Anne Lindmo

norsk programleder og journalist

Anne Sandvik Lindmo (født 1970) er en norsk journalist og programleder som har vært ansatt i NRK en årrekke. Hun er blant annet kjent for talkshowene Store Studio og Lindmo.

Anne Lindmo
Lindmo i 2013
Født3. apr. 1970Rediger på Wikidata (54 år)
Basel
BeskjeftigelseTV-programleder, radioprogramleder, journalist, podkastvert Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
EktefelleHasse Lindmo (2000–)[1]
NasjonalitetNorge
Utmerkelser
6 oppføringer
TV-prisen (2004)
Gullruten for beste programleder (2006) (for verk: Store studio, tema for: Gullruten 2006)[2]
Gullruten for beste programleder (2008) (for verk: Store studio, tema for: Gullruten 2008)[3]
Gullruten for beste programleder (2010) (for verk: Store Studio, tema for: Gullruten 2010)[4]
Gullruten for beste programleder (2014) (for verk: Lindmo, tema for: Gullruten 2014)[5]
Gullruten for beste programleder (2015) (for verk: Lindmo, tema for: Gullruten 2015)[6]

Lindmo er prestedatter, født i Sveits, oppvokst i Bærum og i Vestre Toten.[7] Hun er utdannet ved Universitetet i Oslo med fagene fransk, sosiologi og idéhistorie, og har i tillegg mastergrad i radiojournalistikk fra University of London.[8]

Hun startet karrièren i Radio Nova i 1990. I 1994 begynte hun i NRK. Hun startet med radio og i det den gang nyetablerte og ungdommelige P3. Her var hun programleder for Først på, Opptur, Anne Panne og Mamarazzi.[9] Hun tv-debuterte som programleder i det kultur-relaterte nyhetsprogrammet Underholdningsavdelingen i 1997. Fra 2002 til 2009 var hun var programleder for det kultur-relaterte talkshowet Store Studio. I 2011 var hun medprogramleder i Sommeråpent og fra 2012 til 2024 hadde hun sitt eget talkshow, Lindmo, som gikk fredager i beste sendetid på NRK1. I 2024 leder hun serien Uteliv, der hun tar med seg kjente gjester ut på tur i Østmarka nasjonalpark.[10]

Lindmo ledet Amandapris-utdelingen i 1997 (sammen med Petter Nome) og Spellemannprisen i 2011 og 2012. Hun har siden 2017 drevet podkasten Lindmo og Co sammen med Halvor Haugen og Rune Norum Engelsøy.[11]

I 2023 utgav hun boka Min tur, der hun skriver om sin tilværelse som friluftsmenneske.[12] Boka er opphav til tv-serien Uteliv.

Lindmo har vunnet fem Gullrutepriser for sitt virke som programleder.[13]

Hun ble gift i 2000 med Hans Christian «Hasse» Lindmo[14] og har to barn.[8]

Priser

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Klikk.no, www.klikk.no, utgitt 4. november 2022, besøkt 1. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.bt.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.tv2.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ gullruten.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ gullruten.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Korsvoll, Caroline (13. september 2023). «– Jeg turte ikke å si det til noen». www.klikk.no. Besøkt 1. september 2024. 
  8. ^ a b utklippsholderen, Av Erik Valebrokk 6 desember 2022 Link kopieret til (6. desember 2022). «Anne Lindmo: - Jeg er blitt mer opptatt av å gi folk rom». Tara. Besøkt 1. september 2024. 
  9. ^ «Aldri stille i Store Studio!». bt.no. 15. november 2002. Besøkt 13. mai 2021. 
  10. ^ Torres, Mario Andrès Neira (29. august 2024). «TV-profil Anne Lindmo (54) gjør comeback». Nettavisen (på norsk). Besøkt 1. september 2024. 
  11. ^ «Lindmo og Co». NRK Radio (på norsk). Besøkt 1. september 2024. 
  12. ^ «Norli Bokhandel». www.norli.no. Besøkt 1. september 2024. 
  13. ^ «Gir seg med kjønnsdelte priser». journalen.oslomet.no. 22. januar 2019. Besøkt 13. mai 2021. 
  14. ^ Arnesen, Anette Graarud (4. november 2022). «Da Anne Lindmo fant igjen den mistede gifteringen, fikk ektemannen Hasse en idé …». www.klikk.no. Besøkt 1. september 2024. 
  15. ^ «Anne Lindmo». TVGuide.com (på engelsk). Besøkt 6. april 2022. 
  16. ^ «Dette er de nominerte til Gullruten 2019». nrk.no. 5. april 2019. Besøkt 7. mai 2019. 
  17. ^ «Rådebank, Farmen og Norge bak fasaden høster flest Gullruten-nominasjoner». kampanje.no. 16. april 2021. Besøkt 13. mai 2021. 
  18. ^ «Trippelnominasjon til Steenstrup: – Det er fantastisk». nrk.no. 27. april 2022. Besøkt 2. mai 2022. 

Eksterne lenker

rediger