Andover

Navnet på byen er nedtegnet på angelsaksisk i 955 som Andeferas.^[6] Etymologien er derimot usikker; det kan være av keltisk opprinnelse, sammenlign med walisiske onn dwfr = «ask(tre)vann».^[7]

Andover begynte som en angelsaksisk landsby, men bosetningen i området går lengre tilbake. Ikke langt unna ligger bygdeborgen Danebury fra jernalderen, og fra romersk Britannia finnes en romersk villa ved Fullerton.^[8]

I 950 opptrer Andover i den bredere nasjonale historie da kong Edred bygde en kongelig jakthytte der. I 962 innkalte kong Edgar til et møte for den angelsaksiske «parlamentet», det vil si Witenagemot, ved hans jakthytte nær Andover.^[7] Av større nasjonal betydning var dåpen i 994 av en norsk vikinghøvding ved navn Olav Tryggvason, som da var alliert med danske Svein Tjugeskjegg. Dåpen av Olav Tryggvason var en del av en avtale med kong Æthelred sto som hans sponsor. Etter å ha mottatt rike gaver lovte nordmannen «at han aldri ville komme tilbake til England i fiendskap», en avtale han holdt.^[2] Olav Tryggvason dro til Norge hvor han klarte å bli konge i 995.

Ved tiden til Domesday Book i 1086 hadde Andover 107 mannlige innbyggere, og befolkningen utgjorde antagelig rundt 500 til sammen. Det var en relativ stor bosetning etter datidens standard. De fleste landsbyer hadde mellom 100 og 150 innbyggere. Andover hadde også seks vannmøller for male korn og gi byen brød.^[7]

I 1175 solgte kong Rikard Løvehjerte, som var desperat etter å skaffe penger for sitt korstog, et charter som ga bybefolkningen bestemte rettigheter, dannet et handelslaug som overtok styringen av byen. Medlemmene valgte to myndighetspersoner som ble kalt for bailiffer og som drev byen. I 1201 ga kong Johan handelsmennene retten til selv å samle inn kongelig skatt i Andover. I 1256 ga Henrik III retten til holde domstol og dømme kriminelle for forbrytelser begått i Andover. Byen sendte representanter til parlamentet i 1295 og 1302-1307. Byen ble herjet av to store branner, en i 1141 og en annen i 1435.^[7]

Andover forble en litenmarkedsby. Å prosessere ull synes å ha vært den fremste industrien, og gatenavn i byen har navn som «Sheep Fair» (sauemarked) minner om dette. Det ble også holdt et ukentlig marked og en årlig markedsfestival. Foruten kirken viet jomfru Maria hadde byen også et nonnekloster og et sykehus drevet av munkene, dedikert til sankt Johannes Døperen. Under oppløsningen av Englands klostre stengte Henrik VIII klosteret og således også sykehuset. I 1571 ble en fri skole for gutter i Andover etablert, og denne ble Andover Grammar School (videregående skole), og er i dag John Hanson Community School.

I 1599 mottok byen et nytt charter fra dronning Elisabeth I. Handelslauget ble gjort til en korporasjon og antallet årlige markedsfestivaler ble økt fra en til tre. Som andre byer ble også Andover rammet av pestutbrudd; i 1603-1605, 1625-1626 og 1636. Gjennomsnittlig døde en tredjedel av pesten.^[9]

I løpet av 1700-tallet ble Andover et viktig stoppested for hestevogntransporten ved å ligge sentralt land veiruten Exeter – Salisbury – London. Mer enn 30 vogner passerte gjennom byen daglig. I 1789 ble det åpnet en vannkanal til Southampton, men den ble aldri en kommersiell suksess og stengt i 1859. I 1836 opprettet byen en liten politistyrke med to konstabler og en fangevokter.^[10]

Andover var knyttet til Basingstoke og således til London med jernbane da stasjon ble åpnet den 3. juli 1854; denne jernbanen knyttet byen også til Salisbury. Deretter fikk byen jernbaneforbindelse til Southampton, bygd langs kanalen og denne linjen varte fram til 1964. Befolkningen vokste sakte, men stødig: 3 304 i 1801 og 5 501 i 1871.^[11] I løpet av 1800-tallet fikk byen vanlige tilleggene som andre velstående byer: teater i 1803, gassbelysning i 1838, brannstasjon og sykehus i 1877, svømmebasseng i 1885 og rekreasjonsområde i 1887. Et vannselskap ble opprettet i 1875 for å kunne tilby vann i rørledninger til byen. Et system med kloakkrør ble bygget i årene 1899-1902. Offentlig bibliotek åpnet i 1897.

Til tross for disse blomstrende bekvemmelighetene fikk byen en beryktet skandale i 1845-1846 de grusomme forholdene som fanger i arbeidshus ble utsatt. Arbeidshus-skandalen i Andover avslørte bevis på juling of fysisk mishandling, sult, seksuell mishandling og generell umenneskelig behandling av fattige i arbeidshus. John Walter, redaktør av The Times, var en uttalt kritiker av fattiglovene og ga særlig oppmerksomhet til denne saken. Parlamentet ble tvunget til å opprette en egen komité for å undersøke forholdene, og skandalen førte direkte til reformer av fattiglovene.^[12][13]

Ullindustrien fikk tilbakegang, men ny industri tok dens plass. Det mekaniske verkstedet Taskers Waterloo Ironworks (også kalt Taskers of Andover) åpnet i Anna Valley i 1809. Mange eksempler på maskiner framstilt av Taskers kan i dag bli sett i Milestones Museum i Basingstoke. Etter den andre verdenskrig ble produksjonen mer spesialisert for veitransport, og firmaet tok navnet Tasker Trailers.

Byens største arbeidsgiver på 1900-tallet ble det britiske forsvarsministeriet. Flyvåpenets base RAF Andover ble åpnet på flyplassen Andover Airfield, sør for byen, under den første verdenskrig, og ble stedet for lærestedet RAF Staff College. Under den andre verdenskrig ble RAF Staff College hovedkvarteret for RAF Maintenance Command, og fikk en unik plass i britisk militærhistorie som den første britiske helikopterenheten. Helicopter Training School ble opprettet i januar 1945 ved RAF Andover. Flyplassen er ikke lenger i bruk, men flyvåpenet har behold en forbindelse til området gjennom tilstedeværelsen av 1213 (Andover) Squadron, Air Training Corps. Da flyvåpenet forlot stedet ble det til hovedkvarteret til Quartermaster General og senere Logistics Executive (Army).

I 1932 fikk Andover ny industri da trykkerier for Kelly's Directory ble flyttet til byen. Langsomt økte byens befolkning fra rundt 11 000 og til 17 000 rundt 1960, blant annet for at en del fra London flyttet hit. Annen industri som etablerte seg i Andover var Twinings, en av verdens fremste produsenter av te og kaffe; Ducal Pine Furniture, møbelprodusent fram til de la ned i 2003; Thomson International Publishers, som framstilte Pitkin Guides som finnes i mange kirker og andre bygninger; finansinstitusjoner som Simplyhealth, Lloyds Banking Group, og Stannah Lifts (produsent av heiser) opprettet også hovedkvarterer i byen. Arbeidsledigheten er meget lav, kun 1 prosent av den yrkesaktive befolkningen. Blant planene til byrådet er å utvikle det tidligere stedet RAF Andover.^[14]

Andoverhar følgende vennskapsbyer:

•   Redon, Frankrike^[15]
•   Goch, Tyskland^[16]
•   Andover, Massachusetts, USA^[17]

• Andoverkanalen

• (en) Andover, Hampshire – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  

(en)   Andover hos Wikivoyage

• Foto, historie og minner fra Andover av Francis Frith
• Andover hos Hantsweb