Samedrakt
Samedrakt, samekofte eller bare kofte er norske navn på den samiske folkedrakten. På nordsamisk kalles den gákti, på lulesamisk gáppte eller gábdde, på pitesamisk gáppte eller gåppto, på umesamisk gápttie og på sørsamisk gaeptie, gåpta eller gåptoe. Kofta regnes som et viktig uttrykk for samisk kultur og identitet.
.jpg)
Samedraktene brukes på tvers av landegrensene på Nordkalotten, på samme måte som samiske språk og andre kulturelle særtrekk. Form, farge og mønster på kofte og lue varierer stort fra distrikt til distrikt, og til en viss grad følger draktvariantene de samiske dialektene.
Beskrivelse
redigerSamedrakten består av kofte med lange ermer, som bæres med belte. Mannskoften er kortere enn kvinnekoften. Luene er svært forskjellige for menn og kvinner. Det samme er skallebåndene på skallene i de områdene der disse blir brukt. Skallebåndene er også forskjellige for hverdag og fest. Opprinnelig ble koftene sydd i skinn, men i nyere tid har man brukt hjemmevevd eller industriprodusert stoff. I dag brukes klede (ullstoff), men koftene kan også syes i bomull og silke. Kofter og luer blir dekorert med bånd, blonder, tinntrådbroderier, kråkesølv og skinn. Pyntebånd kan finnes nederst på draktens hoved-del og ermer. Dekoren kan vise lokal tilhørighet, familietilhørighet og om man er gift eller ugift. Den kan også angi religiøs tilhørighet. I tillegg bæres noen steder søljer og sjal av ull eller silke.
Beltet kan ha søljer eller broderi.
Mange har flere kofter til ulik bruk. Høytidskofter, hverdagskofter og blant ungdom finnes det også en tradisjon for fest-kofter.
Hodeplagg
rediger
Luene er svært ulike for menn og kvinner, og varierer betydelig mellom de ulike delene av Sapmi. Kvinnelua er som regel av stoff, med fargede pyntebånd og et bånd ytterst ved øreklaffene.
En type mannslue som er utbredt i det nordsamiske området har fire lange tupper — denne er kjent som stjernelue eller firevinders-lue på norsk[2] og šávká (vestlig betegnelse) eller čiehgahpir (østlig betegnelse)[3]på nordsamisk. Den har en brei bord nederst og kan være fylt av ei dunpute.
-
Noen varianter av nordsamiske kvinneluer
-
Lulesamiske kvinneluer
-
Eldre variant av en firevinds- eller stjernelue
Galleri
rediger-
Nils Andersen Inga med familie i Vesterålen i Nordland på 1890-tallet.
-
Musikkgruppen Duolva Duottar i Kautokeinokofter.
-
Tinntrådsbroderi på brystkledet er karakteristisk for sørsamiske kofter.
.jpg){kind=link}
Se også
redigerLitteratur
rediger- Fossnes, Heidi (1993). Norges bunader og samiske folkedrakter. Oslo: Cappelen; i samarbeid med Norsk folkemuseum. ISBN 8202138744.
Referanser
rediger- ^ http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040304020 Heidi Fossnes: Norges bunader og samiske folkedrakter (Norsk Folkemuseum 1993, søkbar digitalkopi)
- ^ Haugen, Anny (1901-1987) (1987). Samisk husflid i Finnmark. [Oslo]: Norsk folkemuseum : Landbruksforlaget. s. 53-54. ISBN 8252910734.
- ^ Stor norsk-samisk ordbok =: Dáru-sámi sátnegirji. [Kárášjohka]: Davvi girji. 2000. s. 469. ISBN 8273741532.
Eksterne lenker
rediger- (en) Sami clothing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Samling av fargeleggingsark med drakter fra ulike samiske distikt; samer.se
- Den traditionella dräkten; samer.se
- Overview of Saami costume; bloggtekst
- Sydsamisk dräkt; film fra Västerbottens museum 2016; youtube.com
- Samekoftene; unginordland.no
- Åge Solbakk: Samedraktens historie; duodjeinstituhtta.com