Israels forsvar

Israels forsvar
Land	Israel
Grunnlagt	26. mai 1948
Hovedkontor	HaKirya
	Styrke
Nedre aldersgrense	18 år
Aktivt personell	176 500
Reservepersonell	445 000
Budsjett	22 500 000 000 amerikansk dollar
	Flagg
Nettsted	www.idf.il (he); www.idf.il (en); www.idf.il (ar); www.idf.il (fr); www.idf.il (es)
Erstatter	Haganah, Irgun, Lehi

Israels forsvar, eller Tzva Haganah le-Yisra'el (hebraisk: צבא ההגנה לישראל; i Israel brukes ofte bare akronymet צה"ל, som uttales Tzahal; i mediene ofte engelsk Israeli Defence Forces – IDF), består av et integrert militærvesen med formål «å forsvare staten Israels eksistens, territoriale integritet og suverenitet, dessuten å beskytte staten Israels innbyggere, og å bekjempe alle former for terrorisme som truer det daglige liv».^[1] Israels forsvar er underordnet det israelske forsvarsdepartementet.

Deler av Israels forsvar har tidvis vært utviklet i nært samarbeid med USA. Totalt sett har Staten Israel vært den nest største mottakeren av amerikansk militær bistand siden 1945, etter Saudi-Arabia. USAs militære støtte til Israel startet likevel ikke før i 1968. Israel var den største årlige mottaker av amerikansk støtte i perioden 1976 til 2003. Siden 2003 har Irak fått mest støtte pr. år fra USA. I 2009 alene mottok Staten Israel økonomiske incentiver fra det amerikanske forsvarsdepartementet i størrelsesorden 15,2 milliarder kroner (2,55 milliarder dollar). 74 % av disse fradragene gis til Staten Israel mot at staten bare kjøper militært utstyr fra amerikanske bedrifter, som en del av USAs større handelspolitikk og på akkurat samme vilkår som hos samtlige andre allierte. Staten Israel er i likhet med mange andre land i verden en såkalt major non-NATO ally av USA. Dette innebærer at USA og Staten Israel deler og selger store deler av sin etterretning, teknologi og utstyr seg imellom, på samme måte som USA gjør dette med andre «major non-Nato ally»-land, som Afghanistan, Marokko, Jordan, Bahrain, Pakistan og Singapore. ^[2]^[3]

Historie

En israelsk Merkava-stridsvogn.

Organisasjonen ble opprettet i mai 1948, rett etter grunnleggelsen av staten Israel. IDF etterfulgte Haganah som jødenes forsvarsorganisasjon, og besto for det meste av folk fra denne paramilitære selvforsvarsstyrken, spesielt den operative grenen Palmach. Store deler av Den jødiske brigaden, som hadde kjempet under britisk flagg i andre verdenskrig, sluttet seg også til landets nye forsvar.

Etter opprettelsen av IDF gikk de to jødiske undergrunnsorganisasjonene Irgun og Lehi inn i en løs sammenslutning med forsvaret, men fikk tillatelse til å operere selvstendig i noen sektorer frem til slutten av den arabisk-israelske krig, hvoretter de to organisasjonene ble oppløst.

Organisering og økonomi

IDF er organisert under en felles stab og har ingen selvstendige forsvarsgrener. Organisasjonen er imidlertid inndelt tre hoveddeler:

Landstridsstyrken («hær») med infanteri, kavaleri, artilleri og ingeniørtropper.
Luftstridsstyrken («flyvåpen») med jagerfly, kamphelikoptre, transporthelikoptre og transportfly.
Sjøstridsstyrken («marine») med patruljebåter, missilbåter og undervannsbåter.

I tillegg kommer det sivile etterretningsdirektoratet Mossad og det militære etterretningsdirektoratet Aman, logistikk- og teknologidirektoratet, militære domstoler, militære skoler og annet.

Israel har allmenn verneplikt for både kvinner og menn, med unntak for visse ikke-jødiske og ortodoks-jødiske folkegrupper. Israelske arabere har som hovedregel ikke verneplikt, men kan verve seg frivillig. Visse arabiske beduinstammer er underlagt allmenn verneplikt etter ønske fra sine ledere.

IDF er trolig det mest moderne, best trenede, og best utrustede militære forsvaret i Midtøsten^{[trenger referanse]}, blant annet på grunn av landets store forsvarsbudsjett, som toppet seg 1984, da ca. 24 % av BNP gikk til militære formål. Dette tallet har imidlertid sunket, og er pr. 2006 på 7,3 %, som tilsvarer ca. 9,67 mrd. US$.^[4] Israel har skaffet seg moderne våpen gjennom en kombinasjon av egen utvikling og amerikansk teknologi, og er en av de største våpeneksportørene i verden.

Militære slag

Se egen liste: Liste over kriger Israel har deltatt i

Påståtte krigsforbrytelser

Israels forsvar har brukt flere metoder, og har stått bak en rekke hendelser, som av flere menneskeretts- og nødhjelpsorganisasjoner regnes som krigsforbrytelser og i strid med folkeretten.^[5]^[6]^[7] Dette inkluderer angrep på sivile, ødeleggelse av bosettinger og andre overgrep på okkupert land. Noen eksperter tilbakeviser imidlertid disse påstandene. Oberstløytnant Terje Torsteinson ved Forsvarets stabsskole avviste at det var bevis for israelske krigsforbrytelser i Libanon i juli-august 2006.^[8]

Grader og distinksjoner

Personellkategori	Grad	Distinksjoner
Personellkategori	Grad	Landstridsstyrken	Luftstridsstyrken	Sjøstridsstyrken	Sjøstridsstyrken mørk uniform
Offiserer	Ra'al Forsvarssjefen
	Aluf Forsvarsgrensjef, sjef for militærkommando
	Ta'al Generalinspektør for en våpenart, divisjonssjef
	Alam Brigadesjef
	Sa'al Bataljonssjef
	Rasan Nestkommanderende bataljon
	Seren Kompanisjef
	Segen Troppssjef
	Sagam Troppssjef
Befal	Ranag Sersjantmajor - Sjefssersjant høyere nivå
	Rasab Sersjantmajor - Sjefssersjant brigade
	Rasam Sersjantmajor - Sjefssersjant bataljon
	Rasar Kommandersersjant - Sjefssersjant kompani
	Rasal Nestkommanderende tropp
Menig personell	Samar Lagfører og soldater med 24-32 måneders tjeneste.	vanlig distinksjon kampdistinksjon	vanlig distinksjon kampdistinksjon	vanlig distinksjon kampdistinksjon	brukes ikke
	Samal Nestlagfører og soldater med 14-21 måneders tjenste.	vanlig distinksjon kampdistinksjon	vanlig distinksjon kampdistinksjon	vanlig distinksjon kampdistinksjon	brukes ikke
	Rabat Soldater med 7-10 måneders tjeneste.	vanlig distinksjon kampdistinksjon (av tradisjon bæres ikke denne distinksjonen av landstyrkenes kampvåpen)	vanlig distinksjon kampdistinksjon	kampdistinksjon	brukes ikke

Israels militærordning

Offiserer er frivillige vernepliktige som har gjennomført offiserskurset. Offiserer tjenestegjør i minst 36 måneder for kvinner i ikke-kampstillinger og 44 måneder for menn. Stillinger i spesialiserte enheter krever tjenestegjøring lengre tid (for eksempel syv år for kamppiloter). Opprykk er basert på evne og gradansiennitet. Det tar omtrent ett år å bli forfremmet fra fenrik til løytnant og tre år å bli forfremmet fra løytnant til kaptein.

Menig personell er vernepliktige. Alle jødiske og drusiske kvinner og menn begynner sin førstegangstjeneste (med mindre de får utsettelse) ved 18 års alder. Kristne, muslimer og sirkassere kan melde sig til frivillig verneplikt når de er 17 år eller eldre. Mannlige vernepliktige tjenestegjør i 32 måneder og kvinnelige vernepliktige i 24 måneder. Alle vernepliktige forfremmes etter tjenesteansiennitet, men til forskjellige tider avhengig av om de tilhører et kampvåpen, et kampstøttekorps eller et forvaltningsstøttekorps. Opprykk til rabat finner sted etter 10 måneder for menige i et forvaltningsstøttekorps, etter 8 måneder i et kampstøttekorps og etter fullført rekruttskole og jobbtrening i et kampvåpen (ca. 7 måneder). For opprykk till samal kreves 21 måneder, 18 måneder respektive 14 måneders tjenesteansiennitet og for opprykk til samar 32 måneder, 28 måneder respektive 24 måneder. De med utdannelse fra et militærgymnas som skal studere på forsvarets tekniske fagskole, forfremmes til rabat i begynnelsen av militærtjenesten. Lagfører og nestlagfører forfremmes etter gjennomgått kurs og holdt funksjon. Lagfører har graden samar, nestlagfører samal.

Vernepliktige offiserer og menig personell har en forpliktelse til å tjene i reservene etter å ha fullført sin førstegangstjeneste. Mannlig personell tjenestegjør til 41–51 års alder mens kvinnelig personell til 24 år. Yrkesoffiserer og yrkesbefal er militære tjenestemenn som er ansatte i forsvaret etter fullført førstegangstjeneste. Befal som har fullført offiserskurset forfremmes direkte til løytnant, og nyter forkortet gradsansiennitet så de kan bli forfremmet til rasan fem år etter opprykk til offiser.

Beretfarver

Daværende sjef for Kfirbrigaden, Oren Abman.

Hjemmefrontkommandoens daværende sjef, Eyal Eizenberg.

Luftforsvaret
Flyvåpen og luftvern
Infanteri
Golanibrigaden
Fallskjermjegerbrigaden og spesialstyrker
Nahalbrigaden
Givatibrigaden
Kfirbrigaden
Pansertropper
Panserforband
Artilleri
Artilleriforband
Kampetterretningstropper
Kampetterrettningsforband
Ingeniørtropper
Ingeniørforband
Etterretningstjenesten
Aman
Militærpoliti
Militærpolitiforband
Hjemmefrontkommandoen
Sivilforsvarstropper
Forsvaret generelt
Personale som ikke tilhører en våpengren
Sjøforsvaret
Sjøforsvarsforband

Se også

Sar-El

Referanser

^ Det israelske forsvarets formål Arkivert 2. november 2010 hos Wayback Machine.
^ U.S. Foreign Aid to Israel. [1]. January 2, 2008. By Jeremy M. Sharp, Specialist in Middle Eastern Affairs, Foreign Affairs, Defense, and Trade Division. Congressional Research Service. See appendix tables for yearly aid totals and breakdowns.
^ http://www.usaid.gov/iraq/
^ «CIA World Factbook – Israel». Arkivert fra originalen 27. mai 2016. Besøkt 6. februar 2008.
^ Amnesty Internationals Report 2005^{[død lenke]}
^ Fatal Strikes – Israel’s Indiscriminate Attacks Against Civilians in Lebanon av Human Rights Watch
^ Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B'Tselems kritikk av manglende etterforskning av krigsforbrytelser begått av IDF Arkivert 20. januar 2008 hos Wayback Machine.
^ Dagen 24. august 2006, s. 5

Eksterne lenker

(he) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(ar) Offisielt nettsted
(fr) Offisielt nettsted
(es) Offisielt nettsted
(en) Israel Defense Forces – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(he) Israels forsvar på Facebook
Israels forsvar på Flickr
(he) Israels forsvar på Instagram
Israels forsvar på LinkedIn
(he) Israels forsvar på Telegram
(ru) Israels forsvar på Telegram
Israels forsvar på Threads

[1] Det israelske forsvarets formål Arkivert 2. november 2010 hos Wayback Machine.

[2] U.S. Foreign Aid to Israel. [1]. January 2, 2008. By Jeremy M. Sharp, Specialist in Middle Eastern Affairs, Foreign Affairs, Defense, and Trade Division. Congressional Research Service. See appendix tables for yearly aid totals and breakdowns.

[3] ttp://www.usaid.gov/iraq/

[4] «CIA World Factbook – Israel». Arkivert fra originalen 27. mai 2016. Besøkt 6. februar 2008.

[5] Amnesty Internationals Report 2005^{[død lenke]}

[6] Fatal Strikes – Israel’s Indiscriminate Attacks Against Civilians in Lebanon av Human Rights Watch

[7] Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B'Tselems kritikk av manglende etterforskning av krigsforbrytelser begått av IDF Arkivert 20. januar 2008 hos Wayback Machine.

[8] Dagen 24. august 2006, s. 5

[1]