Hopp til innhold

Aleksandr Prokhorov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aleksandr Prokhorov
Aleksandr Prokhorov
Født11. juli 1916
Atherton i Queensland i Australia
Død8. januar 2000 (83 år)
Moskva i Russland
BeskjeftigelseFysiker, universitetslærer, redaktør Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradDoktor i fysikk- og matematikkvitenskaper (1952)
Utdannet vedFaculty of Physics, State University of Saint Petersbourg (–1939)
Lebedev-instituttet for fysikk
Statsuniversitetet i St. Petersburg
Doktorgrads-
veileder
Vladimir Migulin
Sergej Rytov
EktefelleGalina Shelepina
PartiSovjetunionens kommunistiske parti (1950–)
NasjonalitetRussisk
GravlagtNovodevitsjijkirkegården
Medlem av
7 oppføringer
Akademie der Wissenschaften der DDR (1977–)
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Det russiske vitenskapsakademi
Sovjetunionens vitenskapsakademi (1960–) (korresponderende medlem)[1]
American Academy of Arts and Sciences (1972–)
Sovjetunionens vitenskapsakademi (1966–) (academic numerary)[1]
Det ungarske vitenskapsakademiet (1976–)
UtmerkelserNobelprisen i fysikk (1964)
OmrådeFysikk
FagfeltFysikk,[2] kvanteelektronikk, laser,[2] maser[2]
Doktorgrads-
studenter
Nikolaj Basov
Nikolaj Karlov
Radik Martirosyan
Leonid Kornienko
Jevgenij Velikhov
Kjent forLasere og masere

Nobelprisen i fysikk
1964

Aleksandr Mikhajlovitsj Prokhorov (russisk: Александр Михайлович Прохоров; født 11. juli 1916 i Atherton i Queensland, død 8. januar 2002 i Moskva) var en sovjetisk fysiker mest kjent for å ha utviklet sammen med Nikolaj G. Basov teknikken for forsterkning av elektromagnetiske bølger ved stimulert emisjon som ligger til grunn for oppfinnelsen av maseren og laseren. For dette mottok han i 1964 Nobelprisen i fysikk sammen med Basov og Charles H. Townes.[3]

Prokhorov ble født i 1916 i Atherton i Queensland i Australia i en familie med russiske revolusjonærer som emigrerte fra Russland som ønsket å unnslippe fra undertrykkelsen fra den tsariske regjeringen. I 1923, etter oktoberrevolusjonen, kom de tilbake til Russland. I 1934 begynte Prokhorov på Statsuniversitetet i St. Petersburg for å studere fysikk. Han ble uteksaminert i 1939 og flyttet dermed til Moskva og begynte arbeidet sitt ved Lebedevs fysikkinstitutt i oscillasjonslaboratoriet som var ledet av akademikeren N. D. Papaleksi. Forskningen hans der var for det meste dedikert til hvordan radiobølger bevegde seg i ionosfæren. Ved starten av andre verdenskrig i Sovjetunionen ble han med i Den røde armé. Prokhorov var med i infanteriet, og ble skadet to ganger og fikk tre medaljer, inkludert modighetsmedaljen i 1946.[4] Han ble tungt skadet i 1944 og kunne dermet ikke bevege seg mye, og ble derfor sendt tilbake til Lebedev instituttet hvor han skrev avhandlingen sin.[5][6][7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b www.ras.ru[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990210507, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  3. ^ «The Nobel Prize in Physics 1964». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015. 
  4. ^ «Институт общей физики им. А.М. Прохорова». www.gpi.ru. Arkivert fra originalen 11. desember 2010. Besøkt 8. oktober 2015. 
  5. ^ «Aleksandr M. Prokhorov - Biographical». www.nobelprize.org. Besøkt 8. oktober 2015. 
  6. ^ «Прохоров Александр Михайлович». bse.sci-lib.com. Besøkt 8. oktober 2015. 
  7. ^ «Прохоров Александр Михайлович». www.warheroes.ru. Besøkt 8. oktober 2015. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]