Helgoland

Bosetning er kjent fra førhistorisk tid. I år 697 trakk den frisiske kongen Radbod seg tilbake til Helgoland etter å ha blitt slått av frankerne. I 1231 var Helgoland blitt en besittelse under den danske kong Valdemar II, og fra da av frem til 1714 skiftet den hender en rekke ganger mellom Danmark og hertugdømmet Schleswig. En kort periode var den også underlagt den hanseatiske bystaten Hamburg.

I august 1714 ble den erobret av Danmark-Norge, og under Napoleonskrigene ble den i 1807 erobret av Storbritannia. Den tyske nasjonalsangen ble skrevet på den dengang britiske øya i 1841 av August Heinrich Hoffmann von Fallersleben.

Britene avstod Helgoland til Tyskland i 1890 i bytte mot at tyskerne gav opp krav på Zanzibar i Afrika. I årene som fulgte ble øya utbygget til en viktig marinebase. Under første verdenskrig ble befolkningen evakuert til fastlandet. Det første sjøslaget under første verdenskrig ble utkjempet ved Helgoland-bukten i krigens første måned. Øyboerne vendte tilbake i 1918, men i 1930-årene ble marinebasen reaktivert. Under andre verdenskrig forble øyboerne på Helgoland, men 18. april 1945 angrep britiske bombefly øya og la husene i grus. Sivilbefolkningen søkte vern i naturlige bergformasjoner, og de fleste av de 128 menneskene som ble drept var antiluftskytspersonell. Øyene ble evakuert den påfølgende natten.

I etterkrigstiden ble øya, frem til 1952, brukt som skytefelt for krigsskip. 18. april 1947 detonerte Royal Navy 6800 tonn sprengstoff i forsøk på å rive hele hovedøya. De militære installasjonene der ble ødelagt, men øya besto. I 1952 ble øya tilbakeført til tyske myndigheter, som satte igang en større opprydning. Blant annet måtte store mengder blindgjengere fjernes.

Øya er nå et feriested og nyter godt av skattefritak. Store deler av økonomien er tuftet på taxfree-salg av tobakk, alkohol og parfyme til turistene. Helgoland er bilfri, og det går ferge til Hamburg, Büsum, Cuxhaven og Bremerhaven. Hver sommer arrangeres det seilregattaer ved Helgoland.

Offisielle språk er frisisk og høytysk. Mange av borgerne på øya snakker helgolandsk (Halunder), som er en egen dialekt av frisisk, og det er også mange som behersker nedersaksisk.

Mens Helgoland var under britisk herredømme ble det utgitt 20 frimerker på øya. Disse var de første flerfarvede frimerkene og er fremdeles etterspurt.

•  
  Helgolands flagg er en trikolor med fargene grønt over rødt over hvitt som stammer fra våpenskjoldet.^[1] I et brev fra 11. mai 1888 beretter Helgolands ordfører at grønt symboliserer gresset, det røde klippene og det hvite sandstrendene.^[2]
•  
  Helgolands våpenskjold.
•  
  Parade i anledning den britiske avståelsen av Helgoland til Tyskland (1890)
•  
  Lange Anna-klippen
•  
  Fergen fra Hamburg
•  
  Helgolandbåter til kai i Büsum med den helgolanske trikoloren i grønt, rødt og hvit.

  Foto: Jan-Erik Løken
•  
  Helgolands trikolor på en båt i Büsum havn.

  Foto: Jan-Erik Løken

• Panten, Albert: Helgoland im Mittelalter. Helgoland 2002
• Lüth, Erich: Helgoland, die unzerstörbare Insel. Ullstein TB-Vlg., B. 1984, ISBN 3-548-20424-4
• Berndt, Thorsten: Helgoland – Ansichten einer Hochseeinsel. S/W Bildband ISBN 3-529-02777-4

• (de) Offisielt nettsted  
• (en) Heligoland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Helgoland – galleri av bilder, video eller lyd på Commons