Vifte

Vifte er en gjenstand som brukes til å svale ned en person. De første viftene ble laget og brukt i Orienten. En vifte brukt til liturgiske formål kalles flabellum, flertallsformen er flabella.

Husslaver sto ved måltidene bak fornemme folk og viftet dem kjølige. På et relieff fra Assyrien av kong Assurbanipal og hans dronning ses dette. Egyptiske relieffer av konger viser dem omgitt av viftebærere. Vifter kunne være av tynne plater eller sammensatt av fjær. En østerlandsk oldtidsform fra omkring 500 år f.Kr., som ble brukt i Hellas, var en vifte av påfuglfjær montert på en stang. Vifter var også brukt i Romerriket. Dronning Theodolinde, gift i 588 med lombardenes konge, etterlot seg en vifte av malte fjær med skaft av emaljert metall. I middelalderen var der vifter av påfugl-, strutse-, papegøye- og fasanfjær med håndtak av gull, sølv og elfenben. Man bar dem ved beltet hengende i et gullkjede. De ble importert fra Levanten til Italia. I det 15. århundre hadde vifter form som et flagg, hvis fane kunne svinges om stangen.

Man kan skille mellom to hovedtyper: vifter som kan foldes sammen, og vifter som ikke er sammenleggbare.

• 
  Assymmetrisk kinesisk vifte, utstilt i Alcazar i Sevilla, Spania
• 
  En kinesisk vifte av en type som kalles "paipay", utstilt i Alcazar i Sevilla, Spania
• 
  Vifte laget av gråbrune strutsefjær med spiler av skilpaddeskall. Denne viften inngår i samlingen til det statlige kostymemuseet i Rotterdam
• 
  Portrett av en kvinne med vifte, Rembrandt og hans atelier, 1643

• 
  Kinesisk vifte, utstilt i Alcazar i Sevilla, Spania
• 
  Vifte med motivet Les Moissonneurs (norsk: Innhøsterne). Viften er laget mellom 1768 og 1799 av Egidio Duni, og tilhører i dag Bibliothèque nationale de France
• 
  Kinesisk vifte som er flettet av palmefibre
• 
  En vifte til salgs i Kenya

• Vifte i Christian Blangstrup, Salmonsens Konversationsleksikon (2. udgave, 1928) i (#2. utgave, #1928), bind #25, perm #118, skrevet av Direktør Bernhard Olsen og Underinspektør Elna Myggdal