Kappkuppet

Ved inngangen til 1919 besto Reichswehr av rundt 350 000 soldater. I tillegg var rundt 250 000 menn organisert innen ulike frikorps. Versaillestraktaten bestemte at Tyskland bare kunne ha 100 000 soldater under våpen, noe som ville medføre en sterk demobilisering av de væpnede styrkene og oppløsning av frikorpsene.

I mars 1920 ble frikorpset Marinebrigade Ehrhardt beordret oppløst, men dets ledere nektet å akseptere dette og appellerte om støtte til lederen av Reichswehr i Berlin, general Walther von Lüttwitz. Han hadde selv organisert frikorps i de foregående årene, og ba president Friedrich Ebert og forsvarsminister Gustav Noske om å stoppe nedrustningsprogrammet.

Da Ebert nektet dette, beordret Lüttwitz Marinebrigade Ehrhardt til å marsjere mot Berlin, og den 13. mars ble hovedstaden okkupert. Slik var Lüttwitz den operative lederen av kuppet, mens den politiske lederen var Wolfgang Kapp, en 62 år gammel østprøyssisk offentlig tjenestemann og ivrig nasjonalist.

På dette tidspunktet innkalte forsvarsminister Noske den regulære hæren for å slå ned opprøret, men dette ble avslått av de militære lederne. General Hans von Seeckt som var Sjef for Truppenamt uttalte at «Reichswehr skyter ikke på Reichswehr».

Regjeringen ble på dette tidspunktet tvunget til å forlate Berlin, og reiste først til Dresden, hvor de håpet på støtte fra generalmajor Georg Ludwig Rudolf Maercker, men da han ikke greide å ta et klart og tydelig standpunkt i denne situasjonen, reiste regjeringen videre til Stuttgart.

I mellomtiden forsøkte Kapp å danne en ny regjering, men lyktes ikke å nå de personene som var nødvendig for å kunne etable en regjering med en viss autoritet på bena. Anerkjente konservative og tidligere statsråder, avslo å bli assosiert med Kapp.

Da regjeringen flyktet til Stuttgart, oppfordret den samtidig til generalstreik. Denne fikk en massiv folkelig støtte, og da landet etter hvert ble fullstendig lammet, brøt kuppet sammen.

Ute av stand til å styre landet, flyktet Kapp og Lüttwitz til Sverige. Etter to år i eksil, fikk Kapp lov til å vende tilbake til Tyskland, hvor han like etter døde av kreft i Leipzig. Lüttwitz, som også oppholdt seg en periode i Ungarn, fikk amnesti i 1925 og vendte tilbake til Tyskland.

Både generalstreiken, men også det faktum at flere frikorps ikke ville delta, førte til at kuppet ikke lyktes. Den manglende støtten fra de andre frikorpsene kan muligens skyldes at de på det aktuelle tidspunkt ikke anså situasjonen for å være moden for et kupp.^{[trenger referanse]}

Etter kuppet ble Marinebrigade Ehrhardt oppløst, men fortsatte i hemmelighet i flere former, blant annet i Organisation Consul.

• Ølkjellerkuppet

• (en) Kapp-Putsch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons