Tomorrow Never Dies

britisk James Bond-film fra 1997

Tomorrow Never Dies fra 1997 er den 18. James Bond-filmen og den andre med Pierce Brosnan i hovedrollen som den britiske agenten. Tittelsangen ble fremført av den amerikanske sangerinnen Sheryl Crow. Det var den første filmen med David Arnold som komponist. Han lovte å ta musikken tilbake til ”John Barry-stemningen” og fikk oppdraget fordi han imponerte produsentene med sin Bond hyllest-CD Shaken, Not Stirred. Innspillingen startet i januar 1997 i Peyresourde i Frankrike.

Tomorrow Never Dies
orig. Tomorrow Never Dies
Generell informasjon
Sjangeraction
Utgivelsesår1997
Lengde119 min.
Språkengelsk
Bak kamera
RegiRoger Spottiswoode
ProdusentMichael G. Wilson
Barbara Broccoli
ManusforfatterBruce Feirstein
MusikkDavid Arnold
SjeffotografRobert Elswit
KlippMichel Arcand
Dominique Fortin
Foran kamera
Hovedrolle(r)
Annen informasjon
Budsjett110 millioner dollar
Totalomsetning355 millioner dollar
Eksterne lenker
Offisielt nettsted

Dette er den første Bond-filmene hvor reklame- og produktplasseringer alene finansierte hele budsjettet (som var på over 100 millioner amerikanske dollar).[1]

Handling

rediger

Historien begynner med at M-I6 sender James Bond for å rekognosere langs den russiske grensen, hvor terrorister forsøker å skaffe våpen. Men admiral Roebuck fra Royal Navy gir ordre om at fregatten HMS Chester skal avfyre en Harpoon-missil mot dette møtet. Men James Bond oppdager to atom-torpedoer montert på et fly. Missilet fra HMS Chester er nå utenfor rekkevidde for å bli avbrutt, så Bond tvunget til å styre flyet med atom-torpedoene vekk fra området for å hindre katastrofe. Elliot Carver (spilt av Jonathan Pryce) styrer et medieimperium, Carver Media Group Network, som strekker seg over hele verden, med unntak av det gigantiske kinesiske markedet.

Nå trenger han bare en topp-historie som overgår alle for virkelig å sette dagsordenen, nemlig en konflikt mellom Kina og Storbritannia. Carver planlegger å bruke koder som ble skaffet fra terrorist-møtet i begynnelsen av filmen av sin medarbeider, cyber-terroristen Henry Gupta, for å provosere frem en konflikt mellom Kina og Storbritannia. Gupta sender fregatten HMS Devonshire ut av kurs inn i kinesisk farvann i Sør-Kinahavet. Der ligger Carvers stealth-skip, kommandert av Mr. Stamper, i bakhold og senker det britiske skipet. Carvers håndlangere stjeler deretter en av Devonshires missiler, og skyter ned et kinesisk MiG-jagerfly som ble sendt for å undersøke åstedet. James Bond (spilt av Pierce Brosnan) blir satt på saken.

M sender Bond for å undersøke Carver og Carver Media Group Network, etter at Carver publiserte en rekke artikler om denne konflikten flere timer før M-I6 hadde blitt klar over hva som hadde skjedd. Bond reiser snart til Hamburg for å forføre Carvers kone, Paris (som også var en tidligere kjæreste av Bond) for å skaffe ytterligere informasjon. I Hongkong treffer Bond også Wai Lin (spilt av Michelle Yeoh), en agent for den kinesiske etterretningstjenesten. Sammen oppdager de sakens kjerne, og makter både å befri seg fra Carvers fangenskap og å komme om bord på hans stealth-båt.

Akkurat som i GoldenEye, kjører Bond en BMW. Denne gang en 750iL som også kan fjernstyres fra hvor som helst, for eksempel i baksetet!I alt 15 slike BMW-er ble ødelagt under innspillingen. James Bond har en ny pistol i filmen, en Walther P99, som erstatter hans tradisjonelle Walther PPK. Michelle Yeoh gjorde nesten alle sine stunts selv. Det er mye bruk av gadgets i filmen, angivelig fordi produsentene lyttet til fansens krav om dette etter lite gadgetsbruk i GoldenEye fra 1995. ”James Bond island” i Thailand, hvor Scaramanga hadde basen sin i The Man With The Golden Gun (1974), kan sees i filmen. Elliot Carver-rollen ble tilbudt Anthony Hopkins. Han sa ja til rollen og var med på innspillingen i tre dager. På grunn av alt kaoset – med nye manussider hver dag – sa han opp.

Roller

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Sara Davis (2010). «Movie History – Product Placement Is Nothing New – Just Ask James Bond». amc. Arkivert fra originalen 22. november 2016. Besøkt 22. november 2016. 

Eksterne lenker

rediger