Apaturinae

Apaturinae
Irissommerfugl (Apatura iris)
Nomenklatur
Apaturinae Boisduval, 1840
Populærnavn
Glanssommerfugler
Hører til
flikvinger, dagsommerfugler, storsommerfugler, Apoditrysia, Ditrysia, sommerfugler, insekter
Økologi
Antall arter:		80
Habitat:		terrestrisk, i skog
Utbredelse:		alle verdensdeler unntatt Antarktis, men de fleste i tropisk Asia
Inndelt i
se Systematisk inndeling

Glanssommerfugler (Apaturinae) er en artsfattig gruppe av sommerfugler som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). To arter er funnet så langt nord som Sør-Sverige, men foreløpig ikke i Norge. Disse sommerfuglene er gjerne store, vakre og uvanlige, og har derfor blitt meget ettertraktet mellom samlere.

Middelsstore til store (vingespenn 40 – 120 mm) sommerfugler med kraftig kropp og store, men forholdsvis smale vinger. Oversiden har ofte et blålig eller fiolett, metallisk skimmer og er ellers mørk brunlig med lyse flekker eller bånd. Noen arter etterligner uspiselige monarksommerfugler (Danaini). Den asiatiske slekten Timelaea utmerker seg ved at de er små, og ligner sterkt på små perlemorvinger (slekten Boloria, Argynnini). Hodet er forholdsvis stort, fasettøynene store, labialpalpene middels store og fremoverrettede. Sugesnabelen er velutviklet, antennene er kraftige, markert kølleformet og minst halvparten så lange som forvingene. Disse er trekantet, oftest med bølgete eller svakt flikete ytterkant. Grunnfargen er mørk med lyse flekker eller bånd, i tillegg har de ofte en mer eller mindre markert metallisk (iridiserende) glans. Bakvingene er farget som forvingene, forholdsvis smale, ofte med en kort «stjert» ved bakhjørnet. Larvene er grønne, tilspisset i begge ender, i hodeenden med to lange, hornaktige utvekster. Hodekapselen er gjerne ikke synlig ovenfra og larven ligner nærmest en grønn nakensnegle.

Apaturinae er skogsinsekter, og de voksne sommerfuglene holder seg mest oppe i trekronene. Det kan forklare hvorfor mange av artene er antatt å være sjeldne. Disse sommerfuglene har en karakteristik flukt med noen kjappe vingeslag etterfulgt av at sommerfuglen seiler med utspente vinger et sekund eller to. Hannene er territorielle og forsvarer luftområder og sittepinner der hunnene kan tenkes å dukke opp. Disse sommerfuglene sitter også mye og soler seg. De besøker sjelden blomster, derimot kan de komme ned til bakken for å drikke fra sølepytter, råtnende frukt, fersk møkk eller åtsler. De kan forholdsvis lett lokkes med slik åte. De kan også sette seg på mennesker for å drikke svette.

Larvene lever på forskjellige busker og løvtrær. De fleste artene finnes på planter i hampfamilien, for eksempel nesletre (Celtis). Hestinalis lever på arter i neslefamilien, Sephisa på arter i bøkefamilien og Apatura har tilpasset seg et liv på de salicinholdige artene i vierfamilien (Salix og Populus).

Denne gruppen har sin hovedutbredelse i de tropiske delene av Asia, og bare noen få slekter finnes utenfor dette området. Slekten Apatura har to arter i Europa, Apatura iris og A. ilia. Slekten Apaturina forekommer i det nordlige Australia. Apaturopsis er den eneste representanten i Afrika, med én art på det afrikanske kontinentet og to på Madagaskar. Slekten Asterocampa er den enste som finnes i Nord-Amerika, mens Doxocopa lever i Sør-Amerika.

• Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
  • Gruppen Glossata
    • Gruppen Coelolepida
      • Gruppen Myoglossata
        • Gruppen Neolepidoptera
          • Gruppen Heteroneura
            • Gruppen Eulepidoptera
              • Gruppen Ditrysia
                • Gruppen Apoditrysia
                  • Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
                    • Gruppen dagsommerfugler, Rhopalocera
                      • Overfamilien egentlige dagsommerfugler, Papilionoidea
                        • Familien flikvinger, Nymphalidae Rafinesque, 1815
                          • Underfamilien Apaturinae
                            • Slekten Apatura Fabricius, 1807 – fire arter. I Europa:
                              • Irissommerfugl, Apatura iris – på selje, finnes i Sør-Sverige
                              • Apatura ilia – på osp, nylig etablert i Sør-Finland
                            • Apaturina erminea (Cramer, 1779) – Molukkene, Salomonøyene, nordlige Australia
                            • Slekten Apaturopsis Aurvillius, 1898 – tre arter, Afrika og Madagaskar
                            • Slekten Asterocampa Röber, 1916 – fire arter, Nord-Amerika
                            • Slekten Chitoria Moore, 1896 – sju arter, Øst-Asia
                            • Slekten Dilipa Moore, 1858 – to arter, Øst-Asia
                            • Slekten Doxocopa Hübner, 1819 – 15 arter, Sør-Amerika
                            • Euapatura mirza Ebert, 1971 – Irak
                            • Slekten Eulaceura (Butler, 1872) – to arter, Sørøst-Asia
                            • Slekten Euripus Doubleday, 1848 – tre arter, Sørøst-Asia, etterligner slekten kråkesommerfugler (Euploea, Danaini).
                            • Slekten Helcyra Felder, 1860 – sju arter, Kina – Ny-Guinea
                            • Slekten Herona Doubleday, 1848 – to arter, Sikkim – Borneo
                            • Slekten Hestina Westwood, 1850 – 10 arter, Malaysia og Indonesia, etterligner Parantica(Danaini)
                            • Slekten Hestinalis Bryk, 1938 – tre arter, Sørøst-Asia, etterligner Parantica
                            • Slekten Mimathyma Moore, 1896 – fire arter, Øst-Asia
                            • Slekten Sasakia Moore, 1896 – to eller tre arter, Øst-Asia
                              • Japansk keisersommerfugl, Sasakia charonda (Hewitson) – Japan og Kina, gruppens største art, vakkert blåskimrende
                            • Slekten Sephisa Moore, 1882 – fire arter, Øst-Asia
                            • Slekten Timelaea Lucas, 1883 – fem arter, Kina, ligner Boloria (Argynnini)
                            • Thaleropis ionia (Fischer de Waldheim & Eversmann, 1851) – Kaukasus

• Wahlberg, N. (2006) Apaturinae på Tree of life [1]
• Markku Savela's Lepidoptera and some other life forms: Sjekkliste over artene. Hentet 28.12. 2011
• Ohshima, I. m.fl. (2010). «Phylogeny, biogeography, and host–plant association in the subfamily Apaturinae (Insecta: Lepidoptera: Nymphalidae) inferred from eight nuclear and seven mitochondrial genes» (PDF). Molecular Phylogenetics and Evolution. 57 (3): 1026–1036. ISSN 1055-7903. PMID 20920592. doi:10.1016/j.ympev.2010.09.018. Arkivert fra originalen (PDF) 26. oktober 2016. 

• (no) Apaturinae hos Artsdatabanken
• (sv) Apaturinae hos Dyntaxa
• (en) Apaturinae hos Fauna Europaea
• (en) Apaturinae hos ITIS
• (en) Apaturinae hos NCBI
• (en) Kategori:Apaturinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Apaturinae – detaljert informasjon på Wikispecies