Burntisland
Burntisland | |||
---|---|---|---|
Land | Storbritannia | ||
Konst. land | Skottland | ||
Region: | Fife | ||
Trad. grevskap: | Fife | ||
Status | By (town/burgh) | ||
Retningsnummer | 01592 | ||
Befolkning | 6 630 (2020) | ||
Høyde o.h. | 9 meter | ||
Burntisland 56°03′34″N 3°13′57″V | |||
Burnisland (skotsk: Bruntisland)[1] er en kystby og en tidligere kongelig burgh i Fife, Skottland. Den ligger ved nordkysten av Firth of Forth og har en sandstrand merket med blått flagg. Byen var tidligere kjent som Wester Kinghorn eller Little Kinghorn. I henhold til beregninger for 2020 har byen en befolkning på 6 630 innbyggere.[2]
Byen er også kjent for sine markedsdager på sommeren, og for høylandsleker. The Binn er en ås bak byen, er et kjent landemerke bestående av en vulkansk plugg som strekker seg 193 moh. Festningen Rossend Castle fra 1100-tallet, men bygningen som nå eksisterer er hovedsakelig et slott fra gjenoppbyggingen på 1500-tallet ligger i byen.[3] Området var tidligere kjent for olje- og aluminiumsproduksjon, samt skipsbygging. Byen fikk i 2004 status som Fairtrade Town.
Høylandsleker
Burntisland er hjemsted for de nest eldste høylandslekene i Skottland[4] som startet i 1652. Lekene finner sted den tredje mandagen i juli, starten på Fife/Glasgow-messen fjorten dager, og et lokalt marked og sommermarked finner sted på den samme dagen.
Tidlig historie
Det er avdekket bevis på menneskelig aktivitet i dette området ved funn av helleristninger på Binn, antatt å være rundt 4000 år gamle.[5] Den romerske kommandanten Agricola brukte den naturlige havnen og slo leir ved den nærliggende Dunearn Hill i 83 e.Kr.[6]
De eldste historiske opptegnelsen av byen var på 1100-tallet, da munkene ved klosteret Dunfermline Abbey eide havnen og de nærliggende eiendommene.[7] Bosetningen ble kjent som Wester Kinghorn eller Little Kinghorn og utviklet seg som en fiskerlandsby for å skaffe mat til innbyggerne i Rossend Castle. Sistnevnte festning begynte som et borgtårn, kjent som Tårnet i Kingorne Wester, og eksisterte i allefall på stedet fra 1119, men kan være eldre. Det ble også referert til som Burntisland Castle og ved 1382 ble den kalt for Abbot's Hall da det var residensen til abbeden av Dunfermline.[8] Den ble stadig utbygget, og dagens bygning er hovedsakelig fra midten 1500-tallet av Peter Durie av Durie, skjønt grunnmuren er fra 1200-tallet. Det ser ut som et slott i dag, men festningsverket kan bli sett i de få og smale vinduene. Dagens bygning ble kjøpt av private eiere i 2010 som har restaurert det.
Det har vært flere spekulative forklaringer på stedsnavnet, men Ross (2007) mener den mest sannsynlig forklaringer er at opprinnelsen er Burnet's Land etter et lokalt personnavn.[9]
Maria Stuart besøkte Burnisland under hennes korte personlige regime (1561–1567). Den 14. februar 1562 ble den franske budbringer og poet Chastelard ble oppdaget mens han gjemte under Marias seng i slottet.[10]
Den 11. mai 1590 var Robert Melville vert for den danske admiralen Peder Munk av Estvadgård ved Rossend Castle. Munk som reiste videre til Falkland Palace for å overta de norske besittelsene som Danmark ga vekk til Anna av Danmark som en del av hennes medgift.[11]
I 1601 valgte kong Jakob VI av Skottland byen som et alternativt sted for Generalforsamlingen i Den skotske kirke. Dette var da en ny oversettelse av Bibelen som først ble diskutert, et prosjekt som Jakob brakte ut i livet et tiår senere i form av King James Bible.[12]
Vennskapsbyer
Burntisland har følgende vennskapsbyer:
- Flekkefjord (siden 1946)[13]
Referanser
- ^ «Burntisland», Fife Place-name Data
- ^ «Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland», National Records of Scotland. 31 mars 2022.
- ^ Rossend Castle, Stravaiging Around Scotland
- ^ «Burntisland Highland Games»
- ^ «Ancient carvings could be national treasure», Fife Today
- ^ «Burntisland», Canmore
- ^ Lamont-Brown, Raymond (2002): Fife in History and Legend, John Donald Publishers Ltd, s. 71
- ^ «Rossend Castle with Boundary Walls and Railings (Category B Listed Building) (LB22872)», historic environment scotland
- ^ Ross, David ([1943] 2007): Scottish place-names. Birlinn. OCLC 213108856. s. 17.
- ^ Bain, Joseph, red. (1898): Calendar of State Papers Scotland, bind 1, Edinburgh, s. 684 no. 1170.
- ^ Stevenson, David (1997): Scotland's Last Royal Wedding, Edinburgh: John Donald, s. 102.
- ^ Wilson, Rhona (1998): Old Burntisland, Stenlake Publishing, s. 3
- ^ «Town Twinning», Fife Direct. Arkivert fra originalen Arkivert 3. januar 2017 hos Wayback Machine. den 3. januar 2017.
Eksterne lenker
(en) Burntisland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons