Thomas Carlyle

Carlyle studerte ved Universitetet i Edinburgh og forsørget seg siden som folkeskolelærer og senere som informator. Han skolerte seg til en omfattende kunnskap om tysk skjønnlitteratur og filosofi, og ble med tiden en av Englands aller fremste kjennere av tysk romantikk. Blant annet skrev han en omfattende biografi om Schiller^[10]og oversatte Goethes Wilhelm Meisters Lehrjahre.^[11]

I 1821 gikk han igjennom en åndelig krise som ga ham søvnløse netter, men som på sikt styrket ham og fikk ham til å tro på en guddommelig verdensordning.

I 1826 giftet han seg med Jane Baillie Welsh (1801–1866) og bosatte seg på hennes gård i Craigenputtock i den øde delen av den skotske landsbygda. Der skrev han den delvis selvbiografiske og i England meget høyt skattede Sartor resartus (1836) hvor han beskriver sin religiøse tvil. Han fikk seg et navn med verket om franske revolusjonen (1837).

Årene 1837–1840 ga han en rekke forelesninger, blant annet Om helter og heltedyrkelse. Han skrev også flere pamfletter, som Brev og taler av Cromwell (1845) hvor han angrep liberalismen.

1858–1865 skrev han sin omfattende verk om Fredrik den store, History of Frederick the Great.

Hans historiske verk kjennestegnes av sterk innlevelse angående miljø så vel som personer, men var også stundom sarkastisk i stilen.

I 1865 ble han rektor for Universitetet i Edinburgh som var den fremste heder man kunne få i Skottland på denne tiden. Hans innsetningstale fikk stor gjennomslagskraft og førte til at hans bøker fikk stor betydning og ble sterkt etterspurt.

Hans innflytelse på engelsk kulturliv var meget stor og forfattere som Robert Browning, Charles Dickens, og John Ruskin ble sterkt påvirket av ham.

Etter hans hustrus bortgang i 1866 leste han hennes dagbøker og forsto da til sin store sorg at han ved å ha vært en arbeidsnarkoman hadde gjort hennes liv fattig på gleder og at hun i hele deres ekteskap hadde følt seg mislykket og forstummet.

Han sammenfattet sitt liv i boken Reminiscences, som ble utgitt etter hans død, hvor han beskrev seg selv fra ufordelaktig synsvinkel og ikke kunne tilgi seg selv for å ha neglisert sin hustru og hennes ønsker.

Hans hus i London på Cheyvne Row i Chelsea hvor han bodde har siden 1886 vært et museum.

• Thomas & Jane Carlyle's Craigenputtock Arkivert 8. november 2009 hos Wayback Machine.