Cecilie Ore
| Cecilie Ore | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. juli 1954[1] (70 år)Oslo[2] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Arne Nordheims komponistpris (2004) Hans Christian Ostrøs minnepris (2012)[3] Edvard-prisen (2019)[4] | ||
Cecilie Ore (født 19. juli 1954 i Oslo) er en norsk komponist.
Cecilie Ore studerte klaver ved Norges musikkhøgskole og i Paris (1974-81) og fortsatte deretter med komposisjonsstudier ved Institutt for Sonologi i Utrecht og med Ton de Leeuw ved Sweelinck-konservatoriet i Amsterdam (1981-86). I løpet av 1980-årene vant Ore internasjonal anerkjennelse for flere av sine elektroakustiske verker. Blant annet vant hun både 1. og 2. pris ved International Rostrum for Electro-Acoustic Music 1988 for Etapper. Samme år mottok hun Norsk Komponistforenings pris Årets Verk for orkesterverket Porphyre, samt Statens Garantiinntekt for Kunstnere.[5]
Mot slutten av 80-tallet ble Ore stadig mer opptatt av problemstillinger vedrørende tid, et engasjement som resulterte i tetralogiene Codex Temporis og Tempura Mutantur. Codex Temporis består av følgende verk: Praesens Subitus (for strykekvartett, 1989), Futurum Exactum (for 12 strykere, 1992), Erat Erit Est (for sinfonietta, 1991) og Lex Temporis (for strykekvartett, 1992). Idéene fra Codex Temporis ble utviklet videre i Tempura Mutantur som inneholder følgende titler: Non Nunquam (for stryketrio, 1999), Nunquam Non (for ensemble, 1999), Semper Semper (for saksofonkvartett, 1998) og Ictus (for 6 slagverkere), 1997. De seneste instrumentalverkene danner en trilogi hvor alle tre verk har titler hentet fra ulike sky-formasjoner: Cirrus (for strykekvartett, 2002), Cirrocumulus (for blåsetrio, 2002) og Cirrostratus (for sinfonietta, 2004). Som i Codex Temporis er det i utgangspunktet også her en strykekvartett som danner det idémessige grunnlaget for de påfølgende stykkene.[6]
I 1994 skrev hun også orkesterverket Nunc et Nunc, bestilt av BBC Symphony Orchestra. I løpet av 80-tallet komponerte Ore også ulike verk for stemmer. Calliope (for kvinnestemme, 1984) er ofte fremført. Etter å ha fokusert på instrumental musikk på 90-tallet, begynner hun igjen å skrive for stemmen. A – en skyggeopera ble urfremført under Ultimafestivalen 2001, og utgitt på CD i 2003. Samme år komponerte hun Schwirren, et verk for vokalensemblet Nordic Voices. I Lux Illuxit fra 2005, som er en lyd-installasjon for Riksarkivet, benytter hun seg også av tekstlig og vokalt materiale.[7]
Etter år 2000 har Ore i stadig større grad arbeidet med tekstbasert og samfunnskritisk musikk. Temaene spenner fra dødsstraff til ytringsfrihet. I 2008 hadde hennes kammeropera Dead Beat Escapement urpremiere ved Den Norske Opera & Ballett. BBC Radio 3 og Huddersfield Contemporary Music Festival (hcmf) bestilte et verk til the BBC Singers som hadde premiere ved hcmf i november 2013. Ved samme festival ble også en ny video oppsetning av A. – a shadow opera urfremført. Under Oslo Griegfestival i 2014 ble både Toil & Trouble for Nordic Voices samt den politiske stand-up romansen Who do you think you are? for sopranen Eir Inderhaug urfremført.[8]
Hennes opera Adam & Eve – a Divine Comedy ble urfremført under Festspillene i Bergen våren 2015. Korverket Dead Pope on Trial! ble oppført under Other Minds festivalen i San Francisco i mars 2016.[9]
Cecilie Ore fikk Oslo bys kunstnerpris for 1998, Arne Nordheims komponistpris for 2004[10], Lindemanprisen for 2015 og Edvard-prisen 2019 i klassen samtid for verket Waterworks[11]. Hun ble nominert til Spellemannprisen 2019 i klassen TONOs komponistpris for Come to the Edge!.[12]
Produksjon
[rediger | rediger kilde]Verkliste (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- Helices (1984)
- Im-Mobile (1984)
- Porphyre (1986)
- Etapper (1988)
- Praesens Subitus (1988–89)
- Erat Erit Est (1991)
- Futurum Exactum (1992)
- Lex Temporis (1992–93)
- Nunc et Nunc (1993–94)
- Ictus (1997)
- Nunquam Non (1999)
- A – Ein skuggeopera (2003)
- Dead Beat Escapement (2008)
- Come to the Edge! (2013)
- Adam & Eve – a Divine Comedy (2015)
- Dead Pope on Trial (2016)
- The Fig Leaf Campaign! For vocal ensemble or choir (2017)
- The Pregnant Pope! For vocal ensemble or choir (2017)
Diskografi
[rediger | rediger kilde]- Nordic Voices, Djånki Don (2008)
- Cikada Strykekvartett, Cirrus (2007)
- A,- Ein Skuggeopera (2003)
- Sinus Seduction (2002)
- Cikada Ensemble, Christian Eggen, Tempura Mutantur (1999)
- Ensemble Modern, Frau musica (Nova) (1997)
- Siri Torjesen, Talking/Singing (1996)
- Cikada Strykekvartett, Codex Temporis (1996)
- Cikada Strykekvartett, Cikada Aurora (1993)
- Bjørn Ianke, The Contemporary Solo Double Bass (1989)
Priser og nominasjoner
[rediger | rediger kilde]| Pris | Klasse | Utgivelse | Resultat |
|---|---|---|---|
| Årets verk 1987[5] | Stort verk | Porphyre | Vant |
| Oslo bys kunstnerpris 1998 | — | — | Vant |
| Arne Nordheims komponistpris 2004[10] | — | — | Vant |
| Hans Christian Ostrøs minnepris 2012 | — | — | Vant |
| Lindemanprisen 2015 | — | — | Vant |
| Edvard-prisen 2017 | Samtid | Dead Pope on Trial | Nominert |
| Musikkforleggerprisen 2019[13] | Årets verk – klassisk/samtidsmusikk | «Water works» | Nominert |
| Årets opphaver – klassisk/samtidsmusikk | — | Nominert | |
| Edvard-prisen 2019[11] | Samtid | Waterworks | Vant |
| Spellemannprisen 2019[12] | TONOs komponistpris | Come to the Edge! | Nominert |
| Musikkforleggerprisen 2020[14] | Årets opphaver – klassisk/samtidsmusikk | — | Nominert |
| Årets verk 2022[15] | — | Katsu! | Nominert |
| Musikkforleggerprisen 2023[16] | Årets verk – klassisk-/samtidsmusikk | H2O-trilogien | Vant |
| Årets verk 2023[17] | — | Nominert |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ B.R.A.H.M.S., BRAHMS artist ID cecilie-ore, besøkt 20. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Présence Compositrices, Presence compositrices-ID av komponister ore-cecilie[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ballade.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk Musikkinformasjon, «Edvard-pris til Cecilie Ore», besøkt 10. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. august 2016. Besøkt 9. september 2016.
- ^ http://www.mic.no/nmi.nsf/micdoc/art2004101411050959091783
- ^ https://snl.no/Cecilie_Ore
- ^ http://www.cecilieore.no/biography
- ^ http://lindemanslegat.no/?p=5067
- ^ a b http://www.ballade.no/sak/cecilie-ore-vant-arne-nordheims-komponistpris-2004/
- ^ a b «Edvard-pris til Cecilie Ore». ballade.no. 19. oktober 2019. Besøkt 10. november 2019.
- ^ a b «Spellemannominasjoner 2019». nrk.no. 7. februar 2020. Besøkt 8. februar 2020.
- ^ «Musikkforleggerprisen 2019: Sigrid og Alan Walker kan gjøre storeslem». ballade.no. 29. januar 2019. Besøkt 11. juni 2023.
- ^ «Musikkforleggerprisen 2020». disharmoni.no. 26. februar 2020. Besøkt 11. juni 2023.
- ^ «Bli kjent med de 20 utvalgte til Årets verk 2022». komponist.no. 1. desember 2022. Besøkt 11. juni 2023.
- ^ «Her er vinnerne av Musikkforleggerprisen». kontest.no. 30. mars 2023. Besøkt 11. juni 2023.
- ^ «20 nominerte til Årets verk 2023». ballade.no. 5. januar 2024. Besøkt 6. januar 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Cecilie Ore på Internet Movie Database
- (no) Cecilie Ore hos Sceneweb
- (en) Pussy Riot – setting them free in song – The Guardians artikkel om Ores verk Come to the Edge fremført på hcmf i 2013
- (no) Dead beat escapement – bokutgivelse fra Den Norske Opera fra Nasjonalbibliotekets arkiver
- (no) Verkliste fra NB noter