Judas Taddeus

apostel og helgen

Judas Taddeus (gresk: Ἰούδας Ἰακώβου, Ioúdas Iakóbou) var en av Jesu tolv apostler i henhold til Det nye testamente, men hans identitet er usikker.[1] Den katolske kirken holder ham som en helgen med festdag 28. oktober og skytshelgen for de fortvilte og fortapte. Den armenske apostoliske kirke ærer Judas Taddeus sammen med apostelen Bartolomeus som sine skytshelgener. I henhold den vestlige tradisjonen dro han sammen med apostelen Simon til Persia hvor begge ble martyrer.[2] Det er antatt at relikviene til både Judas og Simon skal ha blitt fraktet til Peterskirken i Roma.[2]

Judas Taddeus
Apostelen Judas Taddeus, maleri av Anthony van Dyck, ca. 1619-1621
Fødtca. 10Rediger på Wikidata
Banias
Perserriket
Dødca. 62Rediger på Wikidata
Beirut
BeskjeftigelseBonde, misjonær Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetRomerriket
GravlagtPeterskirken

Ettersom identiteten er usikker er det ulike teorier om hvem han er. Han er tidvis identifisert med Judas, Jesu bror, men han er klart adskilt fra Judas Iskariot, disippelen som forrådte Jesus Kristus før han ble korsfestet. Den katolske forfatteren Michal Hunt har foreslått at Judas Taddeus ble kjent som Judas etter at tidlige oversettere av Det nye testamente fra gresk til engelsk forsøkte å adskille ham fra Judas Iskariot og deretter forkortet hans fornavn til engelske «Jude».[3] De fleste versjoner av Det nye testamente på andre språk enn engelsk og fransk refererer til Judas og Jude med samme navn.[4]

I moderne tid har Judas Taddeus fått betydelig popularitet som «beskytter av de håpløse saker».[5] Det hevdes at dette skyldes at i begynnelsen var det ingen som påkalte hans guddommelige beskyttelse grunnet at navnet hans lignet for mye på Judas Iskariot, «således favoriserer han selv de mest desperate situasjonene til sine klienter.»[2]

Judas er ofte avbildet med en klubbe. Han vises også ofte i ikoner med en flamme rundt hodet. Dette representerer hans nærvær i pinsen, da han mottok Den hellige ånd sammen med de andre apostlene. En annen vanlig egenskap er at Judas holder et bilde av Jesus, kjent som Mandylion. I noen tilfeller kan han bli vist med en bokrull eller en bok (Judas’ brev) eller med en snekkers gradskive eller vinkelmåler.[6]

Identitet

rediger
 
Judas Taddeus, maleri av Georges de la Tour. ca 1615-1620
 
Symbol på hans martyrdom

Judas regnes opp som en av de tolv apostlene i Evangeliet etter Lukas 6:16, Evangeliet etter Johannes 14:22 og Apostlenes gjerninger 1:3, og det er tradisjon for å regne ham som den samme Taddeus som nevnes i Evangeliet etter Matteus 10:3 og Evangeliet etter Markus 3:18, samt som Lebbeus i noe håndskrifter av Matteusevangeliet 10:3. Navnet på gresk, Ioúdas Iakobou, kan bety så vel «Judas Jakobs sønn» som «Judas Jakobs bror». På grunn av den senere tolkningen har han blitt identifisert med forfatteren til Judas brev, den korteste boken i Det nye testamentet, hvor han kaller seg «Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs bror», men forskerne heller mer og mer til den oppfatning at brevforfatteren og apostelen er to forskjellige personer, ettersom apostlene omtales i fortid.[1] Han har derfor også blitt identifisert med Judas, Jesu bror, et spørsmål som det ikke er enighet om.

Martyrium

rediger

I henhold til tradisjonen prekte han i Syria og Mesopotamia, og var deretter sammen med Simon seloten i Persia hvor de begge led martyrdøden. I henhold til armensk tradisjon led han martyrdøden en gang rundt år 65 i Beirut i Libanon sammen med Simon som han vanligvis ble forbundet med. Deres gjerninger og martyrium har blitt nedtegnet i en Simon og Judas' gjerninger som var med i samlinger av pasjoner og legender som tradisjonelt har blitt assosiert med den legendariske biskop Abdias av Babylon, og skal etter sigende ha blitt oversatt til latin av hans disippel Tropaeus Africanus, i henhold til Legenda Aurea (Den gylne legende).

En tid etter hans død ble Judas' lik fraktet fra Beirut til Roma og plassert i en krypt i Peterskirken hvor den ble besøkt av mange hengivne. I henhold til populær tradisjon er levningene av den hellige Judas blitt bevart i et armensk kloster på en øy i den nordlige delen av innsjøen Issyk-Kul i Kirgisistan, i det minste fram til midten av 1400-tallet. Senere legender har enten nektet for at levningene ble oppbevart der eller flyttet dem til en ytterligere mer øde og fjerntliggende sted i en festning i Pamirfjellene.

I kunsten

rediger

Før 1200-tallet ble han i kunsten framstilt med en bok eller en bokrull i hånden, og deretter også med en klubbe, øks eller hellebard. På slutten av 1700-tallet begynte man å påkalle Judas Taddeus mens man var i fortvilte og håpløse situasjoner. Han er tidvis også framstilt på ikoner med en flamme rundt hodet. Dette representerer hans tilstedeværelse ved pinsen da han mottok den hellige ånd sammen med de andre apostlene. En vanlig attributt er at han holder et bilde av Jesus Krustus i mandylion (Kristusbilde fra Edessa).

Referanser

rediger
  1. ^ a b «Judas, Jakobs sønn» hos evangelisten Lukas (Lukas 6:16 og [Apostlenes gjerninger 1:13]), mens Johannes kaller ham «Judas, ikke Iskariot» (Johannes 14:22). Hos Matteus og Markus kalles han «Taddeus» (Matteus 10:3; Markus 3:18]) eller «Lebbeus». Se også «De hellige apostlene Simon Seloten og Judas Taddeus (~1-71?)» hos Katolsk.no
  2. ^ a b c Farmer, David (2011): «Jude», Oxford Dictionary pf Saints, 5. utg., Oxford Umiversity Press, s. 246.
  3. ^ «The Letter of Saint Jude», Agape Bible Study. Arkivert fra originalen 15. oktober 2015.
  4. ^ «Frequently Asked Questions Regarding Saint Jude», Catholic Doors.
  5. ^ «St. Jude Thaddaeus – Saints & Angels», Catholic Online.
  6. ^ Fournier, Catherine (2010): «Saint Simon and Saint Jude», Domestic Church Communications Ltd.

Eksterne lenker

rediger