Trygve Lange-Nielsen

Han vokste opp på Frogner i Oslo sammen med sin far, aktuar Fredrik Lange-Nielsen og sin mor Laura (født Stang-Lund). Hans bestefar på morssiden var den kjente forsvarsadvokaten og statsråden Fredrik Stang Lund. Skuespilleren Mette Lange-Nielsen var hans søster.

Han var bosatt i Oslo og gift med forfatteren Sissel Lange-Nielsen (født Aabel Herlofsen). Ekteparet fikk tre barn, deriblant skuespilleren Nicolay Lange-Nielsen.

Trygve Lange-Nielsen tok examen artium i 1940. På grunn av krigsutbruddet dro han til en slektning i Porsgrunn og tok teknisk fagskole der i 1941.^[3] I 1943 tok han første avdeling juridikum ved Universitetet i Oslo. Han deltok i Illegalt studentutvalg, som ble ledet av Alf Nordhus, høsten 1943. Etter massearrestasjonene av studenter i november 1943 dro han til RIngerike for å unngå arbeidstjeneste. Han arbeidet som fløter og tømmerhugger ved Heggelivann i seks måneder, og flyktet så til Sverige og meldte seg for politistyrkene som var under oppbygging der.^[3] Da krigen var over fortsatte han jusstudiene og i 1947 tok han andre avdeling jus; den gangen bestod det juridiske embetsstudiet av kun to avdelinger. Som ferdig jurist dro han til Wisconsin i USA og studerte videre i seks måneder. Da han kom hjem til Norge var han sekretær i Justisdepartementet i seks måneder.^[3] Så ble han dommerfullmektig i Molde i 14 måneder, etterfulgt av 16 måneder som dommerfullmektig i Asker og Bærum. Deretter ble han ansatt som fullmektig hos Regjeringsadvokaten i 1951, og ble dernest advokat samme sted. Etter mange år hos Regjeringsadvokaten, startet han privat advokatpraksis som han drev i tre-fire år.^[3]

Han fikk stipend for å studere i Paris og Grenoble, og fordypet seg under dette utenlandsoppholdet i erstatnings- og forvaltningsrett.^[3] I 1972 ble han utnevnt til dommer i Eidsivating lagmannsrett. Han forble lagdommer til han gikk av med pensjon i 1991. Som pensjonist ble han utnevnt til ekstraordinær lagdommer fra 1991 til 1993, deretter var han ekstraordinær byrettsdommer fra 1993 til 1995.^[3]

Parallelt med advokat- og dommergjerningen virket han også som foredragsholder og foreleser i mange år.

I 1999 leste Trygve Lange-Nielsens Hans Kringstads bok Bjugn-formelen om Bjugn-saken. Lange-Nielsen ble svært engasjert, og han tok til å undersøke domstolprotokollene ved lagmannsrettene i perioden 1988 til 1993. Der fant han en rekke incestsaker som var ført for lagmannsrettene, der sakkyndige fra Aker sykehus var ført som vitner, og der disses uttalelser syntes å ha vært avgjørende. På eget initiativ tok han kontakt med de som var dømt i disse sakene.^[3]

Han fikk frifinnelse i 13 utuktssaker som var pådømt i perioden 1988 til 1993.^[5]

I 2003 sendte NRK TV et dokumentarprogram om Trygve Lange-Nielsen med tittelen Den angrende dommeren. Programleder for dokumentaren var Arild Aspøy.^[3]

• Formann i Norges Juristforbund fra 1971 til 1975.^[3]
• Formann i Norsk Forsikringsjuridisk Forening i ti år.^[3]

• «Nei til hyttebygging? : en kritisk vurdering av dispensasjonspraksis i hyttesaker etter strandplanloven og bygningsloven» (1981) Tanum-Norli ISBN 82-518-1444-8
• «Glad humle og andre dikt» (1981) Tanum-Norli ISBN 82-518-1589-4
• «Justismord og rettssikkerhet» (2008) Universitetsforlaget

• Dagsavisen 13. januar 2005: Stadig flere saker avsløres Intervju med Trygve Lange-Nielsen
• Dagsavisen 13. januar 2005: Dømte mannen selv i 1988, krever ham frikjent i 2005 Intervju med Trygve Lange-Nielsen