet i Trondheim (KiT), etablert som akademi i 1987
• Det medisinske fakultet (DMF), etablert i 1975

Alle disse institusjonene lå i Trondheim. Fire av dem: DMF (fra 1975), VM, NTH og AVH, utgjorde formelt Universitetet i Trondheim (UNIT), som ble etablert i 1968 gjennom et stortingsvedtak. Tanken bak vedtaket var blant annet å integrere de to høyskolene i ett universitet. Hver enhet fortsatte imidlertid å ha en stor grad av selvstyre innenfor UNIT.^[4]

I 1993 la det regjeringsoppnevnte Bernt-utvalget frem sin innstilling om universitets- og høyskolesektoren. Her ble det foreslått at UNITs spesielle organisasjonsstruktur skulle opphøre, og at høyskolenivået skulle fjernes. Dette betydde i praksis at både NTH og AVH ville slutte å eksistere som organisatoriske enheter.^[5]

I 1995 vedtok Stortinget opprettelsen av NTNU, og fra 1. januar 1996 var det nye universitetet et faktum.

I 2014 fikk de statlige høyere utdanningsinstitusjonene i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å komme med innspill til arbeidet med fremtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren.^[6] Regjeringen ønsket blant annet færre institusjoner innen sektoren.^[7] Styret ved NTNU vedtok 28. januar 2015 at de ønsket en sammenslåing med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik.^[8][9] Det endelige vedtaket om gjennomføring av fusjonen fra 2016, ble fattet av Kunnskapsdepartementet i juni 2015.^[10]

Underdal-utvalgets innstilling og Stortingets vedtak dannet inntil 2016 fundamentet for NTNUs organisering.

1. januar 2016 trådte fusjonen mellom NTNU og høyskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag offisielt i kraft, og NTNU fikk campuser i Ålesund og Gjøvik, i tillegg til i Trondheim.

Regjeringen la våren 2015 frem stortingsmeldingen Konsentrasjon for kvalitet – strukturreform i universitets- og høyskolesekstoren. I presentasjonen av meldingen skrev regjeringen.no om bakgrunnen for den: «Norge må omstille seg for å møte samfunnsendringene og for å sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden. En viktig nøkkel er økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Derfor endrer vi universitets- og høyskolesektoren og samler ressursene på færre, men sterkere institusjoner. Vi legger en struktur for morgendagens kunnskapssamfunn.»^[11]

NTNU og de tre høyskolenes begrunnelse for ønsket om en fusjon mellom akkurat disse institusjonene, ble gjengitt i en kronikk forfattet av de fire enhetenes rektorer i 2015. Der påpekte de at i Trondheim, der NTNU (1996–2015) og HiST var lokalisert, hadde de to utdanningsinstitusjonene fagmiljøer som i stor grad var innenfor felles samfunnsområder, medisin/helsevitenskap, økonomi, lærer-/lektorutdanning og teknologi. En sammenslåing ville kunne styrke den faglige kvaliteten på forskning og utdanning. Ålesund, med sine spissmiljøer innen marine og maritime områder, og Gjøvik, med spesialkompetanse innen informasjonssikkerhet og bærekraftig produksjon, ville være med på å styrke NTNUs rolle som teknologiuniversitet.^[12]

Det var både positive og negative reaksjoner på den kommende fusjonen blant de ansatte og andre kommentatorer.^{[13][14] [15][16]} og den ble vedtatt med et knappest mulig flertall i NTNUs styre. Alle de fem ansatterepresentantene stemte imot, men studentrepresentantene og de fire eksterne representantene gikk alle inn for fusjonen.^[17]

Det har vært stor mediedekning av prosessen.^[18] Ut fra artikler i avisene, og innlegg på Studenttingets nettsted,^[19] fremgår det at studentene var langt mer positive til fusjonen enn de ansatte var. Store avstander ble nevnt som en utfordring for kvaliteten i samarbeidet mellom institusjonene.^[20]

2016 er et overgangsår for NTNU. Aktiviteten ved de tre høyskolene fortsetter med små endringer, samtidig med at det arbeides på ulike områder med planer for studier, faglig og administrativ organisering – og kvalitetssikring på alle områder, slik at alt er klart 1. januar 2017.^[21]

Antall ansatte totalt pr. 2016 er rundt 6 700. Før fusjonen, i 2015, var antall ansatte ved NTNU rundt 5 300. Av disse var 3 167 stillinger innen undervisning, forskning og formidling, en økning fra 1 582 i 1996, da NTNU ble opprettet.^[22]

Bevilgning for 2016 tildelt fra Kunnskapsdepartementet utgjør 5,91 milliarder kroner, av dette er 4,3 milliarder til virksomheten som tidligere var NTNU, 1,03 milliarder tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag, 313 millioner tidligere Høgskolen i Gjøvik og 265 millioner tidligere Høgskolen i Ålesund. Samlede tildelte midler er 5,3 % høyere enn for 2015.^[23]

2016 vil være et overgangsår også når det gjelder NTNUs ledelse.

NTNUs organisering er hjemlet i universitets- og høyskoleloven. Det øverste organet er styret, som består av 11 medlemmer.^[24] Rektor rapporterer til styret og er styrets sekretær. Svein Richard Brandtzæg har vært styreleder siden 1. januar 2014.^[25]

24. november 2015 møttes NTNUs nye styre for første gang. Det var da utvidet med ett styremedlem fra hver av de tre fusjonerende høyskolene, og en ekstern representant utpekt av Kunnskapsdepartementet. Denne representanten er også fra Høgskolen i Ålesund. Dette styret skal bare sitte frem til 2017. Da blir det nytt valg, og tallet på representanter skal tilbake til elleve.^[26]

Rektor er daglig leder for NTNUs faglige og administrative virksomhet. NTNUs rektor er ansatt av styret, ikke valgt.^[27] Dette er et resultat av styrets vedtak fra 2003 om å innføre «enhetlig ledelse» ved universitetet.^[28]

Rektoratet har fire prorektorer: Prorektor for forskning, prorektor for utdanning, prorektor for nyskaping og prorektor for faglig integrasjon.^[29] Prorektor for forskning er rektors stedfortreder. I rektoratet inngår også økonomi- og eiendomsdirektør, organisasjonsdirektør og viserektorene ved NTNU i Gjøvik og Ålesund. Prorektorer og direktører er ansatt, ikke valgt. De ansettes for en fireårsperiode.^[30]

I overgangsåret 2016 vil disse ordningene gjelde: Ledere på alle nivåer i NTNU skal fortsette. For høyskolene blir det noen særskilte ordninger: NTNU i Gjøvik og i Ålesund vil ha en stedlig leder, med stillingsbenevnelse viserektor, og ansvar for faglig og administrativ virksomhet på stedet. For Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) er det vedtatt en annen løsning. Virksomheten vil allerede fra årsskiftet 2015/2016 være sterkt integrert i NTNU, og det er dermed ikke behov for en lokal ledelse ved HiST.^[31] Rektor ved HiST er ansatt av NTNUs styre som prorektor for faglig integrasjon i 2016.^[32]

Generelt skal NTNU omtales som «NTNU». Men ved behov for benevnelse av geografisk lokasjon skal det skrives for eksempel «NTNU i Gjøvik» og «NTNU i Ålesund»

NTNUs styre vedtok 15. februar 2016 å gå inn for en ordning med åtte fakulteter fra og med 2017.^[33]

I 2016 vil NTNU bestå av 11 fakulteter og åtte avdelinger. Fakultetene ved HiST videreføres som nye fakulteter ved NTNU. Studie- og forskningsenhetene ved de to andre høyskolene videreføres som avdelinger:

NTNU i Trondheim (2016):

• Det humanistiske fakultet
• Det medisinske fakultet
• Fakultet for arkitektur og billedkunst
• Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk
• Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi
• Fakultet for naturvitenskap og teknologi
• Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse
• Fakultet for helse- og sosialvitenskap (tidligere HiST)
• Fakultet for lærer- og tolkeutdanning (tidligere HiST)
• Fakultet for teknologi (tidligere HiST)
• Handelshøyskolen i Trondheim (tidligere HiST)

NTNU i Gjøvik (2016):

• Avdeling for helse, omsorg og sykepleie
• Avdeling for informatikk og medieteknikk
• Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse

NTNU i Ålesund (2016):

• Avdeling for internasjonal business
• Avdeling for ingeniør- og realfag
• Avdeling for maritim teknologi og operasjoner
• Avdeling for biologiske fag
• Avdeling for helsefag

Vitenskapsmuseet er en egen enhet ved universitetet, direkte underlagt universitetsstyret på samme måte som et fakultet. Museets historie kan føres tilbake til 1767, da Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) ble stiftet. I 1926 ble DKNVS delt i et akademi og et museum, og DKNVS Museet har fra den tid fungert som en egen enhet. Ved etableringen av Universitetet i Trondheim i 1968 ble museet en del av universitetet. Da NTNU ble opprettet, ved omorganiseringen av universitetet i 1996, fikk museet navnet NTNU Vitenskapsmuseet.

NTNU Universitetsbiblioteket har røtter tilbake til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek fra 1768 og er dermed Norges eldste vitenskapelige bibliotek. Biblioteket har filialer ved alle NTNUs campuser, i alt 17 bibliotek. I tillegg til å tilby lokaler og fysiske samlinger, gir biblioteket kurs og tilgang til elektroniske fulltekstbøker og -tidsskrifter.

Andre enheter som er underlagt NTNUs administrasjon er Artsdatabanken, BIBSYS, Matematikksenteret og RENATEsenteret – Nasjonalt senter for realfagsrekruttering.

Ifølge universitets- og høyskoleloven skal NTNU, som de øvrige norske universitetene og høyskolene, tilby «høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå». I vårsemesteret 2016 har NTNU rundt 400 studieprogrammer innenfor 13 utdanningsområder, fordelt på tre forskjellige byer: Gjøvik, Ålesund og Trondheim.^[34]

Etter fusjonen er antall studenter rundt 39 000, og NTNU er dermed blitt Norges største universitet, foran Universitetet i Oslo, som har rundt 27 000 studenter og 6 000 ansatte.^[35]

NTNU skiller seg fra de andre norske universitetene ved at det har en teknologisk/naturvitenskapelig profil.

NTNU har også de tradisjonelle universitetsfagene innen humaniora og samfunnsvitenskap, i tillegg til profesjonsutdanning innen arkitektur, billedkunst, medisin, musikk, psykologi, shippingledelse, helse- og sosialfag, økonomi og administrasjon samt lærerutdanning.^[36]

Studieprogrammene omfatter i tillegg informasjonsteknologi og informatikk, matematikk og naturfag, idrettsfag, samfunnsfag og psykologi, språk og litteratur, mediefag og kommunikasjon, estetiske fag, historie, religion, kultur- og idéfag og pedagogiske fag.

På grunn av den store bredden i de 400 studieprogrammene, fra ingeniørfag via jazzmusiker- og billedkunstner-utdanning, og andre profesjonsutdanninger, til tradisjonelle universitetsfag, varierer opptakskravene, men som ved andre norske universitet kreves generell studiekompetanse,^[37] bortsett fra for billedkunstutdanningen ved Kunstakademiet i Trondheim.^[38] Studieforløpene er også svært ulike, noen studier baserer seg i stor grad på fremføringer og prosjektarbeider (som musikk, drama, billedkunst, arkitektur), mens andre i stor grad har tradisjonelle forelesninger og eksamener, i tillegg til laboratorie-, prosjekt- og andre innleveringsoppgaver og øvninger (som sivilingeniør-studiet). Enkelte fagområder tilbyr årsstudier (som afrikastudier), andre har videreutdanning lavere grad (som akuttsykepleie), mens nærmere 30 studieprogram tilbyr fem- eller seks-årige studier frem til mastergrad.^[39]

I utgangspunktet er alle studiene adgangsbegrenset. NTNUs styre vedtar hvert år opptaksrammer for de enkelte studier.^[40]

I 2013 utviklet NTNU et nytt kvalitetssikringssystem for utdanningen ved universitetet. Systemet beskriver mål for kvalitetssikringsarbeidet og definerer roller, ansvar, oppgaver og oppfølgingsprosesser.^[41] Kvalitetssikringssystemet ble våren 2014 godkjent av NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, som kontrollerer kvaliteten på norske høyere utdanningsinstitusjoner.^[42]

Eksperter i team

Eksperter i team (EiT) er et fellesemne på masternivå, der studenter fra ulike fagprogrammer samarbeider i et prosjektarbeid. Bakgrunnen for EiT var at Virksomhetskomiteen ved NTH i 1990-årene hadde foretatt en undersøkelse blant tidligere studenter (uteksaminert de siste tjue årene); næringslivsledere; fagmiljøene og studentutvalget ved NTH, for å kartlegge hva som burde inngå i en ny, femårig sivilingeniørutdanning. Fra flere hold kom ønsket om tverrfaglig prosjektarbeid. NTNUs tverrfaglige profil gjorde at forholdene lå godt til rette for dette, og i 2001 ble emnet Eksperter i Team opprettet.^[43]

Entreprenørskolen

Entreprenørskolen er et toårig masterstudium der studenter med bakgrunn fra ingeniørfag, realfag og samfunnsvitenskapelige fag kan kommersialisere egne forretningsideer. En gruppe studenter med forskjellig bakgrunn arbeider sammen for å utvikle ideene.^[44]

NTNU Videre

Universitets- og høyskoleloven krever at universitetene tilbyr etter- og videreutdanning innen institusjonens virkeområde.^[45] Ved NTNU er dette organisert under enheten NTNU Videre.^[46]

Kjønnsfordelingen totalt sett ved NTNU er ganske jevn. Det er de tekniske fagene, ingeniørfagene, som er klart mannsdominert, både når det gjelder vitenskapelig ansatte og studenter. Humaniora, samfunnsvitenskap og medisin har omtrent 60 % kvinnelige studenter (2010-tall). Statistikken viser at kvinneandelen øker også innen teknologiske fag. I 1998 hadde for eksempel Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon ti prosent kvinnelige studenter. I 2001 var tallet steget til nesten 20 %.^[47] En av årsakene til denne økningen er NTNUs bevisste satsning på å øke kvinneandelen innen teknologifagene, blant annet gjennom prosjekter som «Jentedagen»,^[48] for jenter på videregående skole, og «Jenteprosjektet Ada», der det blir lagt vekt på å rekruttere og beholde kvinnelige studenter innen IKT-fag.^[49] «Jenteprosjektet Ada» er en videreføring og utvidelse av «Jenter og data», som kun omfattet datateknikk og kommunikasjonsteknologi.^[50]

Forskning foregår som del av den løpende virksomheten ved fakultetene og Vitenskapsmuseet^[51]; gjennom forskningsprosjekter, forskningsprogram og ved egne forskningssentre.^[52]

Alle fakulteter har flere laboratorier. I alt finnes det over 100 laboratorier ved hele NTNU.^[53] De fleste brukes både til forskning og undervisning. FF «Gunnerus» er NTNUs forskningsfartøy.

NTNUs tre muliggjørende teknologier i 2011–2020 er bioteknologi, IKT og nanoteknologi.^[54] Muliggjørende teknologier er tverrfaglig basert grunnlagsforskning, og bidrar til å utvikle nye næringer, produkter og løsninger innen de fleste samfunnsområder.

NTNU har fire tematiske satsingsområder for forskning i 2014–2023: NTNU Bærekraft, NTNU Energi, NTNU Havrom og NTNU Helse.^[55] Satsingsområdene er valgt ut på grunnlag av samfunnsrelevans, faglig kvalitet og potensial for tverrfaglig samarbeid. Satsingsområdene har egne ledere og drives ved vertsfakulteter.

NTNU Toppforskning er en satsing for å utvikle eliteforskere og forskningsmiljøer i internasjonal klasse. Satsingen ble lansert i 2013, og omfatter flere etablerte og nye tiltak. Etablerte tiltak er finansiert eksternt av Norges forskningsråd, EU og private aktører. Nyere tiltak er prioritert og finansiert av NTNUs egne midler.^[56]

Stjerneprogrammet er en satsing på unge forskere som har utmerket seg internasjonalt innen flere fagfelt.^[57] Ved hjelp av mentorer, opphold i utlandet, penger og talentutvikling gjennom Olympiatoppen, er målet at forskerne skal hevde seg i internasjonal forskning.^[58]

NTNU deltar i flere prosjekter i EUs rammeprogram Horisont 2020^[59] og EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling.^[60] Flere forskere ved NTNU har mottatt grunnforskningsbevilgning fra Det europeiske forskningsråd (ERC).^[61][62]

Med formål internasjonalt samarbeid om forskning, og større andel i EUs forskningsprogrammer, har NTNU åpnet kontor i Brussel, sammen med SINTEF og Universitetet i Bergen.«^[63]»

Noen av forskningssentrene ved NTNU hører inn under Norges forskningsråds senterordninger. NTNU er vertskap for flere av disse. Norges forskningsråd ordning med Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) skal styrke innovasjon gjennom langsiktig forskning der bedrifter og fremstående forskningsmiljøer samarbeider om forskning og utvikling (FoU).^[64] NTNU er pr. 2015 vertskap for seks SFI og partner i ni.^[65] Forskningsrådet peker også ut forskningsmiljøer som får status som Senter for fremragende forskning (SFF), og gode økonomiske betingelser for å forske i verdensklasse i ti år.^[66] NTNU er pr. 2015 vertskap for fire SFF og partner i tre.^[67] Norges forskningsråds ordning med Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) skal yte forskningsinnsats for å løse utfordringer innen energi og miljø. Sentrene har samfunnsvitenskapelig tilnærming til energipolitiske utfordringer.^[68] NTNU er pr. 2015 vertskap for to FME og partner i fem.^[69]

NTNU har et Kavli-institutt (Kavli Institute for Systems Neuroscience) som drives sammen med Senter for nevrale nettverk. Edvard Moser leder Kavli-instituttet.

NTNU har to KG Jebsen-sentre innen medisinsk forskning:

• Cardiac Exercise Research Group (CERG), KG Jebsen Senter for hjertetrening, forsker på effekter fysisk trening har på hjertet, blodårer og skjelettmuskulatur for å forebygge og behandle hjerte- og karsykdommer.^[70] CERG har utviklet kondiskalkulator (VO2 max kalkulator)^[71] og makspulskalkulator (HF max kalkulator)^[72].
• KG Jebsen senter for myelomforskning arbeider for å identifisere undergrupper av myelompasienter (pasienter med «benmargskreft») for å tilby bedre behandling, og studerer kreftceller i mikromiljøet i kroppen.^[73]

NTNUs Onsager Fellowship rekrutterer unge, internasjonalt kjente forskere for å styrke universitetets fagmiljø.^[74]

NTNU er vertskap for ECCSEL, et europeisk forskningssamarbeid og en europeisk laboratorieinfrastruktur innen fangst, transport og lagring av karbondioksid (CO₂).^[77] Regjeringen bevilget 100 millioner kroner til NTNU og ECCSEL i tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2014.^[78]

NTNU samarbeider med rundt 200 universiteter i verden om forskning og utdanning. Prioriterte områder er EU, USA, Kina og Japan. NTNUs forskningssamarbeid og nettverk internasjonalt er innen energi og petroleum, ressurser og miljø, globalisering, informasjon og kommunikasjonsteknologi, marin og maritim forskning, materialer, medisinsk teknologi og nord-sør.

Tverrfaglige NTNU NanoLab^[79] samler forskere innen nanoteknologi/nanovitenskap og leder NorFab – Norwegian Micro- and Nanofabrication Factory^[80].

Geminisentrene er et samarbeid mellom NTNU, SINTEF og Universitetet i Oslo om å bygge større fagmiljøer på tvers av organisatoriske grenser innen ulike fagområder^[81]

Gassteknisk senter er et senter for gassteknisk undervisning, forskning, utvikling og innovasjon som NTNU og SINTEF samarbeider om.^[82]

Prosjekt Norge – Norsk senter for prosjektrettet virksomhet^[83] er et samlingssted for kompetanseutvikling innen prosjektarbeid som samler næringsliv, forvaltning, forskning, utdanning og organisasjoner. NTNU er førende akademisk partner i Prosjekt Norge.^[84]

NTNU har flere samarbeidspartnere innen forskning, utdanning og innovasjon: SINTEF, St. Olavs hospital, NTNU Samfunnsforskning AS, Norsk senter for bygdeforskning, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 1 2 3), Innovasjonssenteret Gløshaugen^[85], Matematikksenteret, Nasjonalt senter for realfagrekruttering, NTNU TTO Technology Transfer AS^[86], NTNU Discovery^[87], Verdi NTNU, Trådløse Trondheim og Olympiatoppen Midt-Norge.

NTNU samarbeider om forskning og utviklingsarbeid med universitetsskolene Charlottenlund Videregående Skole og Charlottenlund Ungdomsskole i Trondheim.^[88]

NTNU har omlag 2500 ph.d.-avtaler (doktorgradsavtaler). Forskerutdanningen er normert til tre år. Det er også vanlig med et fjerde år der kandidaten underviser. Kandidatene bidrar i stor grad til forskningen ved NTNU. Utdanningen er internasjonalt rettet og det er mulig å gjennomføre deler av studiet i utlandet.

Forskerutdanningen foregår også gjennom nasjonale forskerskoler utpekt av Norges forskningsråd.^[89] NTNU er ansvarlig for, eller partner i, flere av forskerskolene.^[90]

Antall avlagte ph.d.grader har fra 2005 vært over 200 pr. år. I 2015 var tallet 339, mot 134 ved slutten av NTNUs første studieår,1996/-97. Det er teknologifagene som har flest avlagte doktorgrader, 185 i 2015 (134 i -96/-97). Medisin har nest høyeste tall, med rundt 20 fra og med 2000. I 2015: 62 (7 i -96/-97). Profesjonsfagene ligger, rimeligvis, lavest når det gjelder ph.d.grader. Arkitekt- og psykologutdanningen ligger på rundt 5 pr. år. Musikk- og kunststudentene har mulighet til å ta en utdanning i kunstnerisk utviklingsarbeid, som sidestilles med forskning, selv om det foreløpig ikke fører til en ph.d.grad.^[91]

Universitetsloven^[92] sidestiller kunstnerisk utviklingsarbeid med forskning.

«Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet.»^[93]

For arkitekter vil kunstnerisk virksomhet oftest være arkitekturfaglig praksis, og ved Fakultet for arkitektur brukes begrepet «kunstnerisk og arkitektonisk utviklingsarbeid».^[94]

I 2003 ble det nasjonale Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) startet, med et overordnet ansvar for å stimulere og fokusere på kunstnerisk utviklingsarbeid i Norge. Programmet består av to deler: stipendiatprogrammet og prosjektprogrammet.^[95]

Stipendiatprogrammet

Programmet startet i 2003, og er en parallell til forskerutdanningene.^[96] Det er organisert som de akademiske doktorgradsprogrammene, og skal føre frem til kompetanse som førsteamanuensis. Deltagerne i programmet får arbeide med kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå. Ved NTNU kan både kunstnere, arkitekter og musikere søke om opptak.^[97]

Pr. 2016 fører ikke stipendprogrammet frem til noen grad, men Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid anbefaler nå, etter 20 års erfaring med programmet, at det videreutvikles til et doktorgradsprogram, som skal føre frem til en ph.d.-grad.^[98]

Prosjektprogrammet

Dette programmet startet i 2010 og skal dele ut midler til kunstnerisk utviklingsarbeid som utføres av ansatte ved høyere kunstutdanningsinstitusjoner. Ved NTNU er flere prosjekter tildelt midler siden første tildeling i 2011.^[99]

Innovasjon og gründerhjelp ved NTNU omfatter entreprenørskap i utdanning og forskning, hjelp og startstøtte til studenter og ansatte med å utvikle ideer og skape bedrifter, og tilbud til næringslivet om ekspertise, rekruttering av studenter, samarbeid om forskning, studentoppgaver og doktoravhandlinger, etter- og videreutdanning i bedriften og salg av teknologi og laboratorietjenester.

Kompetansesenteret IPiN Intellectuell Property Institute of Norway^[100] arbeider for å sikre immaterielle verdier og intellektuelle rettigheter (IP).^[101]

TTO Technology Transfer Office tilrettelegger blant annet for policy, rettigheter og kontrakter.^[102]

Mange norske bedrifter^[103] springer ut fra NTNUs og SINTEFs forsknings- og innovasjonsmiljø.^[104] I nyere tid har blant andre den forsknings- og spillbaserte læringsplattformen Kahoot! gjort suksess.^[105]

Som tredje universitet i verden har NTNU inngått samarbeidsavtale med CERN.^[106]

Universitetene publiserer artikler og andre publikasjoner om forskning beregnet på fagmiljøer ved og utenfor institusjonen. I 2008 bestemte rektor at NTNU skulle ha et institusjonelt arkiv, der dokumentasjon av den vitenskapelige produksjonen ved institusjonen skulle lagres i et fulltekstarkiv. Hensikten er at mest mulig av materialet skal være tilgjengelig både nasjonalt og internasjonalt.^[107] NTNU Universitetsbiblioteket har systemansvar for det elektroniske arkivet, DiVA.^[108]

NTNU har lansert sin egen publiseringspolitikk for 2014–2020.^[109] For å øke åpen publisering (Open access (OA))^[110], har NTNU også opprettet et publiseringsfond.^[111] Universitetsbiblioteket har etablert tjenesten NTNU Open Access Journals for forskere og fagmiljøer som ønsker å starte opp fagfellevurderte OA-tidsskrifter.^[112] Fra juni 2014 krever Forskningsrådet åpen tilgang til alle vitenskapelige artikler der forskningen helt eller delvis er finansiert av Forskningsrådet.^[113] EUs Horizon 2020-program krever OA for all forskning som finansieres av rammeprogrammet 2014–2020.^[114]

Samfunnsoppdraget omfatter også formidling av nyheter til allmennheten om institusjonen og om forskningsprosjekter og forskningsresultater. Nettavisen Universitetsavisa, som ble opprettet i 1991, gir ut nyheter om NTNU. I perioden 1996–vår 2002 ble Universitetsavisa utgitt både i trykt og digital utgave. Fra høsten 2002 publiseres den bare digitalt.

NTNU og SINTEF publiserer forskningsprosjekter og forskningsresultater i det populærvitenskapelige forskningsmagasinet GEMINI. Gemini kom ut som avis 1987–1993 og som trykt magasin og digital magasinutgave i 1993. I mars 2013 ble det digitale magasinet erstattet av daglige nettbaserte nyheter parallelt med det trykte magasinet.^[115]

NTNU er rangert slik på internasjonale rangeringslister:

Rangeringens navn	2015	2014	2013	2012	2011	2010	2009	2008	2007	2006	2005	2004	2003
Academic Ranking of World Universities[116]	101-150	201-300	201-300	201-200	201-300	201-300	201-302	201-302	203-304	201-300	203-300	302-403	301-400
CWTS Leiden Ranking[117]	303	331	287	240 (2011/2012)	•	•	•	•	•	•	•	•	•
THE World University Rankings[118]		251-275	251-275	251-275	251-275	•	•	•	•	•	•	•	•
THE-QS World University Rankings / QS World University Rankings[119]		246	251	289	266	237	270	328	301	•	•	•	•
Webometrics[120]	174	133	110	72	116	49/61	54	•	•	•	•	•	•

• = Undersøkelsen ikke utført dette året.

Siden NTNU ble opprettet har følgende vært rektor:

• Karsten Jakobsen 1996 (i overgangsfasen, ved etableringen av NTNU)
• Emil Spjøtvoll 1996 til 2001
• Eivind Hiis Hauge 1. januar 2002 t.o.m. 31. juli 2005
• Torbjørn Digernes 1. august 2005 t.o.m. 31. juli 2013. Digernes var den første NTNU-rektor som ble ansatt, ikke valgt.
• Gunnar Bovim 1. august 2013 til d.d.

I 2014 gikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin til to NTNU-forskere og deres mentor John Michael O'Keefe ved University College London. Dette er første gang denne prisen er gitt til nordmenn. I alt fem nobelprisvinnere har, eller har hatt, tilknytning til NTNU og den tidligere enheten NTH:

• May-Britt Moser (Nobelprisen i fysiologi eller medisin, 2014)
• Edvard Moser (Nobelprisen i fysiologi eller medisin, 2014)
• John Michael O'Keefe (Nobelprisen i fysiologi eller medisin, 2014) , professor II ved NTNU fra 2015.^[121]
• Ivar Giæver (Nobelprisen i fysikk, 1973), utdannet siv.ing. fra NTH i 1952
• Lars Onsager (Nobelprisen i kjemi, 1968), utdannet siv.ing. fra NTH i 1925

Mal:Se også Siden opprettelsen i 1996 er det årlig, bortsett fra i 1999, utnevnt æresdoktorer ved NTNU. Før den tid kunne det, ved UNiT og de tidligere enhetene, gå flere år mellom hver utnevnelse. Den første tildelingen av æresdoktorater skjedde i 1935, etter at det ved kgl.res. 31. mai 1935 ble gitt anledning til å utnevne æresdoktorer ved NTH.^[122]

I 2006 ble NTNU Alumni stiftet, primært som møtested og faglig nettverk for tidligere studenter og ansatte fra NTNU og NTNUs forløpere.^[123] Nettverket er nå åpent både for ansatte, studenter og tidligere NTNU-ere. I 2014 var medlemstallet rundt 30 000.

Mal:Utdypende

NTNU har valgt å bruke begrepet «campus» også der undervisning og forskning foregår i bare én bygning, eller i deler av en bygning.^[124]

NTNU har pr. 1. januar 2016 virksomhet på flere steder i og utenfor Trondheim:^[125]

• Dragvoll: Hovedcampus for humaniora og samfunnsvitenskap

• Elgeseter: Handelshøyskolen i Sør-Trøndelag (tidligere HiST)

• Gløshaugen: I hovedsak med arkitektur-, design- og teknologifag.

• Kalvskinnet: NTNU Vitenskapsmuseet og Gunnerusbiblioteket.

• Kunstakademiet, Innherredsveien: Kunstakademiet.

• Moholt: Program for lærerutdanning

• Olavskvartalet: institutt for musikk, konservatorieutdanningen

• Rotvoll: Fakultet for lærer- og tolkeutdanning (tidligere HiST)

• Tunga: helsevitenskap, anvendt sosialvitenskap, sykepleievitenskap, matteknologi (tidligere HiST)

• Tyholt: marin teknikk

• Øya: helsefag og medisin. Universitetssykehuset St. Olavs hospital

Fra 2016 har universitetet også campuser på Øst- og Vestlandet:

• NTNU i Gjøvik: sykepleie- og helsefag, omsorgsforskning, informasjonssikkerhet, økonomi, teknologifag og ledelse
• NTNU i Ålesund: internasjonal business, ingeniør- og realfag, maritim teknologi og operasjoner, biologiska fag og helsefag

De to største campusene i Trondheim er Gløshaugen og Dragvoll. NTNU har i flere runder vurdert muligheten av å samle disse fagmiljøene på og i nær tilknytning til Gløshaugen, blant annet på grunn av plassmangel på Dragvoll. Kunnskapsdepartementet satte i 2013 i gang arbeidet med en konseptvalgutredning (KVU) for fremtidig lokalisering av NTNU.^[126] Parallelt med dette arbeidet igangsatte rektor NTNUs visjonsprosjekt, med mandat å utarbeide visjoner for campusutvikling for hele NTNU i et 50-årsperspektiv.^[127] Rapportene fra begge gruppene ble fremlagt i 2014. Begge rapportene anbefalte en tettere samling av campusene, mer eller mindre integrert i byen. Et enstemmig NTNU-styre sluttet seg til anbefalingen i visjonsrapporten. Konseptvalgutredningen gjennomgikk deretter en ekstern kvalitetssikring (KS1).

Det viste seg at det ikke fantes godt nok grunnlag til å anbefale noen av løsningene i Rambølls konseptvalgutredning fra 2014. De eksterne kvalitetssikrerne, Møreforskning AS og konsulentselskapet Metier AS, kom våren 2015 med en tilleggsrapport, som inneholdt flere innsigelser mot planene i KVU. NTNUs planlagte fusjon med høyskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik vil dessuten « …påvirke campusplanene i Trondheim i større grad enn det som er behandlet i KVUen, og den videre planleggingen må ta hensyn til dette», het det i utredningen fra Møreforskning og Metier.^[128]

I august 2015 leverte Møreforskning Molde og Metier sin endelige kvalitetssikringsrapport til Kunnskapsdepartementet. De konkluderte med at en samlet campusløsning var mest samfunnsøkonomisk lønnsomt, og mest hensiktsmessig sett i lys av fusjonen med høyskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik.^[129]

I september 2015 kunngjorde regjeringen at de gikk inn for en samling av NTNUs aktivitet i Trondheim på og omkring Gløshaugen.^[130]

Noen av NTNUs bygninger

• 
  NTNU i Ålesund
  1999, arkitekt: Slyngstad Aamlid
• 
  Dragvoll, Tr.heim
  1993, arkitekt: Henning Larsen
• 
  Lerchendal gård, Tr.heim
  1761
• 
  Realfagbygget, Tr.heim
  2000, arkitekt: Narud Stokke Wiig
• 
  NTNU i Gjøvik
  2006, arkitekt: Futhark arkitekter

I 2014 initierte studentsamskipnadene i Oslo, Bergen og Trondheim en omfattende undersøkelse for å kartlegge studenters helse og trivsel, SHoT 2014. I undersøkelsen utmerket NTNU seg, sammen med NMBU og HiSF, med spesielt godt studentmiljø.^[131] Studentmiljøet omfattet i undersøkelsen studentenes nærmiljø, omgivelsene de lever i og identifiserer seg med.

Det organiserte studentlivet omfatter både sosiale og kulturelle organisasjoner og studentenes deltagelse i utvikling av NTNU.

Studentdemokratiet ved NTNU er organisert med tillitsvalgte i ulike råd og organer. De viktigste er studentrådene, Studenttinget og Velferdstinget.^[132]

Studentene har to representanter i NTNUs styre.

Studentene i de tre byene har egne møtelokaler: «Huset» i Gjøvik; «Banken Studenthus» i Ålesund og Studentersamfundet i Trondhjem, eller «Samfundet». Alle steder arrangerer kulturarrangementer og konserter, i tillegg til at de er utesteder. Det største kulturarrangementet er UKA, som arrangeres i Trondheim annethvert år.

Samfundet har også egen radio- og TV-kanal og er deleier i studentavisen Under Dusken, som ble utgitt første gang i 1914. Avisa utgis annenhver uke gjennom studieåret.

NTNUI er Norges største idrettsforening, med mer enn 12 000 medlemmer.^[133] Forgjengeren, Norges Tekniske Høgskoles Idrettsforening (NTHI), ble stiftet allerede i NTHs første år, 1910.

Linjeforeningene ved NTNU er knyttet til de ulike studieretningene. Formålet med foreningene er å tilby et sosialt fellesskap, og i varierende grad også å ha et faglig program, som gjesteforelesninger, kurs og kontakt med bedrifter.

• Studenttinget NTNU
• Liste over bygningene på campus NTNU Gløshaugen
• Sivilingeniør

1. ↑ Rabben, Magne B. (2010) 1996 - NTNU blir etablert
2. ↑ Underdal-utvalgets rapport, NOU 1995:28
3. ↑ St meld nr 24 (1995–96)
4. ↑ Brandt og Nordal, s. 22
5. ↑ fra NTNUs informasjon om opprettelsen av NTNU
6. ↑ Brevet fra KD, med beskrivelse av oppdraget
7. ↑ Rektoratets blogg NTNU
8. ↑ NTNU blir landets største universitet
9. ↑ NTNU-styret vedtok fusjon med de tre høyskolene
10. ↑ Regjeringens omtale av fusjonen, Kgl. res. 19. juni 2015
11. ↑ Meld. St. 18 (2014–2015). Tilrådingen til Stortinget fra Kunnskapsdepartementet ble vedtatt i statsråd samme dag
12. ↑ Bovim, Gunnar; Helge Klungland; Marianne Synnes; Jørn Wroldsen (4. mars 2015) «Fusjonerer for å bli fremragende sammen». I: Adresseavisen
13. ↑ Jones, Hanna Maria (15. juni 2015) «På vei inn i fusjonen». HiST.no
14. ↑ Landsverk, Johanne (1. oktober 2015) «- Fusjonen vil gje betre bibliotektenester». I: Forskerforum
15. ↑ Risa, Øystein og Øystein Moen (27. mai 2015) «Mange mot fusjon – mangler tillit». I: Universitetsavisa
16. ↑ Mikkelsen, Solveig (16. oktober 2015) «NTNUs tidligere styreleder tror fusjonen vil redusere kvaliteten» . I: Universitetsavisa
17. ↑ Kristiansen, Kai og Svein I. Meland (28. januar 2015) NTNU-styret vedtok fusjon med de tre høyskolene I: Adresseavisen
18. ↑ NTNUs lenkeliste til eksterne mediers dekning av fusjonsprosessen
19. ↑ Landsem, Elise (6. februar 2015) Fusjon for fremtiden. På Studenttinget.no
20. ↑ Jor, Eira L. (29. januar 2015) «Studenter både skeptiske og begeistret for fusjon». I: Khrono
21. ↑ Tidsplan for fusjonen
22. ↑ Tall fra DBH, Database for høgre utdanning. Lenken går til DBHs «forside»
23. ↑ Om: Årsplan for 2016, samt langtidsutsikter 2017-2019. Notat fra rektor til styret, 12. november 2015, side 9. NTNUs hjemmeside. (besøkt 20. februar 2016)
24. ↑ §9-3 om styrets sammensetning: «Styret har elleve medlemmer og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Hvis rektor er valgt etter § 10-1, er rektor styrets leder. Hvis rektor er ansatt etter § 10-4, erstattes rektor av ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, og departementet utpeker ett av de eksterne medlemmene til å være styrets leder.»]
25. ↑ KDs informasjon om utnevnelsen
26. ↑ Meland, Svein Inge (25. november 2015) «Sunnmøringene best ut i nytt NTNU-styre»: I: Adresseavisen, s. 8
27. ↑ NTNUs informasjon om ansettelsen av Bovim.
28. ↑ Notat om arbeidet med enhetlig ledelse
29. ↑ Rektors sentrale lederteam
30. ↑ Protokoll fra møte tirsdag 19. mars 2013. NTNU
31. ↑ Notat fra Rektor til Styret
32. ↑ Prorektors NTNU-side
33. ↑ Oksholen, Tore (15. februar 2016) «Rektors forslag vedtatt, men vernepleierne flyttes». I: Universitetsavisa
34. ↑ oversikt over NTNUs studieprogram
35. ↑ Tall og fakta om UiO
36. ↑ NTNUs utdanningsområder
37. ↑ Enkelte studier har tilleggskrav, for eksempel om realfag
38. ↑ om billedkunststudiene ved NTNU
39. ↑ Masterprogram (5- og 6-årige) ved NTNU
40. ↑ Eksempel på styrets behandling av opptaksrammer. (studieåret 2016/17)
41. ↑ NTNUs nettsted for kvalitetssikringssystemet
42. ↑ NOKUT-rapporten om NTNUs kvalitetssikringssystem
43. ↑ Brandt og Nordal, s. 442
44. ↑ NTNUs informasjon om Entreprenørskolen
45. ↑ Universitetsloven § 1-3 i)
46. ↑ NTNU Videres nettsted
47. ↑ Brandt og Nordal, s. 475
48. ↑ NTNUs informasjon om Jentedagen 2016
49. ↑ Nettsted for «Jenteprosjektet Ada»
50. ↑ Brosjyre for «Jenter og data»
51. ↑ Vitenskapsmuseets forskning
52. ↑ NTNUs forskning
53. ↑ NTNUs oversikt over laboratorier
54. ↑ NTNUs nettsted for muliggjørende teknologier
55. ↑ NTNU tematiske satsingsområder
56. ↑ NTNU Toppforsknings nettsted
57. ↑ Stjerneprogrammet NTNU
58. ↑ NTNU bygger stjernelag, Universitetsavisa 26. mars 2014
59. ↑ EUs rammeprogram Horisont 2020
60. ↑ NTNUs prosjekter i EUs rammeprogram Horisont 2020 og 7. rammeprogram
61. ↑ NTNU-forskere som har fått stipend fra ERC
62. ↑ Det europeiske forskningsrådet (ERC)
63. ↑ «NTNU på plass i Brussel», Adresseavisen (23. september 2015)
64. ↑ Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Norges forskningsråd
65. ↑ NTNUs oversikt over SFI
66. ↑ Sentre for fremragende forskning (SFF), Norges forskningsråd
67. ↑ NTNUs oversikt over SFF
68. ↑ Forskningssentre for miljøvennlig energi, Norges forskningsråd
69. ↑ NTNUs oversikt over FME
70. ↑ KG Jebsen senter for hjertetrening, NTNU
71. ↑ Kondiskalkulator, CERG
72. ↑ [1]
73. ↑ KG Jebsen senter for myelomforskning, NTNU
74. ↑ NTNU Onsager Fellowship
75. ↑ NTNU Sealabs nettsted
76. ↑ om SINTEFs miljølaboratorier i Sealab
77. ↑ ECCSEL – European Carbon dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure
78. ↑ ECCSEL får 100 mill, Universitetsavisa november 2013
79. ↑ NTNU NanoLab
80. ↑ NorFab
81. ↑ NTNUs informasjon om Geminisentrene, med liste over alle
82. ↑ Gassteknisk senter
83. ↑ Prosjekt Norge
84. ↑ Prosjekt Norge – nytt senter for prosjektrettet virksomhet på NTNU
85. ↑ Innovasjonssenteret Gløshaugen
86. ↑ NTNU TTO Technology Transfer AS
87. ↑ NTNU Discovery
88. ↑ Furberg, Kristoffer (1. september 2015) «Forskere inntar skolene». I: Universitetsavisa
89. ↑ Forskningsrådet, nasjonale forskerskoler
90. ↑ Forskerskoler NTNU samarbeider om
91. ↑ Kilde for tallene: DBH, Database for høgre utdanning. Lenken fører til DBHs forside
92. ↑ «Lov om universiteter og høyskoler». 
93. ↑ Tolkning av begrepet fra et utvalg nedsatt av Universitets- og høgskolerådet i 2006. Presentert i rapporten Vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid
94. ↑ Fakultetets omtale av begrepet
95. ↑ Regjeringens informasjon om programmet
96. ↑ Om stipendiatprogrammet
97. ↑ NTNUs innformasjon om programmet
98. ↑ Referat fra møte i UHR
99. ↑ Prosjektprogrammets oversikt over tildelinger
100. ↑ IPiN Intellectuell Property Institute of Norway
101. ↑ Næringsliv og politikk IP-rettigheter
102. ↑ TTO Technology Transfer Office
103. ↑ «Så du trodde Gerhardsen bygde landet?» Gemini, 1.juli 2007
104. ↑ Innovasjonsmiljøet ved NTNU og SINTEF
105. ↑ «Læreprogram for mobil vart Årets teknologibragd», Gemini, 4.februar 2014
106. ↑ Prorektor om samarbeidsavtale med CERN
107. ↑ Rektors notat til fakultetene om arkivet
108. ↑ Om DiVA
109. ↑ NTNUs publiseringspolitikk 2014–2020
110. ↑ Åpen publisering/Open accsess]
111. ↑ Gir millionbeløp til åpen publisering, Universitetsavisa 14.03.13
112. ↑ NTNU Open Access Journals]
113. ↑ Forskningsrådet om åpen tilgang, juni 2014]
114. ↑ [Horizon 2020 om Open Access]
115. ↑ Forskningsmagasinet Gemini
116. ↑ Academic Ranking of World Universities
117. ↑ CWTS Leiden Ranking
118. ↑ THE World University Rankings
119. ↑ QS World University Rankings, viderefører THE-QS World University Rankings fra før 2010.
120. ↑ Webometrics Ranking of World Universities
121. ↑ Normannsen, Sølvi W. (8. desember 2014). «John O´Keefe blir professor II ved NTNU». 
122. ↑ Devik (1960), s. 151
123. ↑ Ressem, Synnøve (2006) «Nettverk som lønner seg». I: Universitetsavisa, 20. oktober 2006
124. ↑ Oversikt over NTNUs campuser
125. ↑ NTNUs oversikt over campuser og andre universitetsområder
126. ↑ Konseptvalgutredningen
127. ↑ Visjonsrapportens sammendrag
128. ↑ Normannsen, Sølvi W. (6. mars 2015) «Nå sparkes arbeidet med campusløsning i gang igjen». I Universitetsavisa
129. ↑ Regjeringens omtale av rapporten, og selve rapportteksten
130. ↑ Oksholen, T. og K. Furberg (8. september 2015) «Regjeringen samler NTNU». I: Universitetsavisa.no
131. ↑ SHoT 2014, s. 7
132. ↑ Informasjon om studentråd, Studenttinget og Velferdstinget
133. ↑ Fra NTNUIs nettsted Lest 8. oktober 2014

• Brandt, Thomas og Ola Nordal (2010) Turbulens og tankekraft, historien om NTNU. Oslo, Pax. ISBN 978-82-530-3348-8
• Devik, Olaf (1960) N.T.H. femti år. Oslo, Teknisk ukeblad. (e-bok fra bokhylla.no)
• ER_NTNU, et jubileumsmagasin for alumner (2010) Les i fulltekst
• Eriksen, Randi Tyse (2013) Publisering ved NTNU 2010–2012 : analyse av vitenskapelig publisering, kunstnerisk virksomhet og formidling Les i fulltekst
• Hård, Mikael (1997) Teknologi for samfunnet : NTH i en brytningstid 1985-1995. Trondheim, NTNU. Les i fulltekst
• NOU 1995:28 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Forslag til framtidig faglig organisasjon Les i fulltekst
• NTNU 2060 : visjoner for campusutvikling Les i fulltekst
• NTNU Rapport og planer 2013–2014 Les i fulltekst
• NTNU Årsmelding 2013 Les i fulltekst
• St meld nr 24 (1995–96) Om organiseringen av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Les i fulltekst

• NTNUs nettsted
• NTNU Alumni
• NTNU – Gløshaugen i 3D
• Kunnskapskalenderen
• Liste over kjente alumner fra NTNU og NTNUs forløpere
• Tall og tidslinje for NTNU i Gjøvik, Ålesund og Trondheim fra 1760 til fusjonen i 2016

Mal:NTNU Mal:Norges universiteter

Mal:Utmerket