Dansk

«Dansk» kan også referere til Danmark.

Dansk
dansk
Brukt i		Kongeriket Danmark, Danmark,[1] Færøyene,[2] Grønland,[3] Tyskland[4]
Antall brukere		5 299 756[5]
Lingvistisk klassifikasjon		Indoeuropeisk Germansk Nordgermansk Østnordisk Dansk
Skriftsystem		Det latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt i		Danmark  Færøyene  Grønland  EU Nordisk råd
Normert av		Dansk Sprognævn
Språkkoder
ISO 639-1		da
ISO 639-2		dan
ISO 639-3		dan
Glottolog		dani1284
Wikipedia på dansk Dansk på Wiktionary

Dansk tilhører de østnordiske språkene og brukes av rundt seks millioner mennesker, dvs. befolkningen i Danmark, men også av et mindretall i Sydslesvig, og det undervises i dansk på Færøyene og Grønland.^[6] Språket er sterkt påvirket av nedertysk.

Dansk regnes som det mest progressive av de nordgermanske språkene. Siden norrøn tid har det gjennomgått en del vokalendringer som blant annet har gjort at historisk lang a nå uttales som IPA [ɛ] eller [æ]/SAMPA [{] eller [E], og mange historiske diftonger har blitt til monoftonger, for eksempel har «stein» gått over til «sten»; norrønt brauð er - som på norsk - blitt «brød».^[7]

Varighetsforskjellene i norrønt mål, som utviklet seg til tonelag i norsk og svensk, uttrykkes i dansk med såkalt stød («støt»),^[8] et tilnærmet stemmebåndslukke som oppstod i Danmark i middelalderen, og er ukjent sør for «støtgrensen», som på Sjælland følger en dyp og bred grøft som Christian 4. fikk gravd for å beskytte sitt jaktvilt på krongodset^[9] - «viltbanegrøften».^[10] Ved hjelp av tonelag på norsk og «støt» på dansk uttales «lammet» (= sauen) annerledes enn «lammet» (= paralysert) på både dansk og norsk. Tilsvarende støtfenomener er kjent fra noen språk i Sibir, og britiske dialekter har paralleller til vestjysk stød foran ustemt konsonant. Også i lettisk, litauisk, gamle rhinske og flamske dialekter, i retoromansk og enkelte gamle franske og norditalienske dialekter, og i Norge i østerdalsmål finnes lignende innslag i uttalen.^[11]

Med hanseatene ble nedertysk lingua franca i hele Nord- og Østersjøområdet, inkludert Skandinavia og England. I likhet med norsk fikk dansk mange lånord fra nedertysk.

Etter at Norge ble forent med Danmark ved Kalmarunionen, ble dansk gradvis felles skriftspråk. Ved reformasjonen i 1537 tok dansk over som kirkespråk, og dermed også som skolespråk. Rundt 1600 var det i tillegg blitt rettsspråk.^[12] Ettersom Norge også var blant de siste landene i Europa som fikk et boktrykkeri (i 1643),^[13] var det bøker trykt utenlands - oftest i Danmark, på dansk - som var tilgjengelige.

Dansk påvirkning er tydelig i koinéspråket «dannet dagligtale», og i riksmål, den gamle formen av bokmål før fornorsking.

I 1948 foretok dansk skriftspråk en tilnærming til norsk og svensk ved å innføre bokstaven «å» som hittil ble skrevet «aa».^[14] Stedsnavn som Århus kan fortsatt staves «Aarhus» om dette foretrekkes.

Den danske tellemåten er delvis basert på tjuetallsystemet, der man tenker i snes. «Halvtredje», «halvfjerde» og «halvfemte» er eldre betegnelser for henholdsvis 2½, 3½ og 4½ (jf. norsk «halvannen» med betydningen 1½).

• 50: halvtredsindstyve (halvtreds) = 2½ x 20 (eldre: halvtredje sinde tyve)
• 60: tresindstyve (tres) = 3 x 20 (eldre: tre sinde tyve)
• 70: halvfjerdsindstyve (halvfjerds) = 3½ x 20 (eldre: halvfjerde sinde tyve)
• 80: firsindstyve (firs) = 4 x 20 (eldre: fire sinde tyve)
• 90: halvfemsindstyve (halvfems) = 4½ x 20 (eldre: halvfemte sinde tyve)

• norsk
• Sydslesvig
• Sjællandsk
• Jysk
• Den danske Rimkrønike
• Europa

• Danish - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).
• Det danske sprog i Sydslesvig
• Ordbog over det danske sprog