Melodi Grand Prix 2003: Forskjell mellom sideversjoner

'''Melodi Grand Prix 2003''' var den 41. utgaven av [[Melodi Grand Prix]], Norges nasjonale uttaking til [[Eurovision Song Contest]]. Tolv finalister deltok i finalen 1. mars 2003 som ble arrangert i [[Oslo Spektrum]] i Oslo. Vinnerlåten ble «[[I'm Not Afraid to Move on|I'm Not Afraid to Move On]]», framført av [[Jostein Hasselgård]]. Vinnerlåten er laget av [[Arve Furset]] og VJ Strøm. Hasselgård representerte Norge i den [[Eurovision Song Contest 2003|internasjonale finalen]] i [[Riga]] og kom på fjerdeplass med 123 poeng. Dette var Norges beste plassering på sju år.

Året i forveien ble det ikke arrangert noen norsk finale på grunn av Norges sisteplass i [[Eurovision Song Contest 2001|2001]]. NRK ønsket derfor å blåse nytt liv i konkurransen og arrangerte en åpen konkurranse for første gang siden [[Melodi Grand Prix 1997|1997]]. Konkurransen var åpen for alle nasjonaliteter, og rundt 450 bidrag kom inn. Av disse gikk 16 videre til en audition, og tolv bidrag endte opp i finalen lørdag [[1. mars|1.&nbsp;mars]].<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Svensker i norsk GP-finale|avis=Aftenposten|url=http://www.aftenposten.no/kultur/Svensker-i-norsk-GP-finale-566695b.html|etternavn=Utler|fornavn=Knut|dato=2003-01-21|side=12}}</ref>

Finalen gikk av stabelen i [[Oslo Spektrum]] med [[Øystein Bache]] som programleder. De fleste artistene var ukjente, men [[Elisabeth Andreassen]] var tilbake for femte gang, som en del av den norsk-svenske trioen [[Kikki, Bettan & Lotta]]. Da trioen gjorde entré, ble det piping fra deler av salen. Tv-seerne var imidlertid mer positive, og Kikki, Bettan & Lotta endte til slutt på en fjerdeplass. Alfie, kjent fra popgruppa Cape, deltok også og endte på andreplass.

Dette året droppet NRK fagjuryen, og resultatet ble for første gang avgjort fullt og helt av seernes telefon- og SMS-stemmer. Først ble de tolv finalemelodiene spilt, før publikum fikk mulighet til å stemme. Etter en halvtimes sendepause begynte del to med avstemningen for første runde. De fire best plasserte sangene gikk videre til superfinalen, og publikum fikk stemme på nytt. I den andre avstemningen telte en telefonstemme ett poeng, og NRK har holdt seg til denne ordningen siden. Til slutt vant balladen «I'm Not Afraid to Move On» med nesten 28&nbsp;000 stemmer mer enn Alfie og «One».

De fire beste låtene fra første runde gikk videre til superfinalen. Her ble låtene framført om igjen, og tv-seerne stemte på nytt. I denne stemmerunden telte hver stemme ett poeng. Poengene under tilsvarer dermed antall mottatte telefon- og SMS-stemmer.

Etter finalen var det pausenummeret som fikk mest oppmerksomhet. [[A cappella]]-gruppa [[Cheezy Keys]] stilte på scenen med et nummer der de på en humoristisk måte skulle portrettere kulturen til Latvia, vertslandet for den [[Eurovision Song Contest 2003|internasjonale finalen]]. Imidlertid brukte gruppa russiske kulturelementer som [[Balalaika|balalaikaer]], [[Kosakker|kosakkuniformer]] og [[Matrjosjka|matrjosjkadukker]] i sin opptreden. Dette vekket et voldsomt raseri og sinne i Latvia og skapte nærmest diplomatiske forviklinger mellom Norge og Latvia.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/rampelys/musikk/melodi-grand-prix-eurovision/skvaeret-opp-etter-balalaika-tabben-til-nrk/a/60195/|tittel=Skværet opp etter balalaika-tabben til NRK|besøksdato=2016-07-12|dato=2003-05-20}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Latvia raser etter GP-tabbe|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Width|fornavn=Henrik|dato=5. mars 2003|side=12}}</ref> Rasende latviere truet med å boikotte norske varer, og den latviske ambassaden sendte umiddelbart et protestbrev til NRK.<ref name=":1" /> Også den norske ambassadøren i Latvia, Jan Wessel Hegg, ble rasende: «Det er så fundamentalt galt det som ble gjort, at jeg ikke finner ord. Landet var okkupert i 50 år, og er det noe de forsøker å frigjøre seg fra, er det dette.» sa Hegg til Dagbladet.<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/kultur/2003/03/05/363158.html|tittel=Latvisk raseri mot NRK og Norge|besøksdato=2016-07-12|dato=2003-03-05|verk=www.dagbladet.no|sitat=Protestene har haglet mot Norge og NRK. Den latviske ambassaden i Oslo skrev av de var sjokkerte. Den norske ambassadøren skrev lørdag kveld umiddelbart et klagebrev til NRK. Latvias største avis, Diena, skrev i går en helsides artikkel om den nasjonale fornærmelsen av Latvia. {{!}} Den krenkende episoden inntraff som et pauseinnslag under Melodi Grand Prix på NRK på lørdag. En trupp skulle framføre et musikalsk innslag som skulle vise fram elementer av latvisk kultur. Dansere med kosakkuniformer, balalaikaer og matrjosjkadokker ble vist på scenen. Problemet er bare at dette er elementer fra russisk kultur. Russland var okkupasjonsmakten latvierne kjempet for å frigjøre seg fra i årtier.}}</ref> NRK la seg flate og beklaget pauseinnslaget, og ambassadør Hegg beklaget personlig overfor Latvias president, [[Vaira Vīķe-Freiberga]].<ref>{{Kilde avis|tittel=– Unnskyld, Latvia!|avis=Verdens Gang|url=|etternavn=Ingar Johnsrud|fornavn=Guro Hoftun Gjestad|dato=2003-03-06|side=46}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Beklager pauseflause|avis=nrk.no|url=https://www.nrk.no/kultur/beklager-pauseflause-1.532318|etternavn=Løkken og Westerfjell|fornavn=Anne Marie og Torunn P.|dato=6. mars 2003|side=}}</ref> Det latviske sinnet ga seg imidlertid raskt, og Norge fikk 7 poeng av latviske tv-seere under Eurovision-finalen i mai.

For første gang åpnet NRK opp for at utenlandske låtskrivere kunne levere inn bidrag. To av finalebidragene var signert svensker: Thomas G:son og svenskfødte Elisabeth Andreassen. NRK fortalte at de hadde fått inn bidrag fra både Sverige, Storbritannia og Danmark.<ref name=":0" /> Flere av de refuserte bidragsyterne i den åpne konkurransen samlet seg og arrangerte en alternativ konkurranse med avstemning på internett.<ref>{{Kilde avis|tittel=Grand Prix for de refuserte|avis=VG Nett|url=http://www.vg.no/rampelys/musikk/grand-prix-for-de-refuserte/a/3038249/|etternavn=|fornavn=|dato=2003-01-10|side=}}</ref>