Midrasj Tehillim

Midrasj Tehillim (hebraisk: מדרש תהלים), det vil si «Midrasj til salmene», er aggadaisk midrasj som er kjent siden 1000-tallet e.Kr. da den ble sitert av Natan av Roma i hans Aruk (hebraisk סחר), av den spanske rabbiner Isaak ibn Ghiyyat i hans Halakot (1b), og av den franske rabbiner Rashi (akronym for Shlomo Jitzchaki) i hans kommentarer på Første Samuelsbok xvii. 49, og i mange andre avsnitt. Denne midrasj er også kalt for Agadat Tehillim (Rashi om Femte Mosebok xxxiii. 7 og mange andre ordskifter), eller Haggadat Tehillim (Aruk, סער, og i seks andre skrifter). Fra 1100-tallet ble den også kalt for Shocher Tov^[1] ettersom den begynner med verset Salomos ordspråk xi. 27, שחר טוב יבקש רצון ודרש רעה תבואנו, etc.

Den sanne midrasj dekker kun Salmenes bok i.-cxviii., og dette er alt det som er funnet i enten manuskriptene eller i den første trykte utgaven (Konstantinopel 1512). I andre utgave (Thessaloniki 1515) er et supplement lagt til, med unntak av to salmer, Ps. cxix.-cl. Forfatteren av dette supplementet var antagelig R. Mattithiah Yiẓhari fra Zaragoza i Spania, som samlet de spredte Haggadá sjel pesah om salmene Ps. cxix.-cl. fra Yalḳuṭ, og la til egne kommentarer. Ettersom cxxiii. og cxxxi. er i Yalḳuṭ, inkluderte forfatteren av supplementet ingen haggadiske fortolkninger av disse to salmene. Denne utelatelsen ble gitt av Salomon Buber i hans komplette utgave av Midrasj Tehillim, med tillegg fra ulike jødiske skrifter, slik at midrasjen i sin nåværende form dekker hele Salomos ordspråk.

• Wilhelm Bacher & Jacob Zallel Lauterbach: «Midrash Tehillim» i Jewish Encyclopedia 1901–1906