Hopp til innhold

D.W. Griffith

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «D. W. Griffith»)
D.W. Griffith
FødtDavid Llewelyn Wark Griffith
22. jan. 1875[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
La Grange[5][6]
Død23. juli 1948[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (73 år)
Hollywood[7][8]
BeskjeftigelseFilmregissør, skuespiller, filmprodusent, manusforfatter, filmklipper, ansvarlig produsent, regissør Rediger på Wikidata
EktefelleLinda Arvidson (19061936)
FarJacob Wark Griffith[9]
NasjonalitetUSA[10]
GravlagtMount Tabor Methodist Church Graveyard[9]
UtmerkelserÆres-Oscar (1936)[11]
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Aktive år19071931
IMDbIMDb

The Adventures of Dollie (1908)

David Wark Griffith (født 22. januar 1875 i La Grange i Kentucky i USA, død 23. juli 1948 i Los Angeles i California) var en amerikansk filmregissør. Griffith debuterte som filmregissør i 1907. Han regisserte filmene En nasjons fødsel (The Birth of a Nation, 1915), Intolerance og Abraham Lincoln. Han er av André Bazin regnet som en farsfigur for den moderne klassiske filmen.[trenger referanse]

D.W. Griffith var sønn av bonden Jacob Griffith og hans hustru Mary Perkins. Faren tjenestegjorde som offiser (oberst) i den amerikanske borgerkrig på konføderasjonens (sørstatenes) side, og døde da sønnen var ti år gammel.

Han fikk sin skolegang i en ettroms skole der storesøsteren Mattie Griffith var lærerinne. Familien var metodister.

Da han var blitt 14 år gammel, gav moren opp gården og flyttet med ham til Louisville. Der åpnet hun et boarding house, men måtte oppgi dette etter kort tid. For å hjelpe til med familiens utkomme sluttet Griffith på skolen og arbeidet så i en tørrvarehandel og i en bokhandel.

D.W. Griffith virket først som skuespiller, men ble helt og holdent regissør fra 1908. Ved siden av Thomas H. Ince var han en foregangsmann innen stumfilmens teknikk.[12]

Griffith debuterte som filmregissør i 1907. Han regisserte En nasjons fødsel (The Birth of a Nation, 1915), Intolerance og Abraham Lincoln. Han har i ettertid fått kritikk for å romantisere Ku Klux Klan og for hvordan han skildret den svarte befolkningen. Filmen[hvilken?] utnyttet avanserte kamera- og fortellerteknikker, og dens popularitet gjorde at langfilmen fikk sitt gjennomslag i USA. Filmen utløste store kontroverser omkring rasespørsmål i USA. I ettertid er filmen både kjent for sine radikale teknikker og fordømt for sin rasistiske filosofi. Filmen er blitt boikottet av NAACP, etter at fremvisninger av filmen hadde ført til oppløp ved flere kinoer; den ble sensurert flere steder, blant annet i New York.

Blant andre filmer er Judith of Bethulia, Broken Blossoms, The fall of Babylon,[12] Gjennem stormen og De to foreldreløse.

Griffith skapte den første filmthrilleren, The Sealed Room, som hadde premiere i 1909. Han oppdaget blant andre Mary Pickford, Lillian Gish, Mae Marsh og Dorothy Gish. I 1919 opprettet han sammen med Mary Pickford, Douglas Fairbanks og Charlie Chaplin filmselskapet United Artists.

Etter lydfilmens gjennombrudd havnet han gradvis i glemselen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som David Wark Griffith, Proleksis enciklopedija-ID 24527[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID griffithd[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som David Wark Griffith, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0031142[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som David Wark Griffith, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id griffith-david-wark[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.virtual-history.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.theyshootpictures.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.amoeba.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 1744, besøkt 19. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 90865, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Academy Awards Database, oppført som David Wark Griffith, Academy Awards Database nominert-ID 935, besøkt 24. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b Svensk uppslagsbok, Malmö 1932

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]