Hopp til innhold

Colin Clark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Colin Clark
Født9. oktober 1932
London, England, Storbritannia
Død17. desember 2002 (70 år)
London, England, Storbritannia
BeskjeftigelseFilmskaper, forfatter
Utdannet vedChrist Church
Eton College
FarKenneth Clark[1]
MorElizabeth Jane Martin[1]
NasjonalitetStorbritannia

Colin Clark (født 9. oktober 1932 i London, død 17. desember 2002 samme sted) var en britisk filmskaper og forfatter, som spesialiserte seg innen dokumentarfilmer om kunst. Han var sønn av kunsthistorikeren Kenneth Clark og den yngre broen til politikeren og militærhistorikeren Alan Clark. Clark skrev tre memoarer, The Prince, the Showgirl and Me (1995), Younger Brother, Younger Son (1997) og My Week with Marilyn (2000).

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Colin Clark var sønn var kunsthistorikeren lord Clark av Saltwood (sir Kenneth Clark), og den yngre broen til politikeren og militærhistorikeren Alan Clark, fra Det konservative parti. De to brødrene hadde ikke alltid et godt forhold.[2]

Clark var født i London og studerte ved Eton College og Christ Church. Fra 1951 til 1953 avtjente han verneplikten i Royal Air Force.[3] I forbindelse med dette flydde han en Handley Page Hastings til Malayaføderasjonen og Midtøsten.[4]

Clarks første jobb etter å ha fullført studiene var som løpegutt under innspillingen av Prinsen og korpiken (1957), regissert av Laurence Olivier og med Olivier og Marilyn Monroe i hovedrollene. Foreldrene hans var venner av Olivier og hans kone Vivien Leigh.[5] Clark publiserte to bøker basert på erfaringene sine på filmsettet. Først The Prince, the Showgirl and Me (1995), som senere ble grunnlaget for en dokumentar med samme navn fra 2004,[6] og deretter My Week with Marilyn (2000). Den første boken ble godt mottatt av kritikerne, mens oppfølgeren fikk en blandet mottakelse.[4] I My Week with Marilyn hevdet Clark at han hadde en flørt med Monroe under innspillingen.[7] Clarks bøker ble filmatisert som My Week with Marilyn (2011), der han ble spilt av Eddie Redmayne. I forbindelse med utgivelsen av filmen stilte mange seg tvilende til Clarks forhold til Monroe.[8][9]

Clark fortsatte å jobbe for Olivier etter at innspillingen av Prinsen og korpiken var fullført, på Gjøgleren, Titus Andronicus og andre britiske teateroppsetninger.[10] Han jobbet deretter for Granada Television i Manchester, først som floor manager, senere som assistent til studiosjefen Denis Forman og deretter designleder. I 1960 flyttet Clark til New York der han bidro med å starte PBS-TV-stasjonen Channel 13 i New Jersey, som skulle dekke kunst og kultur i New York-området. Han lagde programserien Art: New York, og spite inn konserter med Thelonious Monk og Sonny Rollins.[11]

Clark returnerte til Storbritannia i 1965 for å jobbe for Associated Television (ATV). Der lagde han mange dokumentarfilmer, inkludert programmer med Angus Wilson og Bernard Levin. Clark regisserte også en serie om kunstforståelse, med hans far Kenneth Clark som vert.[12] Etter at han forlot ATV i 1971 for å jobbe som uavhengig filmprodusent, lagde han flere kulturdokumentarer for ulike kommersielle sponsorer og for Getty Museum, samt en film der Alistair Cooke intervjuet prins Charles.[13] Selv om mye av dette arbeidet var for det amerikanske markedet, foregikk driften delvis fra London. Ifølge Clark var dette fordi kostnadene var lavere, samt at det var lite amerikansk tradisjon eller erfaring med å lage dokumentarfilmer.[14]

Clark sluttet i filmbransjen i 1987 for å skrive bøker. Han døde 17. desember 2002 i London.[15]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Ahmed, Kamal (17. desember 2000). «Maverick's diaries were 'flawed'». The Observer. 
  3. ^ Clark, Colin (1997). Younger Brother, Younger Son: A Memoir. London: HarperCollins. s. 44 ff. ISBN 0-00-255799-1. 
  4. ^ a b «Colin Clark». The Daily Telegraph. 19. desember 2002. 
  5. ^ Dargis, Manohla (22. november 2011). «Glamorous Sex Goddess, Longing to Be Human». The New York Times. 
  6. ^ «The Prince, the Showgirl and Me». Internet Movie Database. 
  7. ^ Clark, Colin (29. oktober 2011). «My week with Marilyn Monroe: A writer recalls his relationship with the troubled Hollywood legend». Daily Mail. 
  8. ^ Kaufman, Amy (10. desember 2011). «Mystery surrounds 'My Week With Marilyn'». Los Angeles Times. 
  9. ^ «The Fact, And Fiction, Of 'My Week With Marilyn'». NPR. 26. desember 2011. 
  10. ^ Clark, Colin (1997). Younger Brother, Younger Son: A Memoir. London: HarperCollins. s. 97 ff. ISBN 0-00-255799-1. 
  11. ^ Clark, Colin (1997). Younger Brother, Younger Son: A Memoir. London: HarperCollins. s. 138-143. ISBN 0-00-255799-1. 
  12. ^ Clark, Colin (1997). Younger Brother, Younger Son: A Memoir. London: HarperCollins. s. 144-150. ISBN 0-00-255799-1. 
  13. ^ Clark, Colin (1997). Younger Brother, Younger Son: A Memoir. London: HarperCollins. s. 155-161. ISBN 0-00-255799-1. 
  14. ^ Fiddick, Peter (19. april 1976). «American Pie: Peter Fiddick talks to Colin Clark, independent television producer». The Guardian. 
  15. ^ Trewin, Ion (18. desember 2002). «Colin Clark: Writer and film producer in the shadow of his father and brother». The Independent. [død lenke]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Colin_Clark&oldid=24691821»