Cosmas av Prag

Cosmas av Prag
Født		ca. 1045[1][2][3][4] Praha Zdice[5]
Død		21. okt. 1125[6][7] Praha[8][5][7]
Beskjeftigelse		Skribent, historiker
Nasjonalitet		Kongeriket Böhmen
Cosmas av Prag på Commons

Cosmas av Prag (eller Kosmas av Praha, tsjekkisk: Kosmas Pražský, eller latin: Cosmas Pragensis / Cosmas Decanus; født omkring 1045 i Zdice, død 21. oktober 1125 i Praha) var Böhmens eldste historieskriver.

Kosmas stammet trolig fra en velhavende slekt fra Praha som hadde avlet en rekke prester.^{[trenger referanse]} Hans fødeår er ukjent. Etter utdannelse i Praha studerte han fra 1075 til 1086 grammatikk og dialektikk hos magister Franko i Liège. Han var gift med Božetěcha og hadde sønnen Henrik. I flere kilder formodes det at hans sønn er identisk med biskopen av Olmütz, biskop Heinrich Zdik.

Etter hjemkomsten fra Liège ble Cosmas kannik ved domkapittelet i Praha. Cosmas ble sekretær hos flere av Prahas biskoper og fulgte dem på deres reiser til utenlandske hoff. Det begynte på slutten av 1091 med at han ledsaget de nyvalgte biskopene, Cosmas av Praha og Andreas av Olmütz, for det kongelige investitur til Mantua. Navnelikheten med Praha-biskopen er tilfeldig; den førte imidlertid til at biskop Cosmas og kronikøren Cosmas flere ganger forveksles i kildene. I 1094 ledsaget Cosmas de samme biskopene også til bispevielse i Mainz.

Prest: I 1099 oppholdt han seg sammen med Prahas nye biskop Hermann, i kongeriket Ungarn. Der ble han kjent med erkebiskop Seraphim av Esztergóm. Han presteviet Cosmas, til tross for at han var en gift mann. Dette var mulig så fremt han ikke lenger hadde noe samliv med sin hustru og levde i sølibat; og det var ikke før ved fjerde Laterankonsil at prestenes sølibat ble mer solid gjennomdrevet.

For domkapittelet i Praha førte Cosmas i 1110 forhandlinger med den mähriske delfyrste Otto II, om en markedsrettighet. Han ble etter hvert dekan i Praha; i 1119 viser kildene at han da var domdekan for Prahas domkapittel.^{[trenger referanse]}

Han forfattet en Chronicon bohemorum (trykket første gang i 1602, senere i Fontes rerum bohemicarum, bind 2, 1874), som omfatter Böhmens historie til forfatterens dødsår. Cosmas' krønike er skrevet fra Praha-biskopenes synspunkt og er dermed partisk mot tyskerne.^{[trenger referanse]}

Krøniken er i tre bøker:

• Første bok, ferdigstilt i 1119, starter med skapelseshistorien og føres frem til året 1038. Den beskriver den bøhmiske stats legendariske grunnleggelse av de eldste bøhmere omkring året 600 (hertug Bohemus, hertug Krok og hans tre døtre), hertuginne Libuše og av det přemyslidiske dynasti ved hennes ekteskap med Přemysl, gamle blodige kriger, hertug Bořivoj og Bøhmens kristning, sankt Wenceslaus og hans bestemor Sankt Ludmila, de tre boleslavers herskertid, Sankt Adalberts liv, og blodige kriger etter år 1000.
• Annen bok beskriver bøhmisk historie i perioden 1038–1092. Bok starter med hertug Břetislavs heroiske bragder («den bøhmiske Akilles»), for eksempel hans seier over Polen. Krøniken beskriver også kong Vratislavs lange og gode styre; han var kjent som en fast hersker, men en tapper og god mann. Det er også en refleksjon over hans kriger i Italia. Boken slutter med Vratislavs død.
• Tredje bok (1092–1125) starter med en beskrivelse av de ustabile tider med blodige borgerkriger etter Vratislavs død, mellom 1092 og 1109. Krøniken slutter med Vladislavs styre mellom 1109 og 1125. Dette var også det år da Cosmas døde.

• Anna Aurast: Wir und die Anderen. Identität im Widerspruch bei Cosmas von Prag. In: Das Mittelalter. Jg. 10 (2005), Heft 2, S. 28–37.
• (de) Peter Hilsch: «Cosmas av Prag» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 4, Herzberg 1992, ISBN 3-88309-038-7, sp. 543–545.
• Peter Hilsc]: Herzog, Bischof und Kaiser bei Cosmas von Prag. In: Karl Hauck, Hubert Mordek (Hrsg.): Geschichtsschreibung und geistiges Leben im Mittelalter. Böhlau, Köln 1978, S. 356–372.
• Johannes Leithold: Cosmas und die Deutschen. Dissertation, Philosophische Fakultät der Friedrich-Wilhelms-Universität Berlin, 16. Juli 1921.
• Wilhelm Regel: Über die Chronik des Cosmas von Prag. Dissertation, Dorpat 1892.