Edmund Beaufort, 2. hertug av Somerset
| Edmund Beaufort, 2. hertug av Somerset | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1406[1][2][3] | ||
| Død | 22. mai 1455[4][5][2] St. Albans | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Eleanor Beauchamp (1431*–)[6][7] | ||
| Far | John Beaufort, 1. jarl av Somerset[6] | ||
| Mor | Margaret Beaufort[6] | ||
| Søsken | Margaret Beaufort Joan Beaufort[6] John Beaufort[6] Thomas Beaufort Henry Beaufort, 2. greve av Somerset | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
| Gravlagt | St Albans katedral | ||
| Utmerkelser | Hosebåndsordenen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Edmund Beaufort, 2. hertug av Somerset (født 1406, død 22. mai 1455 ved St. Albans) var en engelsk adelsmann og en sentral person i rosekrigene og hundreårskrigen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han var tredje sønn av John Beaufort, 1. jarl av Somerset. I ung alder ble han kommandant i den engelske hæren i Frankrike. Etter å ha tatt tilbake Harfleur ble han ridder av Order of the Garter, i 1436. Etter ytterligere suksesser ble han utnevnt til jarl av Dorset i 1442, og marki av Dorset året etter. I 1444 etterfulgte han sin bror John som 4. jarl av Somerset.
Under våpenhvilen fra 1444 til 1449 var han løytnant av Frankrike. I 1448 ble han utnevnt til hertug av Somerset. Dette var egentlig en gjenopprettelse av tittelen, og han skulle derfor normalt vært kalt 1. hertug, men ettersom det var hans bror som hadde tittelen før er konvensjonen at man omtaler ham som 2. hertug.
Da våpenhvilen endte i 1449 hadde Somerset mindre hell i felten. Innen sommeren 1450 kontrollerte Frankrike det meste av de engelske besittelsene i det nordlige Frankrike. Dette første til at kong Henrik VIs fremste minister, William de la Pole, 1. hertug av Suffolk, måtte ha av. Somerset tok hans plass som rådgiver, og ble en av dronning Margarets yndlinger. Det ble av noen hevdet at Edward av Westminster, den unge prinsen av Wales, var hans sønn og ikke kongens, men det finnes ikke beviser som styrker denne påstanden.
Fokuset i krigen mot Frankrike ble Gascogne, sør i landet. Engelskmennen hadde like lite fremgang der, og innen 1453 hadde de mistet alle besittelser. Kort tid etter hadde Henrik VI sin første periode med sinnssykdom, og Somersets rival Richard Plantagenet, 3. hertug av York ble utnevnt til Lord Protector. Han fikk raskt fengslet Somerset i Tower of London, og det er grunn til å anta at han ville blitt henrettet om ikke kongen hadde blitt frisk. Kongen fikk Somerset løslatt, og gav ham tilbake hans tidligere stilling ved hoffet.
Hertugen av York var fast bestemt på å fjerne Somerset, på den ene eller andre måte. I 1455 konfronterte han Somerset og kongen med en væpnet styrke. Trefningen er kjent som første slag ved St. Albans, det første slaget i rosekrigene. Somerset falt i slaget.
Han ble etterfulgt av sin sønn Henry Beaufort, 3. hertug av Somerset.
Ekteskap og barn
[rediger | rediger kilde]Hertugen giftet seg med Eleanor Beauchamp, datter av Richard de Beuachamp, 13. jarl av Warwick of dennes første kone Elizabeth Berkeley. Hun var halvsøster av Henry de Beauchamp, 1. hertug av Warwick og Anne Neville, grevinne av Warwick, og var enke etter Thomas de Ros, 9. baron de Ros. Ekteskapet ble inngått en gang mellom 1431 og 1435, uten at det var utstedt lisens. 7. mars 1438 ble det gitt lisens for ekteskapet, slik at barna ble regnet som ektefødte.
Barna som ble født i ekteskapet var:
- Eleanor, gift med James Butler, 5. jarl av Ormonde og senere sir Robert Spencer
- Elizabeth, død ca. 1492
- Mary
- Henry Beaufort, 3. hertug av Somerset, født 1436, død 1463
- Margaret (født før 1439, død 1474; gift med Humphrey Stafford, jarl av Stafford og fikk med ham sønnen Henry; senere gift med sir Richard Darell.
- Edmund Beaufort, 4. hertug av Somerset, født ca. 1439, falt 1471 i slaget ved Tewkesbury
- Anne Beaufort, født ca. 1453, død ca. 1496
- John Beaufort, jarl av Dorset, født ca. 1455, falt 1471 i slaget ved Tewkesbury
- Joan Beaufort, født ca. 1455, død 1518
- Thomas Beaufort, født ca. 1455, død ca. 1463
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Store norske leksikon, oppført som Edmund Beaufort, Store norske leksikon-ID Edmund_Beaufort[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Edmund Beaufort, Find a Grave-ID 22776, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics, oppført som Edmund Beaufort, genealogics.org person ID I00002026, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00002026, oppført som Edmund Beaufort[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, oppført som Edmund Beaufort, 1st Duke of Somerset, The Peerage person ID p10198.htm#i101977, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10198.htm#i101977, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- John A. Wagner: Encyclopedia of the Wars of the Roses. ABC Clio, 2001, ISBN 1-85109-358-3, s. 22–23.
- Griffiths, R.A. (1981). [[[:Mal:Googlebooks]] The Reign of King Henry VI] Sjekk
|url=-verdien (hjelp). London: Ernest Benn. ISBN 0-510-26261-9. - Harriss, G.L. (1988). [[[:Mal:Googlebooks]] Cardinal Beaufort: A Study of Lancastrian Ascendancy and Decline] Sjekk
|url=-verdien (hjelp). Oxford: Clarendon Press. ISBN 0-19-820135-4. - Jones, Michael K. (1982). The Beaufort family and the war in France, 1421–1450 (PDF) (thesis). University of Bristol. OCLC 71194555.
- Jones, Michael K. (1989). «Somerset, York and the Wars of the Roses». English Historical Review. 104 (411): 285–307. JSTOR 571736. doi:10.1093/ehr/CIV.CCCCXI.285.
- Jones, Michael K. (1994). Nicholas Rogers, red. England in the Fifteenth Century: Proceedings of the 1992 Harlaxton Symposium. Harlaxton Medieval Studies (new series). 4. Stamford: Paul Watkins. s. 42–55. ISBN 1-871615-67-4.