Stiftelse

En stiftelse er en juridisk person som disponerer en formuesverdi som ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art. Ingen fysiske personer har eierrådighet over en stiftelse, det er en kapital som eier seg selv. Stiftelser betegnes ofte som legat eller fond, men det avgjørende er ikke hvilket betegnelse som er brukt. En rettsdannelse som oppfyller vilkårene til å være stiftelse etter stiftelsesloven, er en stiftelse uavhengig av hva den kalles.

Ved opprettelsen av stiftelsen oppgir oppretteren eiendomsretten til formuesverdien, som overtas av stiftelsen. Stiftelser er i likhet med blant annet selskaper og foreninger egne juridiske personer. Det betyr at en stiftelse selv kan stå som eier, at den kan pådra seg forpliktelser, og at den kan være part i avtaler og prosesser.

Et sentralt element ved hvorvidt noe er en stiftelse er det såkalte selvstendighetskriteriet. Hvis formuesverdien ikke er stillet «selvstendig» til rådighet for formålet foreligger det ingen stiftelse.^[1] Kjernen i selvstendighetskriteriet er at ingen utenforstående har eierinteresser i stiftelsen .^[2] Selvstendighetskriteriet er kommet til uttrykk på flere måter i stiftelsesloven:^[3] Det gjelder blant annet et forbud mot at stiftelsen kan foreta utdelinger til den som opprettet stiftelsen, og det kan heller ikke gis lån til oppretteren. Den som har avgitt en formuesverdi som inngår som grunnkapital i stiftelsen kan ikke være eneste medlem av stiftelsens styre.

Stiftelser er selveiende institusjoner. Det vil si at de ikke har eiere. Dette skiller stiftelser fra selskaper, hvor selskapsdeltakerne eier en andel av selskapets formue, har rett til en andel av selskapets overskudd og styrer selskapet i kraft av sine eierposisjoner. Det må også skilles mellom stiftelser og foreninger. Også foreninger er selveiende, men foreninger har medlemmer som kan øve innflytelse over foreningen. En forening har ikke grunnlag i en formuesverdi, men i et formål som medlemmene har sluttet seg sammen for å fremme.

Stiftelser har et vidt spekter av formål. Tradisjonelt har stiftelser gjerne vært opprettet for å fremme ideelle formål, for eksempel av sosial, humanitær, religiøs eller utdanningsmessig art. Stiftelsens virksomhet har da gjerne gått ut på å drive passiv kapitalforvaltning, det vil si utdeling av avkastningen av grunnkapitalen. Stiftelsesformen brukes imidlertid også til å fremme andre typer formål og til å drive andre former for virksomhet.