Hopp til innhold

Captorhinider

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Captorhinider
Captorhinus fra tidlig perm
Nomenklatur
Captorhinidae
Cotylosauria
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
OrdenUrreptiler
Alder karbon(?)
Økologi
Antall arter: 0
Habitat: Sumpskog og tørrere områder
Utbredelse: Sentrale og nordlige deler av Pangæa
Inndelt i

Se tekst

Captorhinidene var en familie av primitive urreptiler som fantes fra slutten av karbon [1] og frem til siste del av perm. Gruppen var anatomisk konservativ og hadde et kompakt og solid kranium. De siste representantene fra perm er stort sett like de tidlige formene. Flere av gruppens medlemmer ernærte seg på planteføde, og den største kjente arten, Moradisaurus grandis, kunne bli opptil 2 meter lang.

Bygning og levevis

[rediger | rediger kilde]

Alle capthorinidene var ganske like av bygning. De eldste formene var små dyr 15 til 30 cm, og så ut som litt kompakte firfisler. Selv om små firfisleliknende dyr finnes blant andre, samtidige grupper, hadde capthorinidene en del bygningstrekk som skiller dem fra andre krypdyr:

  • Hodeskallen var robust og av anapsid type, med ruglete overflate som trolig har vært dekket av hornpanser da dyrene levde. I motsetning til diapsider og tidlige pelycosaurer hadde capthorinidene også slike rugler på underkjeven.
  • Den fremste delen av overkjeven (premaxillebeinet) var bøyd ned, slik at overkjeven fikk en liten krok.
  • Skalletaket hadde et velutviklet pinealøye mellom issebeina, men ganske langt bak.
  • Selve hjernekassen var støttet opp bakfra av utløpere fra bakhodebeinet.
  • Beinkapslen rundt mellomøret var åpen på siden og under.
  • Tennene var tallrike, alltid mer enn 25 stykker på hver side av overkjeven, men ikke særlig spisse. Hos de aller fleste satt tennene i flere rekker langs kjevekanten.[2]

Hos de eldste cathorinidene var tennene delvis labyrinthodonte med tilløp til foldet emalje slik som hos panserpaddene, og hos en del var de 2 eller 3 fremste tennene på maxillebeinet i overkjeven større og lengre enn de andre, og utgjorde en form for huggtenner. Dette trekket finner vi igjen hos de eldste pattedyrliknende krypdyrene, men har gått tapt hos øvrige krypdyrgrupper.

Klassifisering

[rediger | rediger kilde]

Følgende klassifisering følger Reisz et al., 2011 og Sumida et al., 2010 bortsett fra der andre autoriteter er oppført.[3][4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Anissimov, M. (2008): What are Basal Amniotes? Wise geek, website
  2. ^ Müller, J. & R.R. Reisz (2005): An early captorhinid reptile (Amniota: Eureptilia) from the Upper Carboniferous of Hamilton, Kansas. Journal of Vertertebrate Paleontology 23: s. 561-568.
  3. ^ Robert R. Reisz, Jun Liu, Jin-Ling Li and Johannes Müller (2011). «A new captorhinid reptile, Gansurhinus qingtoushanensis, gen. et sp. nov., from the Permian of China». Naturwissenschaften. 98 (5): 435–441. PMID 21484260. doi:10.1007/s00114-011-0793-0. Arkivert fra originalen . Besøkt 7. januar 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. april 2020. Besøkt 7. januar 2016. 
  4. ^ Sumida, S.S.; Dodick, J.; Metcalf, A.; Albright, G. (2010). «Reiszorhinus olsoni, a new single-tooth-rowed captorhinid reptile of the Lower Permian of Texas». Journal of Vertebrate Paleontology. 30 (3): 704–714. doi:10.1080/02724631003758078. Arkivert fra originalen . Besøkt 7. januar 2016. 
  5. ^ Nor-Eddine Jalil and Jean-Michel Dutuit (1996). «Permian captorhinid reptiles from the Argana formation, Morocco» (PDF). Palaeontology. 39 (4): 907–918. Arkivert fra originalen (PDF) 25. april 2012.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 25. april 2012. Besøkt 7. januar 2016. 
  6. ^ W. J. May and Richard L. Cifelli (1998). «Baeotherates fortsillensis, A New Captorhinid Reptile from the Fort Sill Fissures, Lower Permian of Oklahoma». Oklahoma Geology Notes. 58: 128–137. 
  7. ^ a b The Paleobiology Database: Moradisaurinae Arkivert 4. oktober 2011 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]