Curie (enhet)
| curie | |||
|---|---|---|---|
 Et utvalg av radium, elementet som ble brukt i den opprinnelige definisjonen av curie. | |||
| Generell informasjon | |||
| Navn | curie | ||
| Enhet av | aktivitet | ||
| Enhetssymbol | Ci | ||
| Oppkalt etter | Pierre Curie | ||
| Enhetskonvertering | |||
| 1 curie i … | … er det samme som … | ||
| rutherfords | 37 000 Rd | ||
| Avledede SI-enheter | 37 GBq | ||
| Si base enhet | 37 000 000 000s−1 | ||
Curie (symbol Ci) er en ikke-SI-enhet for radioaktivitet som opprinnelig ble definert i 1910. Ifølge en kunngjøring i Nature den gang ble den kalt til ære for Pierre Curie,[1] men ble i det minste av noen ansett som til ære for Marie Curie også.[2]
Det ble opprinnelig definert som "mengden eller massen av radiumutstråling i likevekt med ett gram radium",[1] men er for tiden definert som 1 Ci = 3,7 × 10^10 forfall per sekund[3] etter mer nøyaktige målinger av aktiviteten til 226Ra (som har en spesifikk aktivitet på 3,66 × 10^10 Bq/g[4]).
I 1975 ga generalkonferansen for mål og vekt becquerel (Bq), definert som ett kjerneforfall per sekund, offisiell status som SI-aktivitetsenhet.[5] Derfor:
- 1 Ci = 3,7×1010 Bq = 37 GBq
og
- 1 Bq ≅ 2,703×10−11 Ci ≅ 27 pCi
Mens den fortsatte bruken motvirkes av National Institute of Standards and Technology (NIST)[6] og andre organer, brukes curie fortsatt mye i regjering, industri og medisin i USA og i andre land.
På 1910-møtet, som opprinnelig definerte curie, ble det foreslått å gjøre det tilsvarende 10 nanogram radium (en praktisk mengde). Men Marie Curie, etter å ha akseptert dette, ombestemte seg og insisterte på ett gram radium. Ifølge Bertram Boltwood mente Marie Curie at "bruken av navnet 'curie' for så uendelig liten mengde av noe var helt upassende".[2]
Effekten som sendes ut ved radioaktivt forfall som tilsvarer en curie, kan beregnes ved å multiplisere forfallsenergien med omtrent 5,93 mW / MeV.
En strålebehandlingsmaskin kan ha omtrent 1000 Ci av en radioisotop som cesium-137 eller kobolt-60. Denne mengden radioaktivitet kan gi alvorlige helseeffekter med bare noen få minutter med uskarpt eksponering på nært hold.
Radioaktivt forfall kan føre til utslipp av partikkelstråling eller elektromagnetisk stråling. Inntak av selv små mengder av partikkelformige radionuklider kan være dødelig. For eksempel er median dødelig dose (LD-50) for inntatt polonium-210 240 μCi; ca 53,5 nanogram. Selv om det brukes rutinemessige mengder av elektromagnetiske strålende radionuklider i kjernemedisin.
Den typiske menneskekroppen inneholder omtrent 0,1 μCi (14 mg) naturlig forekommende kalium-40. En menneskekropp som inneholder 16 kg karbon (se Sammensetning av menneskekroppen) vil også ha omtrent 24 nanogram eller 0,1 μCi karbon-14. Til sammen vil disse resultere i totalt omtrent 0,2 μCi eller 7400 forfall per sekund inne i personens kropp (for det meste fra betaforfall, men noen fra gammaforfall).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Rutherford, E. (Oktober 1910). «Radium Standards and Nomenclature». Nature. 2136 (på engelsk). 84: 430–431. ISSN 0028-0836. doi:10.1038/084430a0. Besøkt 7. februar 2021.
- ^ a b «How the Curie Came to Be». www.orau.org. Besøkt 7. februar 2021.
- ^ «BIPM - Resolution 7 of the 12th CGPM». www.bipm.org. Arkivert fra originalen 19. februar 2021. Besøkt 7. februar 2021.
- ^ Delacroix, D.; P. Guerre, J.; Leblanc, P.; Hickman, C. (1. januar 2002). «RADIONUCLIDE AND RADIATION PROTECTION DATA HANDBOOK 2002». Radiation Protection Dosimetry. 1 (på engelsk). 98: 147. ISSN 0144-8420. doi:10.1093/oxfordjournals.rpd.a006705. Besøkt 7. februar 2021.
- ^ «BIPM - Resolution 8 of the 15th CGPM». www.bipm.org. Besøkt 7. februar 2021.
- ^ pamela.corey@nist.gov (28. januar 2016). «NIST Guide to the SI, Chapter 5: Units Outside the SI». NIST (på engelsk). Besøkt 7. februar 2021.