Forplantningen til fugler kalles hekking. Fugler forplanter seg ved å legge egg. Det er hunnfuglen som legger eggene. Eggene blir befruktet av hannen gjennom paring. Paringen skjer svært raskt hos de fleste artene. Når egget er befruktet, utvikler hunnen et eggskall rundt egget før hun legger det i reiret. De fleste fuglene her til lands hekker om våren. Faktorer som lys og temperatur synes å være avgjørende faktorer som setter i gang fuglenes forplantning, og de tilhørende indre og ytre forandringene som kjennetegner denne fasen av fuglenes årssyklus. Mange fuglearter har en lang, innledende sesong før eggleggingen tar til, og enkelte andefugler etablerer seg i par allerede fra oktober. Hos noen fuglearter kan hundrevis av paringer finne sted over lang tid, mens det for eksempel hos storfugl er konstatert at én enkelt paring er nok til et helt eggkull.
De fleste fuglearter er sosialt seriemonogame, altså at de har én partner den etablerer et par med, men denne partneren kan byttes mellom de ulike kullene eller mellom år. De er likevel ikke alltid seksuelt monogame. Reproduksjon utenom dette paret, gjennom utroskap, er svært vanlig også hos de monogame artene. Større studier av monogame fuglearter har vist at omtrent tre fjerdedeler har disse artene har registrert utroskap. Andelen av unger som har annen far enn den sosiale varierer fra 0 prosent opp til omtrent 65 prosent. Eggdumping, der hunnen legger egg i andre hunners reir er også vist hos flere arter. Ofte har hunnen som dumper egget, paret seg med hannen i dette reiret. Polygyni, hvor én hann befrukter flere hunner, finnes blant annet hos flere hønsefuglarter. Sjeldnere opptrer det omvendte forholdet, polyandri, at hunnen parer seg med flere hanner. Dette skjer hos fuglearter hvor hunnene produserer flere eggkull og velger seg en ny hann til hvert kull.
Hannfuglene har to ovale testikler tett opp mot ryggen ved fremre kant av de tolappede, langstrakte nyrene. Henimot forplantningstiden svulmer testiklene voldsomt opp. Hos enkelte arter kan testiklene vokse mot hekketiden og utgjøre opptil 4 prosent av kroppsvekten på det maksimale. Hunnen har anlegg til to eggstokker, men hos de fleste artene utvikles bare den venstre.
Eggcellene har en velutviklet plommemasse, og antallet eggceller som modnes, begrenser seg til det antall som er naturlig for artens eggtall. Hvis første kull imidlertid blir ødelagt, kan en ny eggserie dannes i løpet av en viss tid. Fjernes ett eller flere egg fra et reir, vil noen fuglearter ikke verpe nye egg, men ruge det reduserte antallet, eller de vil forlate de gjenværende eggene og bygge et nytt reir et annet sted. Men spesielt hos hønsefuglene er det lett å få hunnfuglen til å legge flere egg når man fjerner nylagte egg. De fleste norske fuglearter har bare ett ungekull hvert år. To eller flere kull forekommer hos enkelte spurvefugler og duer. Tyrkerdua og svartstrupen kan hos oss fullføre både fire og fem kull i perioden mars–oktober.
Under paringen overføres spermiene fra hannen til hunnen ved at kloakkåpningene berøres. Noen arter, spesielt andefugler og pingviner har anlegg til et penislignende organ. Eggcellen (plommen) som forlater eggstokken, blir befruktet inne i egglederen, og først under passasjen videre blir hviten lagt utenpå plommen, og deretter eggskallet.
Kullstørrelsen er antall egg som legges i hvert kull. Kullstørrelsen varierer fra bare ett hos stormfugler og alkefugler til 15–20 hos enkelte hønsefugler og meiser. Gjøken kan legge opptil 25 egg, ett i hvert småfuglreir. Eggenes vekt hos norske fugler varierer fra 0,7 gram hos fuglekonge (kroppsvekt 5 gram) til over 350 gram hos knoppsvane (kroppsvekt 15–20 kilogram). Eggkullets relative totalvekt er høyest hos fuglekongen. Den legger rundt 10–12 egg, og i alt utgjør de cirka 140–160 prosent av kroppsvekten. Strandsnipa nøyer seg med cirka 100 prosent. Hos havsule og keiserpingvin, som begge legger bare ett egg, utgjør eggvekten henholdsvis 3 og 1,5 prosent av kroppsvekten. Verdens minste egg, eggvekt ned til 0,27 gram, tilhører de minste kolibriartene. Det går omkring 200 kolibriegg på et vanlig hønseegg. Kullstørrelsen har også en geografisk variasjon, da antall egg lagt per kull ofte øker når man beveger seg bort fra ekvator.
Kommentarer (2)
skrev Jan Sverre Knudsen
Flott artikkel. Men jeg skjønner rett og slett ikke det som står under Sanser: "Fugler kan oppfatte inntil 150 enkeltbilder i sekundet, mennesket bare opp til cirka 20 bilder i sekundet (jevnfør billedfrekvensen på kinofilm)".
Synet på både mennesker og fugler består vel ikke av enkeltbilder. (Jeg fant ikke noe slikt i artikkelen Syn). Det er vel mer som en jevn strøm. Og en "kinofilm" med høyere frekvens enn 20 vil jo absolutt oppfattes av mennesker. Jeg lurer på hva som egentlig menes her. Kan det forklares på en bedre, mer moderne måte? Ville det være riktig å si at fuglers syn gjennomgående har svært stor oppløsning? At de derfor oppfatter bevegelse mer presist? Ellers kunne overskriftene "Lydytringer" kanskje hete bare "Lyder", vi skjønner jo at lydene ytres. Og det kunne godt være et eget punkt. Lyder handler ikke bare om forplantning.
svarte Mari Paus
Takk for innspillet Jan Sverre! Vi må få fagansvarlig på banen for å justere teksten her. M.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.