Karl Albert av Sardinia

Karl Albert av Sardinia (it. Carlo Alberto) (født 2. oktober 1798 i Torino i kongedømmet Sardinia, død 28. juli 1849 i Porto i Portugal) var hertug av Savoia, Piemonte og Aosta i Italia og konge av Kongedømmet Sardinia fra 1831 til 1849. Han etterfulgte Karl Felix, og navnet hans er forbundet med hans grunnlover og den første italienske uavhengighetskrigen i 18481849. Karl Albert abdiserte etter at troppene hans ble beseiret av den østerrikske hæren i slaget ved Novara i (1849).

Karl Albert av Sardinia
Født2. okt. 1798[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Torino[5][6]
Død28. juli 1849[1][3][5][7]Rediger på Wikidata (50 år)
Porto[5][6]
BeskjeftigelseRiksforstander, monark Rediger på Wikidata
Embete
  • King of Sardinia and Duke of Savoy (1831–1849)
  • Head of the House of Savoy Rediger på Wikidata
Utdannet vedCollège Stanislas de Paris
EktefelleMaria Theresia av Østerrike-Toscana (1817–)[8]
FarKarl Emanuel von Savoyen-Carignan
MorPrincess Maria Christina of Saxony
SøskenPrincess Elisabeth of Savoy
BarnViktor Emmanuel II av Italia
Ferdinand, hertug av Genua
Principessa Maria Cristina di Savoia-Carignano (?)[9]
NasjonalitetFrankrike
Kongeriket Sardinia
GravlagtSuperga-basilikaen
Utmerkelser
18 oppføringer
Ridder av den Hellige Ånds orden
Ridder av Sankt Mikaels orden
Ridder av Det gyldne skinns orden (1823)[10]
Andreasordenen
4. klasse av Sankt Georgsordenen
Knight of the Order of the Most Holy Annunciation (1816)[11]
Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Q121859792
Savoies sivile fortjenstorden
Storkors av den militære Maria Teresia-ordenen (1823)[12]
Storkors av Sankt Stefans orden
Storkors av Æreslegionen
Storkors av Sankt Ludviksordenen
Sankt Januarius-ordenen
Storkors av Tårn- og sverdordenen
Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Ridder av Sankt Josefs orden
Grand Master of the Order of the Most Holy Annunciation
Våpenskjold
Karl Albert av Sardinias våpenskjold

Karl Albert av Sardinia.

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Han ble født i Torino i 1798 som sønn av Karl Emanuel (17701800), fyrste av Carignano, og Maria av Sachsen (17791851). Faren var etterkommer i femte generasjon av Thomas av Carignano, grunnlegger av Savoia-Carignano-grenen av huset Savoia.

Karl Albert ble utdannet i den intellektuelle, liberale og frankofile atmosfæren i Genova, senere i Paris under det første franske keiserdømmet. Etter Napoleons fall returnerte Karl Albert til Torino. I 1817 giftet han seg med Maria Teresa av Toscana (18011855), og sympatiserte med de liberale.

Regent

rediger

I 1821 var han regent for kongedømmet i fravær av den nye kongen, Karl Felix av Sardinia. Han sanksjonerte da en grunnlov som siden ble forkastet av kongen. Karl Felix sendte ham da for å delta i de franske ultramonarkistiske troppene i Spania, for å slå ned den liberale revolusjonen, og gjeninnsette Ferdinand VII. Han utmerket seg i slaget ved Trocadero i 1823, noe som fjernet alt håp om et konstitusjonelt monarki i Spania.

Karl Albert tok over den sardinske tronen etter Karl Felix i 1831. Selv om han var en italiensk patriot og i opposisjon til det østerrikske hegemoniet, slo han ned konspirasjonen til Mazzini. Han innførte en rekke reformer som opphevet tollgrenser innen kongedømmet, og sanksjonerte en konstitusjon (Statuto Albertino) som fulgte Napoleons linjer. Karl Albert støttet også ivrig kunsten og vitenskapen, og grunnla bl.a. Torinos kongelige bibliotek.

Under 1848-revolusjonen aksepterte han et konstitusjonelt styre som skulle bestå like lenge som Kongeriket Italia varte. Samme år erklærte han krig mot Østerrike, den såkalte første italienske frigjøringskrig. Men han ble beseiret i slaget ved Novara i 1849, og abdiserte til fordel for sin sønn, Viktor Emmanuel, heller enn å trekke tilbake forfatningen.

Karl Albert gikk i eksil i Porto i Portugal, der han døde senere samme år.

Noen av hans etterkommere

rediger

Med Maria Teresa av Toscana fikk han flere barn:

  1. Viktor Emmanuel II (18201878)
  2. Ferdinand av Genova (18221855), 1. hertug av Genova. Han hadde to barn:
1. Prinsesse Margrethe av Savoia (18511926). Hun giftet seg med Umberto I av Italia.
2. Tomas av Genova (18541931), 2. hertug av Genova. Han hadde følgende barn:
1. Ferdinand av Genova (18841963), 3. hertug av Genova.
2. Filibert av Genova (18951990). Hertug av Pistoia, siden 4. hertug av Genova.
3. Adalbert (18981982). Hertug av Bergamo. Ugift.
4. Eugene (19061996). Hertug av Ancona, siden 4. hertug av Genova.
5. Maria Bona Margherita (18961971). Hun giftet seg med prins Konrad av Bayern (18831969).
6. Maria Adelaide, (19041979). Hun giftet seg med Don Leone Massimo, prins av Arsoli, hertug av Anticoli Corrado (18961979)

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Charles Albert, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Charles-Albert, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dizionario Biografico degli Italiani[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 1805, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 30581, oppført som Karlo Albert[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12491, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Карл Альберт, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Carles Albert I de Sardenya, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0015108[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ The Peerage person ID p11445.htm#i114441, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Calendario manual y guía de forasteros en Madrid», side(r) 79, avsnitt, vers eller paragraf Caballeros Existentes en la Insignie Orden del Toison de Oro, utgitt 1837[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Notizia storica del nobilissimo ordine supremo della santissima Annunziata. Sunto degli statuti, catalogo dei cavalieri», side(r) 100, utgitt 1869[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Hof- und Staatshandbuch des österreichischen Kaiserthumes», side(r) 14, utgitt 1848[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

rediger