Dobbeltdyret Diplozoon paradoxum. 1) To unge individer i ferd med å forene seg. – 2) Foreningen fullbyrdet. R ryggtapp som ved forening festes i S hos det andre individet. M munn. H fastheftingsorgan på bakenden.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Dobbeltdyret er en art av haptormark, altså en type flatorm.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Diplozoon paradoxum
Beskrevet av
(Nordmann, 1832)

Det er en ektoparasitt som lever fastsugd på gjellene hos brasme og andre karpefisk. Larvene blir cirka én centimeter lange og lever først enkeltvis på gjellene. For at dyrene skal bli kjønnsmodne må de komme i kontakt med en annen larve. De suger seg fast på fiskegjellene og vokser kryssvis sammen to og to. En sugeskål på buken omkring den hannlige kjønnsåpningen hos hvert dyr omslutter en ryggstilt tapp med den hunnlige kjønnsåpningen hos det andre, så det dannes x-formede dobbeltdyr. Disse er flerårige. Paret begynner å produsere egg, som etter hvert klekkes til nye larver.

I Norge er dobbeltdyret kjent fra Oslo og Østfold.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Animalia dyreriket
Rekke Platyhelminthes flatmakkar, flatormer
Klasse Monogenea
Orden Polyopisthocotylea
Familie Diplozoidae
Slekt Diplozoon
Art Diplozoon paradoxum

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Diplozoon paradoxum
Artsdatabanken-ID
146330
GBIF-ID
2503926

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.