Wikipedia

Apostelen Peter

«St. Peter» omdirigeres hit. For annen bruk, se St. Peter (andre betydninger).

Peter (gresk: Πέτρος – Pétros; født omkring Kristi fødsel, død 64 eller 67) var en av Jesu tolv disipler i Det nye testamente, sammen med Jakob og Johannes den som stod Jesus nærmest. Han het opprinnelig Simon eller Simeon, men Jesus ga ham kallenavnet Peter (som betyr «Klippen», på arameisk Kefas).

St. Peter
apostel og martyr
Født?
Betsaida, Galilea
Død64 / 67
Roma
BeskjeftigelsePresbyter, fisker, katolsk biskop Rediger på Wikidata
Embete
Ektefellewife of Saint Peter
Eden (gjelder for verket: The Chosen)
SøskenApostelen Andreas
GravlagtDen vatikanske nekropolis (kildekvalitet: formodentlig)
Saligkåret-
HelligkåretUmiddelbart etter sin død.
Anerkjent avAlle kirke­samfunn som har helgenkult.
Festdag22. februar (Peters stol), 29. juni (Peter og Paulus
Se ogsåEkstern biografi
VernehelgenRoma, Trier, Poznań, paver, bro­byggere, angrende, bot­ferdige og skriftende; glass­mestere, slaktere, snekkere, smeder, låse­smeder, bly­støpere, urmakere, murere og tegl­makere, valkere, potte­makere, sten­huggere, vevere, fiskere og fiske­handlere, sjøfolk og skip­brudne, jomfruer; mot besettelse, epilepsi, rabies, feber, slange­bitt, fotplager og tyveri
I kunstenMed himmel­rikets nøkler.
Apostelen Peter på Commons

Han skal ha vært gift, og ifølge Klemens av Alexandria skal han også ha hatt barn.

Virke

rediger
 
«Apostelen Peter» av Bartolomé Esteban Murillo (1617–1682).

Simon var opprinnelig fisker. En dag han fisket i Genesaretsjøen, kalte Jesus ham og hans bror, apostelen Andreas, til å følge seg (Matt 4,18-22, Mark 1,16-20, Luk 5,1-10 og Joh 1,40-42).

Peter regnes for å være en av de mest sentrale personer i det tidlige kristne samfunnet, sammen med Paulus. Peter var den første kristne misjonæren som besøkte hedninger (ikke-jøder) for å forkynne evangeliet.

Sitatet i 1. Korinterbrev 9,5: «Har ikke også vi rett til å ha med oss en troende søster som ektefelle, slik som de andre apostlene og Herrens brødre og Kefas?»[1] tolkes av den katolske kirke slik at Peter hadde med seg sin kone på misjonsreiser. Denne fortolkningen har vakt mye anstøt, men Hieronymus trøstet seg med at «Petrus har avtvettet ekteskapets skitt med martyriets blod.»[2]

Det hevdes at Peter skrev to brev som er med i Det nye testamentet, Peters første brev og Peters andre brev. Teksten i 1. Petersbrev 5,13[3] med hilsen fra «deres søster i Babylon», kan tolkes som det var snakk om festningen Babylon i Nildeltaet[4] - men det kan også være en symboltung betegnelse for Roma, slik som i Johannes åpenbaring 14,8[5] og 18,2. Sammen med hilsenen fra «min sønn Markus» i 1. Petersbrev 5,13 - ifølge den koptiske kirke var evangelisten Markus den første pave av Alexandria - kan hilsenen tolkes slik at brevet ble skrevet i Egypt. Flere mener at brevet er autorisert av Peter, men det er neppe skrevet av ham selv. Om det andre Petersbrevet er det en betydelig debatt om hvem som er forfatteren.

Hans navn er også knyttet til flere apokryfe verk utenom Det nye testamente, deriblant Petersevangeliet (som bare er bevart i fragment), Peters apokalypse, Den gnostiske Peters apokalypse og Petersaktene. Det er lite trolig at han skrev noen av disse, men det var en vanlig praksis å knytte en kjent forfatter til slike verk.

Tilknytningen til Roma

rediger

Den katolske kirke anser Peter som den første biskopen over Roma og den første pave. Pavens posisjon som leder av den katolske kirken er også bygget på at Peter var biskop i Roma, og at pavene er Peters etterfølgere. Pavetittelen kom ikke i bruk før på 200-tallet, men Peter regnes likevel av Den katolske kirke som den første paven, ettersom han skal ha vært leder for menigheten i Roma.

Peter ble etter sagntradisjonen korsfestet i Roma, og Peterskirken er ifølge tradisjonen bygget over hans grav. Pave Pius XII fikk foretatt utgravninger under Peterskirken, der man fant en grav som antas å være Peters. Det har vært hevdet at han ble gravlagt på Vatikanhøyden nær Neros hage og idrettsanlegg. Det ble etter hvert reist en mur rundt Peters grav, og en liten rest av denne er senere funnet. Etter hvert ble gravfeltet delt i to av en rød mur, like over det som kan ha vært Peters grav. Her fant man knokler etter en kraftig, eldre mann uten hodeskalle. Et hode som sies å være Peters hode oppbevares i kirken San Giovanni in Laterano.[6]

Kirken San Sebastiano fra 1600-tallet er bygd over katakomber der murene er dekket av graffiti som påkaller Peter og Paulus. Det har vært spekulert i at levningene deres kan være flyttet hit, til utkanten av Roma, under forfølgelsene.[7]

Plasseringen av Peter til Roma er omdiskutert. Det hevdes at det ikke finnes noe skriftsted som kan bevise at Peter noen gang var i Roma eller at han var biskop (leder av menigheten) i Roma. Apostelen Paulus' brev til romerne fra om lag år 58, støtter at det da var et kristent samfunn i Roma, men uten å nevne Peter. Peters 1. brev sier at "Menigheten i dette Babylon, den som er utvalgt sammen med dere, sender sin hilsen".[8][9] Babylon var en by i Egypt.

I tillegg til Roma gjorde byen Antiokia nær Antakya i Sørøst-Tyrkia, på 200-tallet krav på at Peter hadde vært biskop der.[trenger referanse]

Biskop Klements første brev til korinterne plasserer Peter i Roma, ved å nevne at han døde der. Det er tvilsomt om brevet er ekte. En liste over romerske biskoper som tillegges Ireneus av Lyon, støtter plasseringen i Roma og gravplassen Vatikanhøyden. Denne er tradisjonelt datert til årene 105–110, men er mer trolig fra perioden 190-200. Tertullianus knyttet om lag år 170 Peter i Roma. Også pave Klemens I (død år 97), som regnes som den fjerde i paverekken, men levde i Peters samtid og kjente ham personlig, nevner Peter som leder av menigheten i Roma.

Flere historikere har utfordret det tradisjonelle synet på Peters plassering i Roma.[10][11][12][13][14] En kritisk studie i 2009 av Otto Zwierlein konkluderte at det ikke var snev av pålitelige skriftlige eller arkeologiske indisier for at Peter noen gang var i Roma.[15]

Den katolske kirke anser at Peters grav er funnet i Roma. Etter at pave Pius XII satte igang omfattende arkeologiske utgravninger under Peterskirken mellom 1939 og 1949, fortsatte professor Margherita Guarducci, ekspert i latinsk og gresk epigrafikk, undersøkelsene, og fant blant annet en inskripsjon som hun tydet som: «Peter er her inne».[16] Som en følge av professor Guarduccis undersøkelser og konklusjon meddelte pave Paul VI i juni 1968 offisielt: «St. Peters jordiske rester er blitt identifisert på en måte som vi anser for overbevisende».

Martyren

rediger
 
Peters lenker i kirken San Pietro in Vincoli i Roma

Nyere sagnlitteratur skriver at Peter led martyrdøden under keiser Nero, trolig i år 64 (tradisjonen sier år 67). Han hevdes å ha sittet innesperret i fengselet Tullianum, som lå i en gammel cisterne med forbindelse til Cloaca Maxima, Romas hovedkloakk. Den nederste del av cellen ble brukt til henrettelser, og likene slengt i kloakken. Vercingetorix var blant de som ble drept der. Peter sies å ha fått en kilde til å springe i cellen, og vannet derfra brukte han til å døpe sine to voktere. I dag er 1500-tallskirken San Giuseppe dei Falegnami (snekkernes skytshelgen) reist over fangehullet.[17] Sagntradisjonen hevder at lenkene han var festet med, siden ble ført til Konstantinopel, men keiserinne Eudokia sendte på slutten av 430-årene den ene til sin datter Eudoxia i Roma.[18] Hun i sin tur forærte lenken til pave Leo I, som reiste kirken San Pietro in Vincoli (= Sankt Peter i lenker) til lenkens ære. Noen år senere ble også den andre lenken brakt til Roma, hvor den ifølge sagnet mirakuløst føyde seg sammen med den første. I dag er lenkene utstilt under høyalteret. Ellers er kirken mest kjent for Michelangelos statue av Moses.[19]

Hos Origenes og i Petersaktene fortelles en historie om hans martyrium. Han skal etter eget ønske ha blitt korsfestet med hodet ned, for på den måten å vise respekt for Jesus. Et omvendt kors brukes av satanister som en avvisning av kristendommen, men det er samtidig også et Peterskors, som er et kristent symbol.

Peters minnedager er 29. juni (sammen med Paulus) og 22. februar (apostelen Peters stol).

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ 1.Kor. 9,5
  2. ^ Lorenz Bergmann: Kirkehistorie, bind 1 (s. 52), forlaget Haase, København 1973
  3. ^ 1. Peter 5,13
  4. ^ «Babylon 2», Dictionary of Greek and Roman Geography
  5. ^ Joh.Åp. 14.8
  6. ^ Pål Bang-Hansen: Roma (s. 128), forlaget Damm, Oslo 2004, ISBN 82-496-0697-3
  7. ^ Gyldendals reiseguider: Roma (side 265)
  8. ^ 1 Pet 5, 13[død lenke].
  9. ^ Det er også tvilsomt om apostelen Peter skrev Peters første brev.
  10. ^ Brown, Raymond E. and Meier, John P. (1983). Antioch and Rome: New Testament Cradles of Christianity. Paulist Press. s. 98. «As for Peter, we have no knowledge at all of when he came to Rome and what he did there before he was martyred. Certainly he was not the original missionary who brought Christianity to Rome (and therefore not the founder of the church of Rome in that sense). There is no serious proof that he was the bishop (or local ecclesiastical officer) of the Roman church — a claim not made till the third century. Most likely he did not spend any major time at Rome before 58 when Paul wrote to the Romans, and so it may have been only in the 60s and relatively shortly before his martyrdom that Peter came to the capital.» 
  11. ^ Cullmann, Oscar (1962). Peter: Disciple, Apostle, Martyr, 2nd ed. Westminster Press. s. 234. «In the New Testament [Jerusalem] is the only church of which we hear that Peter stood at its head. Of other episcopates of Peter we know nothing certain. Concerning Antioch, indeed ... there is a tradition, first appearing in the course of the second century, according to which Peter was its bishop. The assertion that he was Bishop of Rome we first find at a much later time. From the second half of the second century we do possess texts that mention the apostolic foundation of Rome, and at this time, which is indeed rather late, this foundation is traced back to Peter and Paul, an assertion that cannot be supported historically. Even here, however, nothing is said as yet of an episcopal office of Peter.» 
  12. ^ Chadwick, Henry (1993). The Early Church, rev. ed. Penguin Books. s. 18. «No doubt Peter's presence in Rome in the sixties must indicate a concern for Gentile Christianity, but we have no information whatever about his activity or the length of his stay there. That he was in Rome for twenty-five years is third-century legend.» 
  13. ^ J.N.D. Kelly, Oxford Dictionary of the Popes (Oxford University Press, 1996), side 6. "Ignatius assumed that Peter and Paul wielded special authority over the Roman church, while Irenaeus claimed that they jointly founded it and inaugurated its succession of bishops. Nothing, however, is known of their constitutional roles, least of all Peter's as presumed leader of the community."
  14. ^ Building Unity, Ecumenical Documents IV (Paulist Press, 1989), p. 130. "There is increasing agreement that Peter went to Rome and was martyred there, but we have no trustworthy evidence that Peter ever served as the supervisor or bishop of the local church in Rome."
  15. ^ Pieter W. van der Horst, review of Otto Zwierlein, Petrus in Rom: die literarischen Zeugnisse. Mit einer kritischen Edition der Martyrien des Petrus und Paulus auf neuer handschriftlicher Grundlage, Berlin: Walter de Gruyter, 2009, in Bryn Mawr Classical Review 2010.03.25.
  16. ^ http://www.ucd.ie/cai/classics-ireland/1996/Curran96.html Classical Association of Ireland], ytterligere tekst.
  17. ^ Gyldendals reiseguider: Roma (side 91)
  18. ^ Veneration of the Precious Chains of the Holy and All-Glorious Apostle Peter - Orthodox Church in America
  19. ^ Gyldendals reiseguider: Roma (s. 170)

Eksterne lenker

rediger


 
 Forgjenger:
(første pave etter katolsk forståelse) 		Pave
(liste over paver) 		Etterfølger:
Linus
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Apostelen_Peter&oldid=24737628»