Henry Rawlinson
| Henry Rawlinson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. apr. 1810[1][2] Chadlington | ||
| Død | 5. mars 1895[3][4][1][5] (84 år) London[6] | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, arkeolog, antropolog, politiker, arméoffiser, diplomat, assyriolog, skribent, filolog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Middlesex University Great Ealing School | ||
| Ektefelle | Louisa Caroline Harcourt Seymour (1862–)[7] | ||
| Far | Abram Tyzack Rawlinson[8] | ||
| Mor | Eliza Eudocia Albinia Creswicke[8] | ||
| Søsken | George Rawlinson | ||
| Barn | Henry Rawlinson, 1st Baron Rawlinson[8] Alfred Rawinson[8] | ||
| Parti | Det liberale parti | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | Brookwood gravlund[6] | ||
| Medlem av | 8 oppføringer
Royal Society (1850–)
Bayerische Akademie der Wissenschaften Royal Geographical Society American Academy of Arts and Sciences Det ungarske vitenskapsakademiet Det prøyssiske vitenskapsakademiet Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Académie des inscriptions et belles-lettres (1887–1895) (foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres)[9] | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society Storkorsridder av Order of the Bath Pour le Mérite for vitenskap og kunst Founder’s Medal (1840) (neste: Henry Raper, forrige: Thomas Simpson)[10][11] | ||
Henry Creswicke Rawlinson, 1. baronett, (født 5. april 1810, død 5. mars 1895) var en britisk militæroffiser i Det britiske ostindiske kompani (til sist generalmajor), politiker, språkforsker, arkeolog og orientalist. Rawlinson var en av de fremste som argumenterte for at Storbritannia måtte bremse på ambisjonene til Det russiske keiserdømmet (Russland) i Sør-Asia. Han var en sterk talsmann for offensiv politikk i Afghanistan. Han argumenterte for at Russland ville angripe og legge under seg byen Kokand, regionen Bukhara og khanatet Khiva (noe de også gjorde) og advarte om de ville invadere Persia (dagens Iran) og Afghanistan som et springbrett til Britisk India. Han var britisk parlamentsmedlem.
Foruten hans militære og politiske karriere hadde Rawlinsons betydningsfull akademisk karriere og han er tidvis omtalt som assyriologiens far.[12]Han var en av pionerene i tolkningen av babylonsk kileskrift og utga mange avhandlinger om dette emnet, med flere verdifulle bidrag til Orientens arkeologi og geografi.[13] Hans viktigste arbeid, lenge det mest betydningsfulle innen hele kileskriftlitteraturen,[13] er The Cuneiform Inscriptions of Western Asia (fem bind, 1861–1884). Hans navn er særlig knyttet til behistuninnskriftene, i nærheten av byen Bisutun i vestlige Iran.[14]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Militære karriere
[rediger | rediger kilde]Rawlinson ble født i Chadlington i Oxfordshire i 1810 som den andre sønnen til hesteoppdretteren Abram Tyack Rawlinson[15] og hans hustru Elizabeth Eudocia, datter av Henry Creswicke. Hans yngre bror var teologen og historikeren George Rawlinson (1812–1902).[16]
Han fikk sin utdannelse i Wrington i North Somerset og Ealing i London,[17] og i 1826 innrullerte han seg 17 år gammel i militærtjeneste for Det britiske ostindiske kompani. Som kadett dro han i 1827 til Bombay i India. Han seilte seile via Kappstaden på det samme skipet som guvernøren, diplomaten og orientalisten John Malcolm (1769–1833) var på, og hans innflytelse var åpenbar i Rawlinsons senere karriere.[17] I India studerte han orientalske språk, særlig indiske og persisk, og utmerket seg foran andre i såpass grad at han i løpet av et år ble benyttet som tolk.[18] Før han var nitten år hadde han utmerket seg til å bli intendant for 1. Bombay grenader hvor tjenestegjorde i fem år.[17]
Seks år senere, i 1833, dro han til Persia hvor han var med på å trene og reorganisere den persiske hæren.[19] Han trente flere infanteriregimenter blant stammene i grensetraktene, men foretok også en berømt nødtvungent ridetur på 1200 km i 150 sammenhengende timer for å advare den britiske sendebud i Teheran om tilstedeværelsen av en russisk agent i Herat vest i Afghanistan.[17]
Uenighet mellom det persiske hoff og den britiske regjering ført til at de britiske offiserene avsluttet sitt oppdrag i 1839. Vanskeligheter i Afghanistan førte til at han ble utpekt som assistent for William Hay Macnaghten. Han skulle egentlig ha deltatt i ekspedisjonen til Arthur Conolly til Bokhâra, men vanskeligheter med Ghilzaiklanen forhindret det. Conolly ble tatt til fange og halshogd i 1842.[20] I 1840 ble han gitt et oppdrag som politisk agent i Kandahar og vanskelighetene i 1841–1842 kom ikke uforberedt på ham. Han deltok med tapperhet i slaget utenfor Kandahar den 29. mai 1842 i første anglo-afghanske krig. Etter å ha deltatt i forsvaret av byen fulgte han hæren på marsjen til og erobringen av Ghazni. Han tjenestegjorde under hele krigen i Afghanistan med godt omdømme, noe han ble gitt æresbevisningen Order of the Bath for i 1844, foruten den persiske Løvens og solens orden av første klasse.[21] Det ble slutten på hans militære karriere, og begynnelsen på hans akademiske.[17]
Politiske karriere
[rediger | rediger kilde]
I 1843 ble han britisk konsul i Bagdad, og i 1851 ble han generalkonsul. Siden ledet han på oppdrag fra British Museum de britiske utgravningene i Ninive og Babylon (1853–1855). Rawlinson trakk seg tilbake fra aktiv tjeneste for Ostindiakompaniet i 1855 og ble da i stedet direktør for selskapet.
Rawlinson var parlamentsmedlem i 1858 og igjen i 1865–68. I 1858 ble han med i det nyutnevnte India-rådet (Council of India) og i 1859–1860 var han minister ved det iranske hoff i Teheran. Tilbake i Europa gav Rawlinson ofte råd om politikk i Orienten. Han tok imot sjahen av Persia da han besøkte Storbritannia i 1873 og 1889 og bidro ved verdensutstillingen i Paris i 1878 og India- og koloniutstillingen i 1886. Rawlinson døde i 1895 i London.
Akademiske karriere
[rediger | rediger kilde]Mens Rawlinson var offiser i Det britiske ostindiske kompanis hær kommandert til styrkene til sjahen i Iran i 1835, tok han seg også tid til å studere inskripsjonene på alvor. Da stedet Bisutuns navn ble anglisert til «Behistun», ble monumentet kjent som «behistuninnskriftene». Trass i innskriftenes utilgjengelighet klarte Rawlinson å ta seg opp klippene og laget en ny kopi av de gammelpersiske innskriftene. Det elamittiske satt ovenfor en kløft, og det babylonske ytterligere fire meter høyere. Begge var for vanskelige å nå og ble overlatt til senere.
Med den persiske teksten og med omkring en tredjedel av tegnene, som var blitt tilgjengelige for ham gjennom Grotefends arbeide, begynte Rawlinson arbeidet med å dechiffrere teksten. Heldig nok inneholdt den første delen av teksten en liste over samme persiske konger som var blitt funnet hos Herodot i sin opprinnelige persiske form til forskjell fra Herodotos' greske translitterasjon. For eksempel var Dareios opprinnelig skrevet «Dâryavuš» i stedet for på gresk «Δαρειος». Gjennom å koble navnene og tegnene kunne Rawlinson til år 1838 dechiffrere kileskrifttypen som ble benyttet i gammelpersisk. Han presenterte sine resultater for Royal Asiatic Society i London og Société Asiatique i Paris.
I en periode var Rawlinson stasjonert i Afghanistan, men vendte tilbake til stedet i 1843. Han tok seg først forbi en kløft mellom de persiske og elamittiske inskripsjonene ved å legge ut planker, og skrev deretter av den elamittiske inskripsjonen. Han klarte senere å finne en lokal hjelper og fikk ham til å klatre opp en sprekk i klippen og spenne rep over den babylonske teksten, slik at avstøpninger i pappmasjé kunne lages. Rawlinson, Edward Hincks, Julius Oppert, William Henry Fox Talbot og Edwin Norris arbeidet deretter, enten hver for seg eller i samarbeid med hverandre, og klarte til slutt å dechiffrere inskripsjonene.
Den elamittiske teksten ble utgitt av Edwin Norris (Asiatic Society 1853) og Oppert (Le peuple et la langue des médes, 1879). Den babylonske, som også var utgitt av Rawlinson, ble analysert av Oppert i hans Expedition en Mésopotamie, del II (1864).
Død
[rediger | rediger kilde]Hans hustru døde 31. oktober 1889 og han døde selv i London fem år senere, 84 år gammel. Han ble gravlagt på Brookwood Cemetery i Surrey.[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b The Peerage, The Peerage person ID p24135.htm#i241344, oppført som Maj.-Gen. Sir Henry Creswicke Rawlinson, 1st Bt.[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som Henry Creswicke Rawlinson, Find a Grave-ID 58469234, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Henry Creswicke Rawlinson, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Henry-Creswicke-Rawlinson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Henry Creswicke Rawlinson, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id rawlinson-henry-creswicke, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p24135.htm#i241344, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Journal of the Royal Geographical Society of London, side(r) lxxix, JSTOR artikkel-ID 1798483, bind 36[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gold Medal Recipients[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Sir Henry Creswicke Rawlinson (1810-1895)», Find a Grave
- ^ a b Parsons, Roger (juli 2015): «A Brief Description of the Collection of Rawlinson Papers at the Royal Asiatic Society», Journal of the Royal Asiatic Society, 3. series, 25(3), s. 481-497
- ^ Daniels, Peter T. (15. desember 2009): «Rawlinson, Henry ii. Contributions To Assyriology And Iranian Studies», Encyclopædia Iranica
- ^ Abram Tyack Rawlinson, The Peerage
- ^ «Rawlinson, Rev. Canon George». Who's Who 53: s. 931. 1901.
- ^ a b c d e «Rawlinson, Henry Creswicke», Dictionary of National Biography, 1885-1900, bind 47
- ^ «Obituary: Henry Creswicke Rawlinson» i: Popular Science Monthly, 47, mai 1895
- ^ Field, Chris (11. april 2009): «Henry Creswicke Rawlinson Cracks Cuneiform» Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
- ^ «Conolly, Arthur», Dictionary of National Biography, 1885-1900, bind 12
- ^ Goldsmid, Frederic J. (mai 1895): Obituary: Major-General Sir Henry Creswicke Rawlinson, Bart., G. C. B., etc., The Geographical Journal, 5(5), s. 490-491 + 493-497
Verker i utvalg
[rediger | rediger kilde]- The cuneiform inscriptions of Western Asia (1861–70). (med flere andre)
- The Persian cuneiform lnscriptions at Behistun (1846);
- History of Assyria, as collected from the inscriptions discovered in the ruins of Niniveh (1852);
- Memorandum on the publication of the cuneiform inscriptions (1855);
- A selection from the miscellaneons inscriptions of Assyria (1870)
- England and Russia in the East (1875).
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Adkins, Lesley (2003): Empires of the Plain: Henry Rawlinson and the Lost Languages of Babylon. London: HarperCollins, (innb, ISBN 0-00-712899-1); 2004 (uinnb. ISBN 0-00-712900-9).
- Rawlinson, George (2005): A Memoir of Major-General Sir Henry Creswicke Rawlinson (Elibron Classics). London: Adamant Media Corporation, (innb., ISBN 1-4212-8893-1; uinnb. ISBN 1-4021-8331-3).
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Henry Rawlinson (Sir), 1st Baronet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Henry Rawlinson hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) Henry Rawlinson hos The Peerage