Brukerdiskusjon:Kjersti Lie/Arkiv (2014)

Artikkelen om Lars Tiller, som du har bidratt aktivt til, har nå gått gjennom kandidatvurderingsprosessen vår, og er nå ansett som en anbefalt artikkel. På vegne av alle oss som liker en god leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen. Du kan med god rett motta denne stjerna som et synlig tegn på godt arbeid. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. jan. 2014 kl. 09:23 (CET)

Fint at den ble bra nok til å bli en AA. Flere bidrag blir det, men om de blir gode får tiden vise - og andre bidra til. mvh Kjersti L. (diskusjon) 15. jan. 2014 kl. 09:52 (CET)

Artikkelen om Sissel Bjørstad Skille, som du har bidratt aktivt til, har nå gått gjennom kandidatvurderingsprosessen vår, og er nå ansett som en anbefalt artikkel. På vegne av alle oss som liker en god leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen. Du kan med god rett motta denne stjerna som et synlig tegn på godt arbeid. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra en arbeidsmaur som deg!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. jan. 2014 kl. 17:04 (CET)

Takk for hyggelig melding. Jeg fikk jo streng hjelp til å stramme den opp litt, da. Arbeidsmaur og arbeidsmaur … veldig træg arbeidsmaur, i så fall! God helg! mvh Kjersti L. (diskusjon) 18. jan. 2014 kl. 18:02 (CET)

Holdt på å rydde i artikkel om FutureBuilt og lenket til Arkitektenes hus, som da - skrekk og gru - ble rød! Kan vi leve med det? Kan du? Man undres... :-) Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. feb. 2014 kl. 17:27 (CET)

oioioi!!! Enda en rød arkitekturrelatert artikkel. Hm. Jeg må vel se på den, da! mvh Kjersti L. (diskusjon) 7. feb. 2014 kl. 19:07 (CET)

Nå er lenken blå, Ulf! Jeg skal tilføye litt mer i morgen. Skjønner ikke dem som sier at "alle" artikler er skrevet. Det mangler utrolig mye, både sentrale og perifere artikler innen mine fagområder!

Er du i Oslo og kan fotografere Josefines gate 32 og 34? Jeg skal få en kollega til å ta et bilde inne i nr 32 neste uke. De har en severdig drikkefontene midt i biblioteket, et minne om Deutsche Schule in Norwegen. Ungene hadde «skolegård» innendørs. Ikke sikkert det var så greit for dem å leke utendørs … mvh Kjersti L. (diskusjon) 7. feb. 2014 kl. 20:57 (CET)

Flott at du ordnet saken! Jeg er på jobb og stort sett i Moss de neste ukene, så om noen som bor i Oslo kan ta det hadde det vært fint, hva med Haros, han er jo en meget habil fotograf. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. feb. 2014 kl. 21:01 (CET)

Jeg har lagt en melding om det til Haros, så får vi se. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. feb. 2014 kl. 22:28 (CET)

Hei! Har du fått sett noe mer på siden om Tysklands herrelandslag i fotball? Andreas Kolle (diskusjon) 14. feb. 2014 kl. 14:01 (CET)

Jeg har forsøkt, og jeg har notert et og annet spørsmålstegn og en og annen kommentar "på blokka", men jeg må erkjenne at tema er for ukjent til at jeg kan komme med noen vettuge innspill. Det blir nok stjerne på denne artikkelen, læll! mvh Kjersti L. (diskusjon) 15. feb. 2014 kl. 18:52 (CET)

Kokte sammen en artikkel om dette tydeligvis strålende mennesket. (Fyll gjerne på.) Kan du fikse tillatelse til å bruke dette bildet: http://galleri.bibsys.no/bildedb/record.jsp?lib=ubit&id=PO-011271. Hilsen GAD (diskusjon) 9. mar. 2014 kl. 22:23 (CET)

Fint at dr. Aas har fått en artikkel. Det kunne kanskje ha vært en setning etter den om når hun tok embetseksamen, der det står noe om hvor få kvinner som på den tiden gjorde dét? Det var en adskillig større bragd den gang enn nå. Angående bildet: Jeg fikser det. Venter på å få det tilsendt. mvh Kjersti L. (diskusjon) 10. mar. 2014 kl. 08:49 (CET)

Her er bildet: File:Doctor Ingeborg Aas.jpg Du kan legge det inn selv, så får du den bildeteksten du vil ha. NB! Årstallet (around 1925) er bare min egen antagelse ut fra få rynker, men grått hår ... :) mvh Kjersti L. (diskusjon) 10. mar. 2014 kl. 13:04 (CET)

Hjertelig takk. Ang forslaget til tilføyelse: Ja, det ene kilden nevner noe om dette, men i veldig omtrentlige ordelag. Får se om jeg finner noe bedre statistikk på det etter hvert. Hilsen GAD (diskusjon) 10. mar. 2014 kl. 13:13 (CET)

Vet ikke om du fortsatt har denne diskusjonssiden min på overvåking, Bruker:GAD, men jeg prøver: Har du sett denne? Kanskje det står noe du kan bruke nederst i artikkelen? Jeg så bare overskriften over det siste avsnittet. Artikkel om Marie Spångberg mvh Kjersti L. (diskusjon) 10. mar. 2014 kl. 14:14 (CET)

Hei igjen, GADDet skal også være endel i første kapittel, "Hvor vi har ventet paa hende", i denne boka: Kvinnemedisin - fra bokhylla.no mvh Kjersti L. (diskusjon) 10. mar. 2014 kl. 14:20 (CET)

Jeg var på Operaens lørdagskonsert nå i helga. Det skulle ha vært et opplegg med Geirr Tveits inntrykk fra Spania og Italia, men grunnet diverse hendelser, som sykdom i Tveits familie, egyptiske musikere som hadde stukket av, med mere, ble det store endringer i programmet. Det siste innslaget var Catharina Chen med Frode Haltli som spilte sitt opplegg fra Rikskonsertene. Det var absolutt et høydepunkt, Chen var veldig flott på alle måter. Jeg sjekket artikkelen vår og den er ganske kort og udatert. Jeg tror jeg skal forsøke å skrive den opp. Men vi mangler bilder. Hennes nettsted har derimot flere bilder, skjønt vi kan dessverre ikke bare ta disse uten videre. Og her kommer poenget: har ikke du erfaring og tidligere suksess med å be om bilder på en slik måte at vi kan laste dem opp på Commons? --Finn Bjørklid (diskusjon) 7. apr. 2014 kl. 14:05 (CEST)

Takk for tilliten. Det er ikke alltid det funker, når jeg forklarer om rettigheter og fri lisens mm. Jeg fikk f.eks. tilsendt masse bilder av David Hansen (kontratenor), men det ble liksom helt tyst, både fra ham og fotograf, etter cc-by-sa 3.0-forklaring. Dette tar tid, men jeg synes bilder gir de fleste artiklene en merverdi. DA har jeg skrevet til henne, så får vi se... mvh Kjersti L. (diskusjon) 7. apr. 2014 kl. 14:36 (CEST)

Fikk UTROLIG raskt svar; fra mailerdemon. Innboksen hennes er full! :) Jeg har sendt henne en melding på fb; så får vi se, Finn! mvh Kjersti L. (diskusjon) 7. apr. 2014 kl. 14:42 (CEST)

Krysser fingrer! Hun er antagelig ettertraktet av mange. Jeg skal se om jeg kommer i gang med oppdateringen i kveld, så artikkelen ser bedre ut. --Finn Bjørklid (diskusjon) 7. apr. 2014 kl. 15:33 (CEST)

Jeg holdt mitt eget løfte, artikkelen ser bedre ut nå vil jeg tro. --Finn Bjørklid (diskusjon) 8. apr. 2014 kl. 00:22 (CEST)

Bra! Jeg har ikke fått kontakt ennå, men gir meg ikke så lett. Får se om hun tømmer innboksen sin. Hvis ikke blir nest skritt en aldri så liten sms… mvh Kjersti L. (diskusjon) 8. apr. 2014 kl. 10:52 (CEST)

Jeg skal lese hele artikkelen senere, men mine øyne falt på en setning som mangler verb - eller mer: «Det var hennes far, Ting Zu Chen, lærer ved Unge Talenter hos Barratt Due.» Fikse, Finn? mvh Kjersti L. (diskusjon) 8. apr. 2014 kl. 10:59 (CEST)

Mangelen på verb stoppet lesningen, huffa. Jeg skal finne et passende verb. :-) --Finn Bjørklid (diskusjon) 8. apr. 2014 kl. 15:27 (CEST)

at tre herrer har svart deg her ? Vet ikke om det hjelper, men kanskje? ;) Noorse 2. apr. 2014 kl. 23:40 (CEST)

Beklager manglende respons, Noorse. Jeg har både torg & ting på overvåking - og når jeg stiller et spørsmål der, følger jeg også med på om jeg får noe svar. Takk for omtanken! mvh Kjersti L. (diskusjon) 7. apr. 2014 kl. 14:55 (CEST)

Da har vi samme modus operandi ;) Det hender jeg klarer overse ting lell, forresten... God 'elg! Noorse 11. apr. 2014 kl. 09:43 (CEST)

Hei Kjersti Lie, du som er rimelig inne på arkitektur og slikt. Jeg fant et fint bygg ved en idrettsarena i Trondhjem som riktignok ikke ble stående så lenge (bygget 1900/01 - brant ned 16. august 1922) ifølge denne bokas øverste bilde på side 48 b.

• Andersen, P. Chr. (1947). Norges flagg på seiersmasten: fra Gratishaugen på Frogner til olje-isen i Davos. Oslo: Gyldendal. 
  

Er det bygget(paviljongen) artikkelverdig tro ? Selv med en bare en ca. 20 års levetid var den nok i bruk under mange arrangement av forskjellige slag sommer som vinter. Mvh og ønsker om god påske, Migrant (diskusjon) 16. apr. 2014 kl. 22:11 (CEST)

Enig, dette var en staselig paviljong. Jeg vet ikke noe om den - ennå - men skal sjekke litt. Jeg har allerede mailet min kollega som er ansvarlig for NTNU UBs store bildesamling og har stor kunnskap og god hukommelse. Vi får se hva som kommer ut av det! Fortsatt god påske til deg også! mvh Kjersti L. (diskusjon) 17. apr. 2014 kl. 09:43 (CEST)

Du fikk meg nysgjerrig, Migrant; nå har jeg "forsket" på saken - og vet bl.a. hvem som tegnet tribunen/paviljongen. Det var arkitekt Johan Osness. Jeg tror ikke anlegget skal ha noen egen artikkel, men det kan helt klart skrives inn både i Osness-artikkelen, artikkelen om Øya stadion (der paviljongen er avbildet) og flere steder. Nå har jeg det på blokka! mvh Kjersti L. (diskusjon) 22. apr. 2014 kl. 18:19 (CEST)

Hehe, jeg liker å få folk litt interessert i ting som blir litt på tvers av hovedinteresser, jeg som hovedsakelig idrettsinteressert og du mere som arkitektur interessert. Dette for å få en helhet i relevante objekter i f.eks. i forbindelse med en idrettsarena. Ja skriv det gjerne inn siden det er du som er nærmest kildene til disse opplysningene (levetid for bygningen har du jo ihvertfall en ref. på fra oppgitt bok (se trådstarterinnlegg mitt) selv om den kanskje ikke er den beste). Ps. Se også tilleggsinformasjonen under andre bygninger kan nevnes i artikkelen om Carl Anian Aaman. Mvh Migrant (diskusjon) 22. apr. 2014 kl. 18:59 (CEST)

Jeg er innom denne siden av en annen grunn (lenger ned), men tenkte å tipse om at det ligger flyfotos med lisens CC0 av Øya Stadion på Europeana. Muligens fra rundt 1950? mvh, --Apple farmer (diskusjon) 2. mai 2014 kl. 09:45 (CEST)

Takk, Apple farmer. Migrant er sikkert interessert. Jeg har fått noen enda eldre fra NTNU UBs bildesamling. Laster opp så snart jeg har tid & anledning. mvh Kjersti L. (diskusjon) 2. mai 2014 kl. 09:49 (CEST)

Hei, vet du hva lanternin/roof lantern heter på norsk? Jeg har jo sett slike på endel bygninger, men vet ikke hva den korrekte norske betegnelsen er. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 2. mai 2014 kl. 10:02 (CEST)

Tja. Ikke så lovende start på et svar, kanskje, men det kommer litt an på hva du mener. Hvis det er snakk om det vertikale lille "tårnet" med vinduer, på toppen av kupler, kalles det rett og slett lanterne. Jeg sjekket nettopp Gunnarsjaa, A.: Arkitekturleksikon. Han var enig med meg! :) (svenskenes LanternIN er bare diminutiv av lanterne og betyr altså liten lanterne). Hvis du har tenkt å oversette den svenske mini-artikkelen, kan det være lurt å legge til en forklarende parentes i artikkeltittelen. Lanterne (arkitektur) eller Lanterne (bygning) eller Lanterne (tak)? Jeg ser nå at Gunnarsjaa også har "lanternin" som oppslagsord. Forklaring: "langaktig oppbygg i form av saltak med vinduer på begge skråflater. Kan være TAKRYTTER". Takrytter på sin side kan ha flere betydninger, men en av dem er - fortsatt iflg Gunnarsjaa: "oppbygget overlys enten langsetter, eller tvers på et møne, dersom taket er meget slakt (takfallet er lite)." Var dette til noen hjelp? Ut fra den svenske og engelske artikkelen, ser det ut som det er Lanterne ... med en eller annen parentes du skal ha. mvh Kjersti L. (diskusjon) 2. mai 2014 kl. 14:35 (CEST)

Takk, det stemmer bra med det jeg var ute etter, da er det vel greit å kalle en eventuell artikkel Lanterne (arkitektur). mvh, --Apple farmer (diskusjon) 2. mai 2014 kl. 15:21 (CEST)

• Så blanda nysgjerrigper seg inn. Her kan det se ut som svenskene har motsatt systematikk av det ventede og av oppslag i Svenska Akademiens ordbok ser det ut til at «LANTERNIN» kan være en del større enn laterna 1) (i fackspr.) med glasväggar försedd överbyggnad kring ljuskällan i en fyr.) 2) i sht arkit. på taket av profan- l. kyrkobyggnad: (eg. lyktformig) överbyggnad för insläppande av ljus l. frisk luft l. avsedd ss. prydnad .
• Oxford English Dictionary så ut til å ha en eneste forekomst av «roof-lantern/roof lantern», men den brakte meg videre til «lantern roof  » med eksemplene: «1882 M. E. Braddon Mt. Royal I. ii. 46 Its wide shallow staircase, curiously carved balustrades, and lantern roof. 1967 Gloss. Caravan Terms (B.S.I.) 2 Lantern roof, a roof with raised centre portion usually throughout its length, the side walls of which are provided with windows and ventilators.1969 Canad. Antiques Collector May 16/2 The Great Kitchen..has a lantern roof supported on four cast-iron columns.» og av 1967 eksemplet ser dette ut som om det beskriver en lys-/lufteluke i taket på en campingvogn?. På engelsk oppgir OED at lantern i betydningen fyrlykt har dødd ut.
• En av betydningene i OED er «4. Archit. An erection, either square, circular, elliptical, or polygonal, on the top either of a dome or of an apartment, having the sides pierced, and the apertures glazed, to admit light; a similar structure serving as a means of ventilation, or for any other purpose. In quots. 16001, 16002 used to translate Latin culmen and fastigium.» og siste eksempel på bruk er fra 1833 E. Bulwer-Lytton Godolphin III. xviii. 172 «Lady Erpingham was in the lantern of the House of Commons.»
• Bokhylla derimot viste seg å være produktiv. Søk på lanternin ga 28 treff hvorav Byggteknikk: håndbok i husbyggingsteknikk. Oslo: Teknologisk forl. 1969. s. 1196. ISBN 8251200253.  og Aschehoug, Øyvind (1939-) (1998). Dagslys i bygninger: prosjekteringsveiledning. Stabekk: Lyskultur. s. 28 og 62.  med gode tegninger. Sikkert lurt å sjekke de andre treffene i Bokhylla, men disse to kildene fra 1969 og 1998 er jeg forholds trygg på at er pålitelige og representative for norsk. Laternin har antagelig vært svensk, men det ser ut til at vi har adoptert ordet på norsk. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 2. mai 2014 kl. 16:08 (CEST)

Og siden jeg ikke klarer å la være å lure på ting tittet jeg på noen av treffene i Bokhylla og da dukket også betydningene overlyskuppel og skylight Vogt, Judith (1929-) (1981). Svensk-norsk ordbok. [Oslo]: Kunnskapsforl. s. 127. ISBN 9788257301200 (ib.) Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). , men tatt i betraktning at det befinner seg en lanternin på toppen av Kunstnernes hus (firkantet, skylight passer) og en på toppen av Colloseum og en på toppen av Blå tårn på Akershus festning (passer bedre med overlyskuppel, men ikke helt godt) og det er diverse lanternin på toppen av norske kirker så er jeg ikke helt komfortabel med overlyskuppel eller skylight, morsomt om jeg får vite hva du kommer frem til etterhvert. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 2. mai 2014 kl. 16:25 (CEST)

det er mange former for overlyskupler o.l. og takoppbygg med vinduer og/eller luker som kan åpnes for lufting (arker, kobbhus, lanterniner (slik begrepet er brukt av BYGGFORSK). Det er Apple farmer som jobber med saken. Jeg hadde ikke tenkt å gå videre med dette. Jeg har bare tatt for meg akkurat lanterne - i betydning "tårn" over kupler. Jeg ser av din omfattende "grunnforskning" at du også har fått med fyrlanterner, det blir litt annerledes. Slitsomt at folk skal bruke samme/lignende begreper på ulike bygningselementer innen et språk - og ulike begreper på samme/lignende typer bygningselementer! :) mvh Kjersti L. (diskusjon) 2. mai 2014 kl. 16:37 (CEST)

Og så lærte jeg noe nytt i dag, hvilket alltid er gøy, dette var ganske riktig mangslungent, men sånn er det jo ofte med ord. Jeg har nok bare funnet noen biter her, men jeg overlater til Apple farmer å finne resten og er nysgjerrig på hva resultatet tilslutt blir. Ha en fortsatt gøy dag, men stadig nye spørsmål det går an å lure på. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 2. mai 2014 kl. 16:49 (CEST)

Hei kjære bibliotekar!
Tror du at du kan benytte dine kontakter på NTNU sitt bibliotek. Artikkelen Den Norske Arbeiderforening kunne ha godt av noen illustrasjoner og Bibsys avslører at NTNU besitter Norges eneste overlevende eksemplar av bladet deres: (no) Demokraten (Kristiania) Årg. 1(1874)nr 4. Finnes det muligheter til å få skannet blekka og lagt den inn i Commons (veldig gjerne i en leselig versjon og helst en side ad gangen)? Det finnes også en kopi av forsiden av (no) nummer 10 i boka «De første socialdemokrater i Norge» av Kringen på side 112. Boka er elektronisk lesbar, men bildet av forsiden er leselig på veldig god skjerm med forstørrelse, men hadde tålt å være litt bedre, men bokhylleboka lar seg ikke laste ned som illustrasjon. Tror du at du orker å sjekke det trykte eksemplaret og om det går an å få dette bildet over i commons også (helst i leselig versjon)? Norges første erklært sosialdemokratiske forening ser ikke ut til å ha satt flere skriftlige spor som har overlevd med mindre det skulle finnes noe i arkivene, de laget en vedtekt og fikk litt omtale i samtidens aviser, men det har jo mer kuriøs interesse. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 22. apr. 2014 kl. 19:26 (CEST)

Jeg har spurt kollegene ved det aktuelle NTNU UB-biblioteket om å skanne forsiden i leselig versjon. Skanning av hele heftet er nok ikke aktuelt akkurat nå. De er travle folk. Jeg laster opp når/hvis jeg får det.mvh Kjersti L. (diskusjon) 23. apr. 2014 kl. 08:56 (CEST)

Tusen takk. Jeg tror at her sitter NTNU på en virkelig perle så å få den digitalisert og tilgjengeliggjort er helt glimrende. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 23. apr. 2014 kl. 18:36 (CEST)

Skanninger mottatt, Dyveldi. Laster opp ved første anledning! mvh Kjersti L. (diskusjon) 2. mai 2014 kl. 09:47 (CEST)

Du er en perle !! Tusen takk. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 2. mai 2014 kl. 10:05 (CEST)

Da har jeg lastet opp forsiden, Dyveldi. Du får dandere den som du vil i artikkelen. Jeg rydder i Commons-kategoriene når jeg en gang i verden laster opp resten av sidene. Husker ikke hvordan jeg lenker til søsterprosjekter/Commons. "Gidder ikke" finne det ut akkurat nå. Du finner den selv. Den heter File:Demokraten front page.jpg. mvh Kjersti L. (diskusjon) 3. mai 2014 kl. 17:39 (CEST)

Tusen takk. Det var et veeeldig interessant nummer, med annonsering av det siste møtet til foreningen og det avslørte at når Kringen oppgir dato for det siste møtet til å være tirsdag 27.09.1814, var det ikke bare 1814 som var trykkfeil for 1874, men det nummeret du lastet ned dokumenterer møtedatoen til å være mandag 28. september 1874. Foreløpig antar jeg at 28. september 1874 faktisk var en mandag og er riktig dato. Kjempekjekt, lagt inn i artikkelen, nå er det bare resten av artikkelen igjen. God helg. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 3. mai 2014 kl. 18:38 (CEST)

Hei, ser at Aftenposten har en lengre artikkel idag om Torshovbyen, kanskje noe for deg som arkitekt? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. jun. 2014 kl. 16:37 (CEST)

Hei, Ulf, dette er sikkert interessant, men - som jeg har skrevet på min brukerside - det blir dårlig med redigeringer fra meg før etter sommeren en gang. Vi har kjøpt og solgt hus, med alt det medfører. Nå skal det ordnes her og der - og flyttes (Internt i Trondheim). God sommer! mvh Kjersti L. (diskusjon) 25. jun. 2014 kl. 18:46 (CEST)

Forstår, lykke til med nytt hus! :-) Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. jun. 2014 kl. 22:27 (CEST)

Takk, Ulf! mvh Kjersti L. (diskusjon) 26. jun. 2014 kl. 12:13 (CEST)

Gudmund Sundby var professor i vannkraftmaskiner, og på 1920-tallet greide han og folkene på Vannkraftlaboratoriet å utvikle en turbin med virkningsgrad på rundt 95 %. Dette var en verdenssensasjon og selv i dag regnes dette som et meget godt resultat. Jeg har skrevet artikklen om Sundby, men det er så og si umulig å finne bilder av ham som kan legges ut på Wikipedia. Norsk folkemuseum har to relativt dårlige bilder, som de skal ha betalt for å la andre bruke bildene sine. Imidlertid ser jeg at du har tatt pene bilder fra NTH, undskyld NTNU, og nå lurer på om du kanske kunne skaffet et bilde av salige Sundby. Som du ser har jeg brukt ditt bilde på siden om Vannkraftlaboratoriet, så da tenkte jeg at du kanskje kunne skaffe et bilde til...?

Jeg vet nemlig at det på Vannkraftlaboratoriet skal henge et portrettmaleri av Gudmund Sundby. Ser at du er ansatt på NTNU. Kunne du en dag du har god tid tatt deg en tur over ditt, banket på døren og på høflig vis spurt om et få tatt et bilde av maleriet med ditt utmerkede digitalkamera? Så laster du det opp på Wikimedia.

For øvrig har jeg skrevet artikkel om proffessor Olav Heggstad, og noen ingeniører. På sikt tenker jeg at flere professorer og ingeniører med tilknyttning til NTH skal få velfortjente artikler. Ser at du har bidrat mye til artikkelen om hovedbygningen på NTH. Det er blitt en interessant artikkel! --Frankemann (diskusjon) 9. jul. 2014 kl. 16:34 (CEST)

Jeg har sendt forespørsel til vår bildesamling om å sende meg et portrettbilde vi har der. Jeg laster det opp så snart jeg får det - og gir deg beskjed, evt legger det inn i artikkelen. Det er enklere enn å få tillatelse fra rettighetshaver til å bruke et maleri. Hyggelig at du liker Hovedbygningen-artikkelen. Den har jeg bidratt mye til, ja. Det er vel jeg som i hovedsak har skrevet den. mvh Kjersti L. (diskusjon) 9. jul. 2014 kl. 23:42 (CEST)

Da er hedersmannen på plass i artikkelen, Frankemann mvh Kjersti L. (diskusjon) 10. jul. 2014 kl. 11:37 (CEST)

Hei igjen Kjersti Lie! Takker for pent bilde av Gudmund Sundby.

En annen interessant proffesor var Olav Heggstad. I artikkelen jeg har skrevet står det at han fikk avskjed i nåde, og kilde til påstanden. Imidlertid er det utgitt en bok «Holdningskamp og motstandsvilje : NTH under krigen 1940-1945», som sier det motsatte. Har du mulighet til å finne ut av dette? Det er jo svært vesentlig informasjon og merkelig at to seriøse kilder gir motsatt informasjon.

Så lurte jeg på om du kunne skaffe flere bilder? For eksempel ledet Olav Heggstad Elektrisitetsforsyningskommisjonen av 1919. Medlemmene her hadde sikkert møter på NTH, kanskje finnes det bilder?

Finnes det noen gamle bilder fra Vannkraftlaboratoriet?

En annen og mer beryktet professor var Hans Skarphagen. Finnes det bilder av ham? Stemmer det ikke at han tegnet NTH-ringen? --Frankemann (diskusjon) 21. jul. 2014 kl. 23:27 (CEST)

Hei, beklager at jeg tar meg tilrette og svarer på spørsmål 1, boka Holdningskamp og motstandsbilde ligger fritt tilgjenglig på nb.no: her. Profoss (diskusjon) 21. jul. 2014 kl. 23:32 (CEST)

På side 36 står det "Heggstad ble meddelt avskjed, men ikke i nåde". Profoss (diskusjon) 21. jul. 2014 kl. 23:36 (CEST)

Jeg har notert meg bildeønskene dine. Jeg skal se hva jeg får til over ferien. Min bildespesialistkollega er på ferie til langt uti august. Du har fått svar på om Heggstad fikk avskjed i nåde eller ei, ser jeg. Ang. NTH-ringen: Den ble formgitt av en arkitektstudent, Tormod Kristoffer Hustad, ikke av Skarphagen - som man kan lese i et herværende nettleksikon! ;) mvh Kjersti L. (diskusjon) 22. jul. 2014 kl. 08:13 (CEST)

Alt i orden, jeg drar drar på sommerferie og da skjer det ikke så mye fra min side unasett. Boken som Profoss refererer til har jeg allerede leste litt på. Og jeg vet at det står "Heggstad ble meddelt avskjed, men ikke i nåde", men iht www.snl.no] fikk han avskjed i nåde den 1. september 1945. Hva skal man da tro på?--Frankemann (diskusjon) 22. jul. 2014 kl. 16:40 (CEST)

Jeg har tittet igjennom kildene som snl-artikkelen viser til og ikke på noe sted står det nevnt "i nåde". Jeg tror det beste hadde vært å skrive ut fra det kildene er enige om. At han fratredde stillingen som rektor 8. mai 1945 (meddelt 9. mai). Profoss (diskusjon) 22. jul. 2014 kl. 17:52 (CEST)

Forsøkte også å søke i Bokhylla uten hell, men gjorde meg noen tanker. Boka Profoss viser til er nyest, men ser ut til å beskrive det første vedtaket om avskjed som ble gjort i mai 1945. Artikkelen i Norsk Biografisk Leksikon er av en helt annen kvalitet enn snl.no artikler og der står «Han trakk seg øyeblikkelig tilbake etter krigens slutt, søkte om avskjed og fikk avskjed i nåde 1. september 1945.» Trakk seg tilbake er åpenbart noe forskjønnende, men det står at han søkte om avskjed i nåde og artikkelen oppgir som utrykte kilder «NTNUs arkiv», det er derfor mulig at han først fikk avskjed, hvilket ikke er i nåde, men at han senere hen søkte om å få avskjed i nåde og så fikk han det. Siden NBL oppgir en dato kan det hende at dette lar seg verifisere ved hjelp av NTNU sitt arikiv, og så fikk mvh Kjersti L. kanskje mere å jobbe med når ferien vel er over? I mellomtiden bør vi kanskje skrive at vi har to presumptivt pålitelige kilder som ikke er enige? Det ville jo være litt leit om det stemmer at han søkte om og fikk avskjed i nåde og så står det ikke i artikkelen? --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 22. jul. 2014 kl. 18:25 (CEST)

I artikkelen jeg skrev står det at han fikk avskjde i nåde, noe annet tør jeg ikke skrive før det kan bekreftes. Å skrive noe annet blir neste som å dømme han til landssviker før vi er sikre. Han må ha vært en meget ulykkelig rektor på NTH: Han ville være pragmatisk og ble belønnet med førerfullmakter, de andre professorene gikk under jorden, og tilslutt lå høyskolen øde etter at studentene boikottet undervisningen. Den 8. mai 1945 ringte Gudmund Sundby og sa til Heggstad: At han om noen minutter vil komme for å ta over som rektor, og at Heggstad straks må forlate kontoret. Ellers var Heggstad en professor med stor positiv innflytelse i mellomkrigstiden.--Frankemann (diskusjon) 22. jul. 2014 kl. 18:53 (CEST)

Akkurat det som bekymrer meg også. Jeg søkte en gang til i Bokhylla og fikk treff i 3 bøker som er for nye til å være tilgjengelige på nb.no, men de er nok lesebare på lesesalen deres. Skal se om jeg ikke får tid til å stikke innom dem og se hva som står i de bøkene. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 22. jul. 2014 kl. 19:44 (CEST)

Bare en liten spekulasjon. Det er vel bare embetsmenn som kan få avskjed i nåde. Heggstad var utvilsomt embetsmann, men det var som professor. Som rektor var han oppnevnt av departementet – i alle fall ifølge Statskalenderen for 1943 (spalte 282). Han kan muligens ha fått avskjed som rektor og avskjed i nåde som professor, ettersom avgangene skjedde med noen måneders mellomrom. Hilsen GAD (diskusjon) 22. jul. 2014 kl. 20:07 (CEST)

Jeg tror han som rektor var oppnevnt av Quisling i henhold til en lov eller et vedtak fra den kanten (med forbehold om at når jeg søker etter info så leser jeg kjapt). Og ja jeg tror GAD har rett i at vi har med to vedtak på forskjellige datoer og det kan se ut til å han gladelig ga fra seg rektorrollen når han ble bedt om det. I den ene kilden mener jeg også at det stod uttrykkelig at han ikke ble dømt for landssvik og ikke var medlem av NS. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 22. jul. 2014 kl. 21:17 (CEST)

(tilbake til marg) Jeg tok en titt i boka Turbulens og tankekraft fra 2010 som heller ikke kaster noe mer lys over avskjeden, men den oppgir en fotnotereferanse, "Brev fra Vogt til Schmidt-Nielsen, 28. mai 1945, med svar 4. juni. NTNU HA, eske 28, mappe «opprydningsanordningen, skrivelser m.v.» Profoss (diskusjon) 23. jul. 2014 kl. 09:35 (CEST)

Takker, det var den viktigste jeg tenkte på. Jeg tenkte også på å se etter hvorfor jeg får treff i denne (enten en navneliste, men kan være liste med trykkfeil? og denne, men dette kan være et unødvendig skudd i mørke ! I denne står Heggstads rolle nevnt på side 151 og side 154. På siden 155 står: "Ved frigjøringen sto det gamle professorutvalget klar til å overta ledelsen igjen. Professor Sundby, som også hadde ledet det illagale utvalget, gjenoptok 9. mai sin funksjon som professorutvalgets nestformann og "meddelte professor Heggstad han fratreden som rektor", som det heter i protokollen." ... "Professor Skancke fikk dødsdom, og etter avslåtte anker og benådningssøknader ble han skutt i august 1948." videre kildebelegges dette på side 331: med: «s. 155. Frigjøringen. Professorrådets protokoll sak 1/45 "Gjenopprettelse av regulær administrasjon ved Høyskolen" (protokollen ble ikke ført melom 8.1.1942 og 11.5.1945).» Her på side 170 ff og noen andre steder står også en del om rollen hans som rektor under krigen. I denne som vi opprinnelig starta med sier i forordet at de har vært oppe i NTH sine arkiver, det står ikke i litteraturlista og av innledningen fremgår at boka er skrevet for å rette opp det feilaktige inntrykk boka "Vitenskap for industrien" hadde skapt. De uttrykker seg temmelig absolutt, men hvis GAD har rett kan det være rektorstillingen de sikter til, men hvor sikre bør vi være? --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 23. jul. 2014 kl. 20:55 (CEST)

Da tror jeg jeg takker for besøket, og foreslår at dere skriver det som er korrekt i artikkelen - og på artikkelens diskusjonsside det som kan være/har vært uklart. Flott grunnforskning, dette! :)mvh Kjersti L. (diskusjon) 24. jul. 2014 kl. 08:25 (CEST)

Takk for vertskapet! Jeg tar meg friheten til å sakse ordskiftet inn på diskusjon:Olav Heggstad. Profoss (diskusjon) 24. jul. 2014 kl. 21:41 (CEST)

Jeg har svart på ditt spørsmål Wikipedia:Torget/Arkiv/2014/april#Utskrift med rød og blå tekst. Mulig?. Svaret er på Wikipedia:Tinget#Forslag til røde lenker på utskrift. Iceblock (diskusjon) 24. jul. 2014 kl. 21:15 (CEST)

Så bra! Nyttig for min måte å jobbe med redigering på. Takk skal du ha. Jeg skal straks inn på Tinget og lese. mvh Kjersti L. (diskusjon) 25. jul. 2014 kl. 08:39 (CEST)

Fin artikkel. Jeg stusset bare litt på den siste bildeteksten i dette avsnittet https://no.wikipedia.org/wiki/Lerchendal_gård#Omgivelsene mvh, --Apple farmer (diskusjon) 20. aug. 2014 kl. 22:06 (CEST)

Skjønner godt du stusser. Har prøvd to ganger å få tatt et bedre bilde, uten hell pga lysforhold. Bortreist nå. Skal fikse det om en ukes tid. Hyggelig at du liker artikkelen. Mangler noen kontroller i historikkdelen også. Spennende å skrive om dette. Kjersti, m dum telefon uten tilder, øyensynlig.

Artikkelen om Kåre Opdal, som du har bidratt aktivt til, har nå gått gjennom kandidatvurderingsprosessen vår, og er nå ansett som en anbefalt artikkel. På vegne av alle oss som liker en god leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen. Du kan med god rett motta denne stjerna som et synlig tegn på godt arbeid. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. okt. 2014 kl. 06:37 (CEST)

jeg vet at dette er en bortimotautomatisk melding, men takker likevel! Hilsen Kjersti L. (diskusjon) 3. okt. 2014 kl. 12:19 (CEST)

Hei. Kikket tilfeldigvis på kladdesiden din, den kalt NINA. Det som står under punktet Overvåk denne siden er unøyaktig, det er en enklere måte å gjøre dette på slik at man som nybegynner slipper å tenke på å krysse av osv. Dette gjøres i egne innstillinger under punktet Overvåkingsliste hvor man kan krysse av for bl. a. Legg til sider og filer jeg endrer på i min overvåkingsliste og Legg til sider jeg oppretter og filer jeg laster opp i min overvåkingsliste. Mvh.A-S. Ofrim (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 11:14 (CEST)

Takk,Anne-Sophie. Jeg kopierer din informasjon og legger inn på siden. Hvis man vil følge med en side der man ikke har gjort noe som helst, gjelder vel min avkryssingsinformasjon, ihvertfall! Kjersti L. (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 11:19 (CEST)

Jeg har ved siden av Wikiheder-hjertet en stjerne jeg kan klikke på for å legge til eller trekke fra på overvåkningslista når jeg leser en artikkel. (og jeg liker kursinformasjonssiden din veldig godt, bra jobba. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 12. okt. 2014 kl. 16:32 (CEST)

Takk, Dyveldi, både for informasjon (som jeg kanskje ikke helt forsto) og skryt! Kjersti L. (diskusjon) 12. okt. 2014 kl. 17:18 (CEST)

Prøvde å finne ut om dette er noe jeg har slått på i innstillinger uten å lykkes. Øverst til høyre når jeg står i en diskusjonsside har jeg valgene (fra venstre mot ytre høyre) «Les» - «Rediger kilde» - «Nytt emne» - «Vis historikk» - et hjerte - en stjerne - «Mer» - søkerute. Noe vet jeg at jeg har slått på, men stjerna som legger ting til på overvåkningslista vet jeg ikke om er noe jeg har slått på og i så fall hvor i innstillinger det finnes (beklager). --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 12. okt. 2014 kl. 17:28 (CEST)

Hei, Kjersti. En liten hilsen med to vilkårlige assosiasjoner til kurset du skal holde i dag.

1. Jeg tror Idar Lind er den eneste som har skrevet NINA inn i en roman, det er Usynlige spor fra 1994; her er referansen fra Bokhylla.no, med vår Mal:Kilde bok, som ligger som en ferdig mulighet i Bokhyllas skjermbilde: Hansen, Telma B.S. (1994). Usynlige spor. Oslo: Samlaget. ISBN 8252144438 (ib.) Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). 
2. ABBA har skrevet en sang om NINA, men det er kanskje ikke samme Nina?

Mvh --M O Haugen (diskusjon) 13. okt. 2014 kl. 09:08 (CEST)

Takk, Morten! Vi er i full gang! Kjersti L. (diskusjon) 13. okt. 2014 kl. 12:41 (CEST)

Tradisjonen tro blir Wikimedia Norges julebord også i år avholdt i andre etasje på Gamle Rådhus i Oslo, og det skjer 8. desember kl 18.00. Det blir premiering av vinnerne av Wiki Loves Monuments, og styret vil i tillegg markere valget av Årets Wikipedianer.

Det er valg mellom pinnekjøtt og lutefisk på Gamle Rådhus, og prisen for juletallerken per person er kr 400 for ikke-medlemmer, og kroner 200 for medlemmer. Drikke betales av hver enkelt. Påmelding kan skje innen 23. november enten ved å bruke skjemaet her (innlogget), eller ved å sende en mail til erlend@wikimedia.no.

Husk å oppgi navn og ønsket meny. Betaling skjer enten på forhånd (konto 1503 08 00866) eller kontant ved ankomst på Gamle Rådhus.

Med vennlig hilsen, Bjoertvedt (diskusjon) 14. nov. 2014 kl. 15:22 (CET)

Kos dere i hovedstaden! Hilsen Kjersti i stiftstaden. Kjersti L. (diskusjon) 14. nov. 2014 kl. 15:24 (CET)

Heihei, har oppretta en liten artikkel om Kieglekroa nå, men det er vanskelig å finne stoff som ikke handler om brannen. Kanskje du har lyst til å forbarme deg over artikkelen (og kanskje du har et bilde eller to også som kan brukes)?   Jon Harald Søby (diskusjon) 6. des. 2014 kl. 13:00 (CET)

Hei, det blir lite wikipedering for meg fremover. Kan prøve å få tak i et bilde. Såvidt jeg vet er det en fredet - eller verneverdig - hvelvkjeller under kroa. Det kan jo være verdt å nevne. Skal prøve å finne stoff om den. Har du tilgang til Atekst? Kjersti L. (diskusjon) 6. des. 2014 kl. 13:11 (CET)