Humanitær folkerett
Humanitær folkerett, også kalt krigsrett, er den delen av folkeretten som søker å begrense humanitære lidelser i væpnede konflikter. Den skal beskytte mennesker som ikke (lenger) deltar i stridighetene, og begrense midler og metoder for krigføring. Humanitær folkerett inkluderer Genèvekonvensjonene, som tar sikte på å beskytte krigens ofre, og Haag-konvensjonene, som omhandlet selve krigføringen, samt etterfølgende tilleggstraktater og sedvanerett.[1][2]
Grunnregler i humanitær folkerett:[3]
- Personer hors de combat (utenfor kampen), og de som deltar i stridighetene, skal beskyttes og behandles humant.
- Det er forbudt å drepe eller skade en fiende som overgir seg eller som er hors de combat.
- Sårede og syke skal samles og behandles av den parten i konflikten som har dem i sin makt. Bygninger og kjøretøy merket med logoen til Røde Kors, Røde Halvmåne og Den røde krystall skal beskyttes.
- Både krigsfanger og sivile skal beskyttes mot alle former for vold og represalier. De skal ha rett til å kontakte sine familier og motta hjelp.
- Grunnleggende rettssikkerhet skal gjelde. Ingen skal holdes ansvarlig for en handling de ikke har utført. Ingen må utsettes for fysisk eller psykisk tortur, kroppslig avstraffelse eller grusom eller nedverdigende behandling.
- Partene i en konflikt har ikke et ubegrenset valg av metoder og midler for krigføring. Metoder og midler som fører til overdreven lidelse er forbudt.
- Partene i en konflikt skal til enhver tid skille mellom sivilbefolkningen og de stridende. Angrep skal kun rettes mot militære mål.
Referanser
- ^ «Humanitær folkerett». FN-sambandet. 22. desember 2010.
- ^ «What is international humanitarian law?]» (på engelsk). ICRC. juli 2004.
- ^ «Basic rules of the Geneva Conventions and their Additional Protocols» (på engelsk). ICRC. 17. oktober 1988.