Ballistitt er handelsnavnet på en kruttype som består av de to hovedkomponentene nitroglyserol (25–50 prosent) og nitrocellulose. Kruttet ble oppfunnet av Alfred Nobel i 1887 og gir lite røyk under forbrenning. Sammen med rent nitrocellulose-krutt fortrengte ballistitt raskt det enerådende svartkruttet.
Faktaboks
- Uttale
- ballistˈitt
Fremstillingen skjer ved å røre nitroglyserol og nitrocellulose ut i vann. Nitrocellulose-fibrene suger opp nitroglycerolen, og vannet sentrifugeres fra. Den bomullsaktige massen bearbeides på varme valser inntil fiberstrukturen blir borte, og man får et fast, termoplastisk materiale (fast oppløsning, gelatin). Kruttplatene skjæres opp til strimler og korn, eller de kan ekstruderes til rør og andre profiler. Forskjellige tilsetninger virker inn på kruttets egenskaper, for eksempel mykningsmidler, forbrenningskatalysatorer, kjemiske stabiliseringsmidler og kjølemidler (for å senke flammetemperaturen).
Støpt ballistitt fremstilles ved å la korn av nitrocellulose ligge og svelle sammen med nitroglyserol i en oppvarmet støpeform. Store kruttladninger kan lages på denne måten. Ballistitt er mye brukt både for ildrør og raketter. Også løsemidler kan brukes for å oppnå et homogent materiale.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.