Hjertestans
Hjertestans er betegnelsen på en tilstand der blodsirkulasjonen i kroppen opphører ved at hjertets pumpefunksjon opphører å fungere.[1]
Symptomer
[rediger | rediger kilde]En person med hjertestans vil være bevisstløs, og huden deres kan ha en blålig eller hvitfarget farge. Pusten kan være svært unormal den første tiden etter at hjertet har stoppet, eller den kan være helt fraværende. Det kan ikke merkes noen puls, men det anbefales vanligvis ikke å sjekke pulsen i en nødsituasjon med hjertestans, da det kan føre til forsinkelser i livreddende hjerte-lungeredning (HLR). Anbefalingen om å unngå pulssjekk gjelder de fleste, med mindre man er trent helsepersonell.[2]
Behandling
[rediger | rediger kilde]Ved mistanke om hjertestans bør man alltid ringe nødnummeret 113, hvor man vil motta veiledning over telefon. HLR med brystkompresjoner og innblåsinger med munn-til-munn bør startes på alle livløse personer etter å ha gitt frie luftveier og konstatert unormal eller ingen pust. Hos barn under pubertetsalder anbefales det å starte med fem innblåsinger før brystkompresjoner.
Det er viktig å koble til en hjertestarter så raskt som mulig, og nærmeste lokalisering kan finnes på det offentlige Hjertestarterregisterets nettside.[3]
Hvis en person med hjertestans er alvorlig nedkjølt, bør personen som hovedregel transporteres til sykehus under pågående gjenoppliving. Pasienten bør varmes opp og undersøkes grundig før man tar stilling til videre behandling.
Ved tilbakekomst av blodsirkulasjon vil behandling på en intensivavdeling være aktuelt. Terapeutisk hypotermi, nedkjøling til mellom 32 og 36 grader etter gjenopprettet sirkulasjon, er en standard behandlingsform for å beskytte hjernen mot skade.[4]
De gjeldende norske retningslinjene for gjenoppliving av barn og voksne er basert på internasjonale retningslinjer og forvaltes av Norsk Resuscitasjonsråd (NRR).[5]
Årsaker
[rediger | rediger kilde]Akutt eller kronisk hjertesykdom er den vanligste årsaken til hjertestans, men eksterne faktorer kan også føre til hjertestans eller redusert hjertefunksjon. Mangelfull oksygentilførsel til hjertet, kalt asfyksi, kan forårsake hjertestans selv om hjertet er friskt. Hjertestans kan utløses av flere mekanismer:
Årsaker i hjertet
[rediger | rediger kilde]- Akutt blokkering av hjertets blodårer på grunn av en blodpropp (hjerteinfarkt), noe som reduserer oksygentilførselen og kan føre til alvorlige hjerterytmeforstyrrelser.
- Uregelmessige hjerterytmer som reduserer hjertets pumpeevne, for eksempel ventrikkelflimmer eller ventrikkeltakykardi.
- Blødning i hjerteposen kan føre til kvelning av hjertet og hindre blodpumping.
Årsaker utenfor hjertet
[rediger | rediger kilde]- Lavt oksygennivå i blodet på grunn av luftveislidelser eller lungeproblemer.
- Lungeemboli (blodpropp i lungene) som påvirker blodsirkulasjonen og oksygentilførselen.
- Lavt blodvolum som følge av blødninger eller dehydrering.
- Nedkjøling kan forårsake hjerterytmeforstyrrelser og hjertestans.
- Økt intrakranielt trykk fra hodeskader kan påvirke hjertefunksjonen negativt.
- Alvorlig inflammatorisk respons kan føre til multiorgansvikt og hjertestans.
- Spesielle tilstander under graviditet kan også føre til hjertestans i sjeldne tilfeller.
- Disse faktorene kan hver for seg eller i kombinasjon utløse hjertestans og krever umiddelbar medisinsk reaksjon for å gjenopprette normal funksjon og hindre alvorlige konsekvenser.[2][6]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Hva er plutselig hjertestans ?». www.rodekorsforstehjelp.no. Besøkt 5. juli 2024.
- ^ a b Nordseth, Trond (18. juni 2024). «hjertestans». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 5. juli 2024.
- ^ «Hjertestarterregisteret». Helsedirektoratet. Besøkt 5. juli 2024.
- ^ «Hjartestans – Ring 113 og start hjartekompresjonar». www.helsenorge.no (på norsk nynorsk). 2. mai 2017. Besøkt 5. juli 2024.
- ^ «Hjerte-lungeredning». Norsk Resuscitasjonsråd. Besøkt 5. juli 2024.
- ^ «Pasientinformasjon hjertestans - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 5. juli 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Hjertestarter Arkivert 4. februar 2012 hos Wayback Machine.
- Hjerte-lunge-redning Arkivert 20. januar 2008 hos Wayback Machine.