Anglachel

I J.R.R. Tolkiens bok Silmarillion er Anglachel (Sindarin for den flammende stjernes jern) et sverd smidd av Eöl, mørk alv. Det var et av de to sverdene Eöl smidde av en svart meteoritt. Det andre av disse to het Anguirel, og det beholdt han selv. Eöl ga Anglachel til Thingol som betaling for å få bli i skogen hans, Nan Elmoth, selv om han ikke likte å gi det bort. Thingols kone, Melian, spådde følgende:

Det er ondskap i dette sverdet. Smedens mørke hjerte dveler ennå i det. Det vil ikke elske hånden det tjener, og det vil heller ikke stå ved deg lenge.

Thingol ga sverdet til forvaring til Beleg. Det sies at hver gang Beleg tok sverdet ut av sliren skal det ha sunget med glede.

En gang da Beleg bandt løs den bevisstløse Túrin, som var blitt holdt fange, glapp sverdet fra hendene til Beleg og falt ned og kuttet Túrin i foten. Túrin våknet og, uvitende om hvem det var, drepte Beleg med Anglachel, et feilgrep han sørget over i lang tid.

Túrin fikk så sverdet av Gwindor, og Túrin reiste til Nargothrond, Gwindors fødested. Anglachel ble der smidd sammen på ny av ekspert smedene i Nargothrond, og fikk da også et nytt navn av sin nye eier, Túrin. Det nye navnet var Gurthang, som betyr Dødsjernet (eng.: Iron of Death). Orkene og alvene kalte våpenet, og Túrin, for Mormegil, det svarte sverd. Da Túrin fant ut at Nienor (hans elsker) var hans søster og at hun hadde tatt livet av seg, falt han på sverdet sitt i fortvilelse.