Hopp til innhold

Digitalt bakkenett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
illustrasjon

Et digitalt bakkenett for fjernsyn kringkaster digitale signaler fra antenner plassert på fjelltopper, i høye master og andre hensiktsmessige posisjoner. Hovedformålet med et slikt nett er å overføre fjernsynskanaler, men nettet kan også overføre annet innhold, for eksempel radiokanaler, elektronisk programguide (EPG) og «supertekst-TV» med tekst, lyd og bilde.

Det finnes flere standarder for digitalt bakkebasert fjernsyn: den europeiske DVB-T-standarden, den nordamerikanske ATSC-standarden og ISDB-T-standarden som brukes i Japan.

Andre teknologier

[rediger | rediger kilde]

Digitalt bakkebasert fjernsyn er en av flere konkurrerende og/eller kompletterende teknologier for digital-TV. Andre teknologier er Digitalisert kabel-TV, Satellitt-TV og IPTV.

Digitalt bakkenett i Norge

[rediger | rediger kilde]

I Norge er det digitale bakkenettet bygget ut og driftet av Norges Televisjon (NTV), som først ble tildelt konsesjon for perioden 1. juni 2006 til 1. juni 2021.[1] I 2019 ble konsesjon gitt til og med 31. desember 2030.[2] NRK og RiksTV leier sendekapasitet av NTV. Det digitale bakkenettet ble bygget ut med tre signalpakker. Fra og med sommeren 2010 ble det utvidet til fem signalpakker. Fra høsten 2019 ble antall signalpakker redusert til fire.

Det digitale bakkenettet ble åpnet i Rogaland i september 2007, og i desember 2008 var nettet åpnet i hele Norge. I slutten av 2009 ble det gamle analoge sendenettet for NRK og TV 2 faset ut over hele landet og erstattet med det digitale nettet. Per mars 2009 bestod sendernettet av 45 hovedsendere og 388 mindre sendere.[3]

Den delen av det analoge bakkenettet som var bygd ut for TV 2, ble også bygd ut for det digitale bakkenett. Sendepunkter som bare sendte NRK1, ble ikke bygd ut. De som mottok signaler fra disse, måtte bruke konkurrerende teknologier for å kunne se fjernsyn etter at det analoge bakkenettet ble slukket. I området der boende likevel ikke kunne motta signaler fra noen av teknologiene, ble det bygd ut et såkalt satellittskyggenett. Det var Norkring og Paneda (på oppdrag av NTV) som bygde ut satellittskyggenettet, som rommer hele NRKs tilbud. Mot betaling kan Paneda tilby TV 2 og TVNorge i noen av sine satellitteskyggeområder.

Bakkenettet i Norge består av 430 hovedsendere, som dekker nær 98 % av husstandene og 87 % av fritidsboliger og hytter. Dessuten er det satt opp 531 satellittskyggesendere, for å sikre dekning for de 14 000 personene som bor i områder som verken kan ta inn digital-TV-signaler via satellitt eller kabel.[4] Norges Televisjon har utarbeidet et dekningskart som viser nærmeste sender for selvvalgt sted i Norge.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Digitalt bakkenett i Norge». Nkom.no (på norsk). Besøkt 14. februar 2019. 
  2. ^ «Om NTV – Norges televisjon». ntv.no. Besøkt 10. november 2021. 
  3. ^ Teknisk Ukeblad nr 1009 side 27.
  4. ^ Historien om digital bakkenett Arkivert 30. desember 2011 hos Wayback Machine. (sluttrapport fra Norges televisjon, desember 2009) side 17

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata