Didier Drogba

Didier Drogba ble født i Abidjan i Elfenbenskysten, og i en alder av fem ble han sendt til Frankrike av sine foreldre for å bo hos sin onkel, Michel Goba, en profesjonell fotballspiller. Men Didier Drogba fikk raskt hjemlengsel og dro tilbake til Abidjan etter tre år. Hans mor gav ham kallenavnet «Tito», etter at president Josip Broz Tito av Jugoslavia, som hun beundret stort. Han spilte fotball hver dag på en parkeringsplass i byen, men etter kort tid måtte han dra tilbake til sin onkel fordi begge foreldrene mistet jobbene sine. I 1991 reiste hans foreldre også til Frankrike, først til Vannes, og deretter i 1993 slo de seg ned på Antony i Paris' forsteder, noe som medførte at 15 år gamle Didier Drogba flyttet til sine foreldre for og leve med dem og sine søsken. Det var her han begynte å spille med fotballag oftere, og ble med på et lokalt ungdomslag.

Didier Drogba begynte sin karriere som juniorspiller for den semi-profesjonelle klubben Levallois SC. Didier fikk et rykte som en produktiv målscorer i juniorlaget og imponerte treneren med sin profesjonelle holdning. Hans prestasjoner vant ham en plass i seniortroppen, men til tross for scoring i sin debut, klarte ikke den 18 år gamle ivorianeren å gjøre inntrykk på Jacques Loncar, hans første trener.

Etter flere år i amatørklubber i Levallois SC og Le Mans, ble han profesjonell i klubben En Avant Guingamp i 2002. Her ble han omskolert fra å være forsvarer til å bli en målfarlig spiss. I 2003 gikk han til Olympique Marseille, hvor han tilbrakte én sesong. Året etter gikk han til Chelsea FC for 24 millioner britiske pund. Det var det dyreste kjøpet i England i 2004.^{[trenger referanse]}

Da Didier Drogba var ferdig med skolen, byttet han byer for å studere regnskapsføring på universitetet, og han måtte skifte klubb og ble lærling hos Ligue 2-klubben Le Mans. Men hans to første år var preget av skader, og han slet med å takle trening og kampprogrammet. Tidligere Le Mans-trener Marc Westerloppe, har senere uttalt at «det tok Didier Drogba fire år å være i stand til trening hver dag og å spille hver uke». Videre levde Didier Drogba et komplisert familieliv som betydde at han aldri hadde vært på fotball-akademi og bare først begynte med daglig fotballtrening som voksen.

Etter at han ble 21 år, innså Didier Drogba at han måtte etablere seg som fotballspiller snart, ellers ville han ha liten sjanse til å bli en profesjonell fotballspiller. Han gjorde sin debut for Le Mans kort tid etter og signerte sin første profesjonelle kontrakt i 1999. Drogbas personlige liv var også stadig mer alvorlig ved at han nå var gift med maliske Lalla Diakité og de hadde fått sitt første barn, Isaac. Han vokste til sitt nye ansvar, uttalte senere at: «Isaks fødsel var et vendepunkt i livet mitt, det rettet meg opp». Hans første sesong, der han scoret syv mål i 30 kamper, lovet godt for fremtiden. Men i sesongen etter greide han ikke å leve opp til forventningene, og Didier Drogba mistet plassen sin til Daniel Cousin på grunn av en skade. Da han kom tilbake etter skaden, klarte han ikke å score et eneste mål resten av sesongen. Imidlertid kom han tilbake den neste sesongen, der han scoret 5 mål på 21 kamper.

Halvveis gjennom sesongen 2001/02 konsoliderte Ligue 1-klubben Guingamp måneder med interesse om en ovegangsforespørsel, og Drogba forlot Le Mans for en overgangssum på 80 000 pund. Den andre halvdelen av sesongen scoret Drogba tre mål på elleve kamper for Guingamp. Mens hans bidrag hjalp klubben å unngå nedrykk, forble trenerstaben ikke overbevist av deres nye unge spiss. Men neste sesong ble han belønnet av sine treneres tålmodighet, og han scoret 17 mål på 34 kamper og hjalp Guingamp til en syvendeplass i ligaen. Han ble kreditert av sine lagkamerater for en imponerende sesong, som belyser bidragene fra vingen Florent Malouda, lenge venn av Drogba. Han var en sentral faktor i Drogbas målscoringer den sesongen. Hans sterke målscoringer fikk tiltrukket interesse fra større klubber, og på slutten av sesongen gikk han til Ligue 1 laget Marseille for en overgangssum på 3 300 000 pund.

Olympique de Marseille-manager Alain Perrin signerte Drogba fra Guingamp, men han ble raskt erstattet av José Anigo. Drogba beholdt sin plass i laget, scoret 19 mål og ble kåret til årets spiller av Ligue de Football Professionnel. Han scoret fem mål i denne sesongens UEFA Champions League og seks i UEFA-cupen. På slutten av sesongen ble han kjøpt av Chelsea som klubbens rekordsignering for 24 millioner pund.

Sommeren 2004 gikk Drogba til Chelsea for 24 millioner pund som da var rekord i Chelsea, og han ble med det den dyreste ivorianske spiller gjennom tidene. I hans første sesong i klubben vant Chelsea sin første tittel på femti år, og det samme skjedde sesongen etter. Sesongen 2006/07 ble Drogba toppscorer i Premier League med 33 mål, og han scoret seiersmålene både i Ligacupen og FA-cupen. Hans andre FA-cuptittel kom i 2009, da han scoret Chelseas utligningsmål. I 2009/10 ble han igjen toppscorer i ligaen, og han scoret FA-cupfinalens eneste mål. I mars 2012 scoret Drogba sitt mål nummer hundre i Premier League, som første afrikanske spiller. Da han scoret i FA-cupfinalen mot Liverpool i 2012, ble han første spiller til å score i fire forskjellige FA-cupfinaler. Han spilte sin siste kamp for Chelsea i mesterligafinalen i 2012. Det var utligningsmålet i det 88. minutt, og Drogba scoret også det avgjørende målet i straffesparkkonkurransen.

I juli 2015 meldte Drogba overgang til Montreal Impact etter at han ble frigitt av Chelsea etter 2014/2015-sesongen.^[10]

Drogba er gift med Diakité Lalla, en malisk kvinne som han møtte i Paris, og paret har tre barn sammen. Hans kone er muslim og Drogba er katolikk. Hans eldste sønn, Isaac, ble født i Frankrike i 1999. Han har to yngre brødre som også er fotballspillere: Joël og Freddy Drogba. Den 24. januar 2007 ble Drogba utnevnt av FNs utviklingsprogram (UNDP) som Goodwill-ambassadør. UNDP var imponert over hans tidligere veldedighetsarbeid og mente at ved at han er høyt profilert, ville bidra til øke bevisstheten om afrikanske spørsmål. Drogbas veldedighetsarbeid fortsatte da han sent i 2009 kunngjorde at han ville donere signeringsavgiften på 3 millioner pund for hans støtte til Pepsi, for bygging av et sykehus i hjembyen hans Abidjan. Dette arbeidet ble gjort gjennom Drogbas nylig opprettede «Didier Drogba Foundation», og Chelsea kunngjorde at de også ville donere avgiften for avtalen til stiftelsens prosjekt. Drogba besluttet å bygge sykehuset etter en tur til den ivorianske hovedstadens andre sykehus, og sa: «… Jeg bestemte meg for at stiftelsens første prosjekt skulle være å bygge og finansiere et sykehus som gir folk grunnleggende helsetjenester og en sjanse til å holde seg i live.»

Drogba var landslagsspiller for Elfenbenskysten. Han hjalp laget til å kvalifisere seg til sitt første VM som ble arrangert i Tyskland i 2006. Han debuterte på landslaget 8. september 2002 mot Sør-Afrika, og scoret sitt første mål for «elefantene» 11. februar 2003 mot Kamerun i en 3-0 seier.

I februar 2006 fikk kaptein Drogba Elfenbenskysten til deres andre finale i Afrikamesterskapet, og scoret det eneste målet i semifinalen med Nigeria og sette bort den avgjørende spot-kick i posten-binde 12-11 straffesparkkonkurranse kvartal endelige seier over Kamerun. Imidlertid tapte de i finalen til Egypt 4-2 på straffespark etter 0-0, med Drogbas skudd ble stoppet av den egyptisk keeperen Essam El-Hadary i straffespark-konkurransen.

I VM 2006 var Elfenbenskysten trukket ut i en «dødsgruppe»^[klargjør] med Serbia og Montenegro, Nederland og Argentina. Den 11. juni 2006 scoret Drogba sitt første VM-mål i karrieren og i landets historie i åpningskampen mot Argentina, men laget hans tapte. Elfenbenskysten ble slått ut av VM etter sitt neste spill, et 1-2-tap mot Nederland, men kom 0-2 ned til seier mot Serbia og Montenegro 3-2 i sitt siste gruppespill, mens Drogba så på fra på sidelinjen etter suspensjon.

I Afrikamesterskapet 2008 ble Elfenbenskysten trukket ut i gruppe med Nigeria, Mali og Benin. Drogba scoret to mål i gruppespillet og åpnet scoringen i 4–1-seieren over Benin, samt i 3–0-seieren over Mali. I kvartfinalen var Drogba nok en gang på resultatlisten i 5–0-seieren over Guinea, med de fire siste målene i løpet av de siste tjue minuttene. Semifinalen var en omkamp av 2006-finalen mot Egypt, men det skulle være slutten på veien for Drogba og Elfenbenskysten, og de tapte 4–1 til de eventuelle mesterne, og så hadde de ikke mer flaks i Bronsefinalen, da de tapte 4-2 for Ghana.

Han scoret seks mål på fem kvalifiseringkamper og hjalp Elfenbenskysten å kvalifisere seg til fotball-VM 2010. I Afrikamesterskapet 2010 scoret Drogba ett mål i 3-1-seieren mot Ghana i gruppespillet. Elfenbenskysten nådde kvartfinalen, men tapte 2-3 til Algerie.

Den 4. juni 2010 ble Drogba skadet i en vennskapskamp mot Japan. Han fikk skaden i en høy utfordring fra forsvarer Túlio. Han brakk albuen i høyrearmen og hadde en operasjon neste dag i håp om å rekke finalen. Den 15. juni 2010 ble Drogba reddet av FIFA som lot ham spille med brudd i armen, så han rakk å spille i Elfenbenskystens første kamp mot Portugal – iført en beskyttelse på sin brekte arm. Kampen endte uavgjort på Nelson Mandela Bay Stadium hvor Drogba kom på etter 65 minutter. Den 20. juni 2010 ble Drogba den første spilleren fra en afrikansk nasjon til å score mot Brasil i en VM-kamp, og scoret med hodet etter 78 minutter. Elfenbenskysten ble beseiret 1-3. Den 25. juni 2010 gikk Elfenbenskysten ut av konkurransen til tross for at de vant 3-0 mot Nord-Korea i sin siste kamp. Sjansen for Drogba var å bevise for verden hva mange Chelsea-fans allerede tror, at han er den beste spissen i verden, selv om det kan ha vært noen utvalgte ord fra ham da Elfenbenskysten ble utarbeidet i 'Dødens Gruppe'. I det andre VM som Elfenbenskysten deltok i klarte de ikke å gå videre til sluttspillet. De trengte hele ni mål mot Nord-Korea, men Elfenbenskysten klarte ikke mer enn 3 mål, dermed gikk Portugal videre på målforskjell.

• (fr) Offisielt nettsted  
• (en) Didier Drogba – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (de) Didier Drogba – Munzinger Sportsarchiv  
• (en) Didier Drogba – FIFA  
• (en) Didier Drogba – UEFA  
• (en) Didier Drogba – Major League Soccer  
• (fr) Didier Drogba – LÉquipe  
• (en) Didier Drogba – Transfermarkt  
• (en) Didier Drogba – national-football-teams.com  
• (en) Didier Drogba – WorldFootball.net  
• (en) Didier Drogba – Soccerbase.com  
• (en) Didier Drogba – FootballDatabase.eu