Vatikanstaten

Kirkestatens historie går langt tilbake, og var tidligere en stor, verdslig stat som omfattet hele Midt-Italia. Da Italia ble samlet i 1861, ble mesteparten av Kirkestaten en del av den nye statsdannelsen, men ved hjelp av militær støtte fra keiser Napoleon III beholdt paven kontroll over Roma og nærmeste omegn (Latium). De franske troppene ble trukket ut under den Den fransk-prøyssiske krig i 1870, og italienske soldater rykket inn og okkuperte byen. 13. mai 1871 vedtok den italienske stat den såkalte Garantiloven som skulle sikre pavens ukrenkelighet innen Vatikanet og gi ham visse rettigheter, blant annet retten til eget diplomati og livgarde gjennom Sveitsergarden.

Kirken nektet å anerkjenne Garantiloven da den mente at den måtte være uavhengig av enhver politisk og verdslig myndighet i sitt åndelige virke. Pave Pius IX isolerte seg i Vatikanet og betraktet seg selv som «fangen på Vatikanhøyden». Det italienske herredømmet over Roma ble ikke anerkjent av pavestolen før i 1929. Da undertegnet pave Pius XI og Mussolini den såkalte Lateranoverenskomsten. Samtidig anerkjente Italia Vatikanstaten som en egen stat.

Staten er suveren og paven er overhode. Vatikanstaten er på bare 0,44 kvadratkilometer og har heller ikke innen dette området full jurisdiksjon; italiensk politi har nemlig etter avtale ansvar for lov og orden på Petersplassen, selv om denne altså ikke ligger i Italia. På tross av størrelsen har Vatikanstaten sine egne euro-mynter, eget postvesen, radiokanalen Vatikanradioen, tv-kanalen CTV og avisen L'Osservatore Romano. Den har også en liten jernbanestasjon like bak Peterskirken, og 862 meter med jernbane. Den er knyttet til linjen mellom Roma og Viterbo, men brukes i dag stort sett til godstrafikk.^[8]

Sveitsergarden består av bare ett kompani, som teller noe over 100 gardister. Garden, som er pavens personlige livvakt, oppstod på 1500-tallet, da sveitsiske leiesoldater var vanlige. Nå må alle som vil være med i sveitsergarden både være av sveitsisk nasjonalitet og bekjenne seg til den katolske tro. I tillegg er man helst fra syd i Sveits, og sveitsisk førstegangstjeneste bør være fullført. Garden vil om nødvendig fungere som Vatikanstatens forsvar, men er strengt tatt Palassgarde (og altså livvakt) for Paven, som er Vatikanstatens statsoverhode. (Under perioder uten pave (noe som betegnes med uttrykket "sede vacante", "setet er tomt") er Sveitsergardens oppgave å sikre at kardinalene får anledning til å utføre sin plikt uten ytre påvirkninger eller trusler.)

Av kjente bygninger i Vatikanstaten er Peterskirken den mest kjente. Den er den nest største kirkebygningen i verden og er bygget over apostelen Peters grav. Andre kjente bygninger er Vatikanbiblioteket og Vatikanmuseene. Petersplassen foran Peterskirken er også svært kjent.

Paven styrer i prinsippet Vatikanstaten eneveldig. Han er også den katolske kirkes øverste leder. Ifølge katolsk lære er pavedømmet innstiftet av Jesus Kristus selv (Matt. 16, 13-19). Kort tid etter hans død stod Peter frem som leder (biskop) for den kristne menigheten i Roma. Tradisjonen tro var Romas biskop hele den kristne kirkes øverste leder. Etter hvert ble Romas biskop kalt pave. Ordet pave betyr kort og godt far.

Som leder for den katolske kirke må paven klargjøre viktige trosspørsmål. Når kirken gjennom paveembetet definerer viktige lærespørsmål, f.eks dogmer, ex cathedra anses avgjørelsen som ufeilbar.

Paven har to krevende embeter, han er både statsoverhode i Vatikanstaten og overhode for Den katolske kirke. Vatikanstaten er verdens minste stat, men langt ifra den minst kjente, og den er blitt et populært turistmål. Som et kuriosum kan nevnes at Italias ambassade i Vatikanstaten ligger i Roma, utenfor Vatikanstaten. Dette er den eneste ambassaden i verden som ligger i samme land som den representerer.

Ifølge Lateranoverenskomsten kan heller ikke samme ambassadør være akkreditert Italia og Den hellige stol; Norges diplomatiske representasjon til Vatikanet er følgelig ikke noe som hører under ambassaden i Roma, men ivaretas av Norges ambassade i Bern, Sveits.

Paven, som velges av og blant det hellige Kardinalkollegiet for livstid utøver i prinsippet all myndighet innen Vatikanstaten og i administrasjonen av kirken mer allment. Administrasjonen av Vatikanstaten tar imidlertid lite av pavens tid. Det meste av denne oppgaven er delegert til en pavelig kommisjon på sju kardinaler, som igjen leder en stab av legmenn, som er ledet av en spesialdelegat. Det meste av pavens tid går med til å lede pavestolen, altså kirken. I dette arbeidet assisteres han av et kollegium og det kirkelige byråkrati, den romerske kurie med over 3000 geistlige og ikke-geistlige ansatte.

Kurien har både lovgivende, utøvende og dømmende funksjoner. Det første utøves av ni kongregasjoner, hver ledes av en prefekt. Her har det vært en viss demokratisering siden 1967, ettersom biskopen til dels har fått anledning til å være til stede. De utøvende funksjoner er lagt til ulike sekretariater og kommisjoner. Viktigst av disse er stats-sekretariatet, som fungerer som et slags statsministerium. Det ledes av en kardinal. De dømmende funksjoner knyttet til samvittighetsspørsmål, spørsmål om oppløsninger av ekteskap og spørsmål om formulering av petisjoner utøves av ulike tribunaler, alle ledet av kardinaler. Forfremmelser og utnevnelser i kurian er sterkt preget av nettverk og forbindelser, den domineres helt av italienere.

I tillegg til den 130 mann store politistyrken Corpo della Gendarmeria dello Stato della Città del Vaticano bidrar Sveitsergarden til Vatikanstatens sikkerhet, mens italiensk politi deltar i kriminaletterforskning.

Inntektskildene er i sin helhet knyttet til forvaltning av gaver (f.eks. de såkalte peterspenger), renter av investeringer og annen finansiell virksomhet, samt salg av publikasjoner, frimerker og inngangspenger til museene. Ved inngangen av 1990-året var Vatikanets økonomi i store vanskeligheter blant annet som følge av bankskandaler og dårlig tilsyn med økonomien i 1980-årene. Representanter for den katolske kirke over hele verden møttes i 1991 for å diskutere muligheten for å støtte Vatikanets økonomi. I 1993 kunne man imidlertid, for første gang på 23 år, fremvise et lite overskudd i statsregnskapet.

Vatikanstaten har en fotballiga for menn, som heter Vatican City Championship (Campionato della Citta Vaticano), som ble etablert i 1972, lagene er sammensatt av arbeidere som representerer ulike statlige avdelinger.^[9] Seriemester i 2017 ble FC Santos. De beste spillerne deltar også på Vatikanstatens landslag (Selezione di calcio della Città del Vaticano), som spiller sjeldne vennskapskamper.^[10] Gianfranco Guadagnoli, er dommeren for laget. Landets fotballforbund, Federazione Vaticanese Giuoco Calcio, er ikke medlem av FIFA.^[11]

I 1985 ble det også etablert en annen serie, Coppa Sergio Valci, og vinneren av denne serien møter vinneren av Campionato della Citta Vaticano hvert år, i finalen Supercoppa ACDV.^[9][12]

I 2013 etablerte Vatikanstaten sitt eget cricketlag, under navnet St. Peter's Cricket Club.^[13]

• (it) Offisielt nettsted  
• (en) Vatican City – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Vaticano – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) (en)   Vatikanstaten hos Wikivoyage
• Den hellige stol
• Bilder
• (no) Statistikk og andre data om Vatikanstaten i FN-sambandets nettsted Globalis.no