Hopp til innhold

Puerto Rico

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Puerto Rico
Estado Libre Asociado de Puerto Rico
Commonwealth of Puerto Rico

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Latin: Joannes Est Nomen Eius

Kart over Puerto Rico

Ligger vedAtlanterhavet
Det karibiske hav
Grunnlagt1898
Oppkalt etterPuerto Rico, San Juan
HovedstadSan Juan
TidssoneUTC-4
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 162
9 104 km²
1,6 %
Vannfylt arealandel35,7 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 130
3 285 874[1] (2020)
Bef.tetthet360,93 innb./km²
Antall husholdninger1 205 749
StyreformUinnlemmet territorium under USA
PresidentJoe Biden
GuvernørPedro Pierluisi (R, PNP)
Offisielle språkSpansk, engelsk
Avhengig avUSA
ValutaAmerikanske dollar ((USD))
NasjonalsangLa Borinqueña, The Star-Spangled Banner
ISO 3166-kodePR
Toppnivådomene.pr
Landskode for telefon+1787

Puerto Rico, offisielt Asociado de Puerto Rico (engelsk: Commonwealth of Puerto Rico), er en øygruppe i Karibia, med 3 944 259 innbyggere. Puerto Rico er et selvstyrt, uinnlemmet territorium som tilhører USA. Landet ble amerikansk koloni i 1898. Innbyggerne har ikke stemmerett ved amerikanske valg. Hovedstaden er San Juan.

Puerto Rico befinner seg nord i Karibia, øst for Den dominikanske republikk og vest for Jomfruøyene. Øyene ligger ca. 1500 km utenfor kysten av Florida, som er nærmeste fastland i USA. Puerto Rico består av hovedøya Puerto Rico, som er den minste av øyene i De store Antiller, og et antall mindre øyer og holmer, hvorav Mona og de to spanske Jomfruøyene Vieques og Culebra er de største. Personer som er født på Puerto Rico er statsborgere i USA. Valutaen er amerikanske dollar.

Da Christofer Columbus kom til Puerto Rico på sin andre reise til den nye verden, var øya befolket av taino-indianere. Disse kalte øya for Borikén. Spanjolene ga øya navnet San Juan Bautista til minne om Johannes Døperen. Senere endret de navnet til Puerto Rico, som betyr rik havn. Puerto Ricos første guvernør var Juan Ponce de León.

Under den spansk-amerikanske krigen invaderte USA Puerto Rico. Invasjonen fant sted den 25. juli 1898. Da krigen var over, tok USA øya som krigsbytte fra Spania.

I 1947 ble det avholdt demokratiske valg. Luis Muñoz Marín ble Puerto Ricos første valgte guvernør etter valget i 1948.

I 2017 ble øya hardt rammet at orkanen Maria.[2]

I mai 2022 har medlemmer av kongressen som sponser konkurrerende lovforslag om hvordan man kan løse Puerto Ricos territorielle status og forholdet til USA, kommet sammen for å innføre ny lovgivning som kombinerer begge. Den foreslåtte lovgivningen kombinerer elementer av lovforslaget om statsstøtte som ble introdusert av representanten Darren Soto, D-Fla., og representanten Jennifer Gonzalez, Puerto Ricos ikke-stemmeberettigede medlem av kongressen og en republikaner, sammen med Puerto Ricos selvbestemmelseslov fra representanter Alexandria Ocasio-Cortez og Nydia Velázquez, begge New York-demokrater. Lovutkastet sier at en folkeavstemning for å avgjøre Puerto Ricos politiske status skal holdes 5. november 2023.[3]

Puerto Rico har mange kjente musikere, inkludert Ricky Martin, Jennifer Lopez, Marc Anthony, Bad Bunny, Residente, Calle 13, og Daddy Yankee.[4][5] Giannina Braschi og Lin-Manuel Miranda er viktige puertoricanske forfattere.[6][7]

Puerto Ricos politiske system er basert på maktfordelingsprinsippet. Den utøvende makten ledes av guvernøren, mens den lovgivende makten ligger i et parlament med to kamre: senatet og representantenes hus. Senatet ledes av senatets president, og representanthuset ledes av speaker. Den dømmende makten ligger hos Puerto Ricos høyesterett. Guvernøren og lovgiverne velges gjennom offentlige valg hvert fjerde år, mens dommerne utnevnes av guvernøren og godkjennes av senatet, etter amerikansk statsskikk.

Puerto Rico velger en residerende kommisjonær uten stemmerett til Representantenes hus. Valget foregår samtidig med USAs presidentvalg, og embetsperioden er fire år. Den nåværende kommisjonæren er Jenniffer Aydin González Colón, som tilhører PNP og republikanerne. Hun ble valgt i 2016.

Folkeavstemning over forhold til USA

[rediger | rediger kilde]

Den 6. november 2012 ble det gjennomført en rådgivende folkeavstemning på øya over hvilken politisk tilknytning den skal ha til USA.[8][9] Dette hadde blitt gjort tre ganger før, i henholdsvis 1967,[10] 1993,[11] og 1998.[12]

Denne gangen ble det presentert et valg basert på to uavhengige spørsmål, for det første om velgeren var enig i å fortsette den eksisterende politiske tilknytningen eller ikke, og i tillegg et spørsmål med tre alternativ over hvilken ny status velgeren ønsket, gitt en endring.[13] De tre valgmulighetene var:

På det første spørsmålet stemte 54 prosent for å endre statusen. På det andre spørsmålet ble det flertall for å bli opptatt som delstat i USA, med 61,1 prosent av stemmene.[14]

Folkeavstemningen hadde ingen annen betydning enn å kartlegge hva Puerto Ricos innbyggere foretrakk, og det var opp til USAs Kongress å ta saken videre. Den 10. april 2013 bestemte den at det skal avholdes en ny folkeavstemning, denne gangen finansiert av USA. Den ble aldri gjennomført.

Det ble derimot avholdt en femte folkeavstemning 11. juni 2017, arrangert og betalt av Puerto Ricos myndigheter. Avstemningen ble imidlertid boikottet av alle partier, bortsett fra det regjerende PNP, og selv om 97% av velgerne sa ja til delstatsstatus, var deltagelsen rekordlav; kun 23%.

Politiske partier

[rediger | rediger kilde]

Partido Popular Democrático de Puerto Rico (PDP) ønsker å beholde samveldet med USA. Partido Nuevo Progresista de Puerto Rico (PNP), kjemper for at Puerto Rico skal bli en fullverdig delstat i USA, og det lille Partido Independentista Puertorriqueño (PIP), kjemper for at Puerto Rico skal bli en uavhengig og selvstendig stat.

PDP er løselig tilknyttet demokratene og PNP er tilknyttet republikanerne, men har også en stor andel demokrater. Tidligere guvernør Louis Fortuna (2009-2013), er øygruppens første guvernør med tilknytning til republikanerne siden 1969. I tillegg har man ulike marginale partier som opererer som uavhengige.

Puerto Rico har lenge vært i økonomiske vanskeligheter, og har pr. 2017 en stor statsgjeld (103% av BNP i 2012) som nesten har ført samveldet til offentlig konkurs (de lokale myndigheter har alene en gjeld tilsvarende 68% av BNP i 2013). Økonomien er svært avhengig av USA, og har tradisjonelt vært konkurransedyktig. Men som en liten øygruppe, er Puerto Rico svært utsatt for internasjonale strømninger, og er bla. helt avhengig av import av olje, mat og råvarer til eksportindustrien. I søramerikansk kontekst, er landet blant de beste økonomiene, men over 40% av befolkningen lå per 2013 under USAs føderale fattigdomsgrense, og de ville blitt den fattigste delstaten med god margin. Pr. juli 2017 var Puerto Rico i føderale, rettslige forhandlinger med flere kreditorer for å forsøke å unngå full kollaps i de offentlige finanser.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 67,9 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP 86,5 mrd US$ 2006, Commerce Dept,Bureau of Economic Analysis, US
BNP (vekst) 2,10 % 2005, UNDP Database
Konsumpriser 11,0 % 2004, UNDP Database
Arbeidsløshet 2004 11,0 % 2004, UN Statistics
Arbeidsløshet 2006 10,4% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Handelsbalanse
Betalingsbalanse
Utviklingshjelp 0,05 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 21.970 US$ 2005, UNDP Database

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.census.gov/quickfacts/fact/table/PR/PST045219; Bureau of the Census.
  2. ^ ««Apokalyptiske» forhold på Puerto Rico etter orkanen «Maria»s herjinger». Dagbladet.no (på norsk). 25. september 2017. Besøkt 28. september 2017. 
  3. ^ «US lawmakers urge binding vote on Puerto Rico status». AP News (på engelsk). 20. mai 2022. Besøkt 31. januar 2024. 
  4. ^ Willis, Kelcie; Desk, Cox Media Group National Content. «Jennifer Lopez, Marc Anthony, Daddy Yankee call for hurricane relief aid for Puerto Rico». ajc (på engelsk). Besøkt 7. oktober 2020. 
  5. ^ «Jennifer Lopez, Ricky Martin & More Collecting Donations to Help Puerto Rico Hurricane Recovery Efforts». Billboard. 22. september 2017. Besøkt 7. oktober 2020. 
  6. ^ Poets, philosophers, lovers : on the writings of Giannina Braschi. Pittsburgh, Pa. ISBN 978-0-8229-4618-2. OCLC 1143649021. 
  7. ^ «Lin-Manuel Miranda Says His Dad and Alexander Hamilton Share a Similar 'Relentlessness'». www.yahoo.com (på engelsk). Besøkt 7. oktober 2020. 
  8. ^ «Electoral Calendar - international elections world elections». Besøkt 26. juli 2012. 
  9. ^ Pierluisi, Pedro (17. februar 2012). «Puerto Rico Status Referendum is Historic». JURIST. Besøkt 7. oktober 2012. 
  10. ^ Puerto Rico State Electoral Commission: Official Results for the 1967 Political-Status Plebiscite. Retrieved May 1, 2010.
  11. ^ Puerto Rico State Electoral Commission: Official Results for the 1993 Political-Status Plebiscite. Retrieved May 1, 2010.
  12. ^ http://eleccionespuertorico.org/cgi-bin/eventos.cgi?evento=1998
  13. ^ «Papeleta Modelo Plebiscito 2012» (PDF). CEEPUR. Arkivert fra originalen (PDF) 22. mai 2014.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 22. mai 2014. Besøkt 7. november 2012. 
  14. ^ «Puerto Rico votes on whether to change relationship with US, elects governor and legislators». Associated Press. Arkivert fra originalen 8. november 2012. Besøkt 2. juli 2013. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]