Hopp til innhold

Det nye testamentet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne. Skriftene omhandler Jesus Kristus' liv, de første kristnes liv og misjonsvirksomhet og den tidligste kristne lære og undervisning. De utgjør den spesifikt kristne del av Bibelens kanon.

Disse skriftene kommer i tillegg til den del av den bibelske kanon som også godtas innen jødedommen, og som kristne ofte omtaler som Det gamle testamentet.

Tilblivelsehistorie

[rediger | rediger kilde]

Evangeliene

[rediger | rediger kilde]

De fire evangeliene forteller historien om Jesus Kristus. Evangeliene dateres til mellom år 65 og år 130 e.kr.[1] Forfatterne av disse er i større og mindre grad omdiskutert i nyere forskning.

Det synoptiske problem omhandler de store likhetene man finner mellom de tre første evangeliene, hvor Markus kun har 35 vers som ikke finnes i Matteus og/eller Lukas. I tillegg har Lukas og Matteus mye felles stoff, som antas å stamme fra Q-kilden.

Apostlenes gjerninger

[rediger | rediger kilde]

Apostlenes gjerninger forteller den videre historien om disiplene etter at Jesus forlot jorden. Boken er en fortsettelse av Evangeliet etter Lukas, og har tilsynelatende samme forfatter, tradisjonelt legen Lukas. Lukas skrev evangeliet og Apostlenes gjerninger til en mann ved navn Teofilus.

Paulus' brev

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Paulus' brev

Disse brevene har tradisjonelt samme forfatter, Paulus, men moderne bibelforskning har skapt tvil omkring noen av brevene.[3] Det er allmenn enighet om at i alle fall sju av brevene er forfattet av Paulus selv, Romerbrevet, første og andre Korinterbrev, Galaterbrevet, Filipperbrevet, første Tessalonikerbrev og Filemonbrevet. Opphavet til de andre seks brevene har vært mer omdiskutert, særlig gjelder dette de såkalte Pastoralbrevene: første og andre Timoteusbrev og Titusbrevet. Når det gjelder opphavet til disse brevene går den ledende teorien ut på at de er skrevet av Paulus' disipler, altså personer som stod Paulus nær og som etter hans død ønsket å føre hans teologi og lære videre. Brevene har nemlig et klart preg av paulinsk teologi.

Andre Brev

[rediger | rediger kilde]

Johannes' åpenbaring

[rediger | rediger kilde]

Oversettelser til norsk og samisk

[rediger | rediger kilde]

Det nye testamentet (NT) er skrevet på gresk, i den formen som kalles koiné.[trenger referanse]

Den første oversettelse av NT til norsk kom i 1904.[trenger referanse] De mest utbredte oversettelsene til norsk har vært Det Norske Bibelselskaps oversettelser fra 1930, 1978 og 2005. I 2005 endret bibelselskapet stavemåten til Det nye testamentet, i tråd med norsk grammatikk, som i motsetning til dansk har dobbelt bestemmelse.[4]

Jehovas vitner har sin egen oversettelse til norsk av Det nye testamentet fra 1992. Denne oversettelsen bygger på deres oversettelse til engelsk fra 1960. Oversettelsen legger seg ofte svært tett på formuleringsmåten på gresk, og har mindre grad tekster basert på hva utgiverne har ment var intensjonen med teksten. Samtidig kommer deres standpunkter til syne på en rekke steder i oversettelsen, som at Gud konsekvent oversettes som ”Jehova”.

nordsamisk kom det ut en fullstendig oversettelse av hele Bibelen i 1895. Dette er den eneste hele bibeloversettelsen til samisk i Norge.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Den store fortellingen, s 176
  2. ^ Sigurd Odland 1983 s 8
  3. ^ Den store fortellingen, s 275
  4. ^ Det nye testamentet 2005. Det Norske Bibelselskap. 2005. ISBN 8254106371. Arkivert fra originalen 8. september 2007. Besøkt 19. september 2008. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]