Brennerpasset
| Brennerpasset | |||
|---|---|---|---|
 Brennerpasset sett fra nord | |||
| Andre navn | Brennerpass (tysk), Passo del Brennero (italiensk) | ||
| Høyde | 1 370 moh. | ||
| Geografi | |||
| Fjell | Stubai-Alpene (i vest), Zillertal-Alpene (i øst) | ||
Fra nord |
Fra syd |
||
| Land | |||
| Delstat/provins | |||
| Sted | |||
| Vannskille | |||
| Beskaffenhet | |||
| Utbygning | vei, jernbane og motorvei (E45Europavei 45) | ||
| Stigning | 6 % |
? % |
|
| Åpnet | 1777 (veien), 1867 (jernbanen), 1963 (motorveien) | ||
| Vinterstengt | nei | ||
| Posisjon | |||
 Brennerpasset 47°00′12″N 11°30′27″Ø | |||
Brennerpasset er det laveste fjellpasset over Alpenes hovedkam og derfor en av de viktigste trafikkforbindelsene mellom det nordlige Europa og Italia. Langs Brennerpasset går grensen mellom Østerrike (Nord-Tirol) og Italia (Syd-Tirol), og vannskillet mellom Svartehavet (via Sill, Inn og Donau) og Middelhavet (via Eisack og Etsch). Dalen nord og syd for passet ble oppfattet som én og samme dal (Wipptal), som strakk seg fra Innsbruck i nord til Brixen i syd. Passets høyde er ifølge kartet 1370 moh., mens veiens høyeste punkt oppgis til 1374 moh.[1][2][3]
Med både motorvei, jernbane og nasjonal vei er Brennerpasset det mest brukte passet i Alpene. Godstrafikken over passet er på 26 millioner tonn årlig (tall fra 1994). Betydningen har ikke vært mindre historisk sett. Passet ble brukt allerede i steinalderen. Den første veien over passet ble bygget mellom 195 og 215 e.kr. under den romerske keiseren Septimius Severus. I middelalderen var Brennerpasset med 4500 tonn varetransport per år det viktigste alpepasset overhode. Spesielt som forbindelse mellom de nordlige og sydlige delene i Det tysk-romerske rike var Brennerpasset viktig, og la dermed grunnlaget for Tirols betydning som passtat. Ulike tysk-romerske keisere krysset passet totalt 66 ganger, bl.a. på vei til sine kroninger i Roma.
Mot slutten av middelalderen hadde imidlertid passveien forfalt, og kunne da bare passeres på en fotsti ved hjelp av pakkdyr. Det var først under erkehertuginne Maria Theresia at passet ble utbygd på nytt i 1777. Jernbanelinja over passet fulgte i 1867. Med delingen av Tirol etter første verdenskrig ble Brennerpasset til en grenseovergang mellom Østerrike og Italia.
Passet er oppkalt etter landsbyen Brenner, som ligger rett sør for passet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ 061 Grenzgänge Tuxer Hauptkamm, Tirol (tysk)
- ^ Radweg Wipptal: Brenner - Sterzing - Brixen, suedtirolerland.it (tysk)
- ^ Eisacktal-Radweg: Brenner - Brixen - Bozen (96 km), Bahnstrassenradwege (tysk)