Finansdepartementet (Norge)

Finansdepartementet
FIN
Offisielt navn		Finansdepartementet, Finans- og tolldepartementet, Finans-, handels- og tolldepartementet
Type		Finansdepartement
Virkeområde		Norge
Etablert		1. januar 1819[1]
Org.nummer		972417807
Hovedkontor		Gamle regjeringsbygning
Underlagt		Norges regjering
Jurisdiksjon		Norge
Nettsted		www.regjeringen.no
Erstatter		5. departement, 4. departement
Finansdepartementet 59°54′54″N 10°44′42″Ø

Finansdepartementet (FIN) er et norsk departement som skal planlegge og iverksette den økonomiske politikken, samordne arbeidet med statsbudsjettet, sørge for at det offentlige får inn skatter og avgifter, samt overvåke og utarbeide regler for tilsyn og virksomhet i finans­markedene.

Departementet ble opprettet 2. mars 1814 av den danske prins Christian Frederik, før Riksforsamlingen på Eidsvoll, som «1ste Departement».^[2] Departementet fikk da det viktige ansvaret for finans-, regnskaps- og skatte­saker.

Finansdepartementet er det kanskje mektigste departementet i Norge, fordi de fleste forslag fra andre departementer har økonomiske konsekvenser som analyseres og vurderes av Finansdepartementet.^{[trenger referanse]}

Departementet holder hus i den gamle regjeringsbygningen (G-blokka), Akersgaten 40 i Oslo.

Departementet er inndelt i seks fagavdelinger, i tillegg til administrasjons­avdelingen og informasjons­enheten. Det har i alt ca. 300 ansatte, hvorav de fleste er samfunns­økonomer, jurister eller siviløkonomer.

• Økonomiavdelingen^[3] samordner den økonomiske politikken, og trekker blant annet opp rammer for bruken av oljepenger over statsbudsjettet. Denne avdelingen har ansvar for å lage prognoser for den økonomiske utviklingen i Norge, og lager Nasjonalbudsjettet blant annet på bakgrunn av disse. Avdelingen står også for de fleste analysene i Langtidsprogrammet. Økonomiavdelingen vedlikeholder og forvalter de fleste av de makroøkonomiske modellene som departementet rår over. Avdelingen har også ansvaret for å lage regelverket for pengepolitikken. Økonomiavdelingen har etatsansvar for Statistisk sentralbyrå.
• Finansavdelingen^[4] har ansvaret for å fremstille Statsbudsjettet hver høst og Revidert nasjonalbudsjett hver vinter, og har etatsstyringsansvar for Direktoratet for økonomistyring. Avdelingen forhandler bilateralt med hvert departement gjennom budsjettprosessen. Finansavdelingen er derfor delt inn i tre budsjettseksjoner, én økonomistyringsseksjon og én fellesseksjon:
  • Statsbudsjettseksjonen har blant annet ansvar for samordning, analyse og presentasjon av statsbudsjettet.
  • Økonomistyringsseksjonen har blant annet ansvar for styring og oppfølging av Direktoratet for økonomistyring og forberedelse av den årlige stortingsmeldingen om statsregnskapet.
  • Næringsseksjonen er budsjettsseksjonen med ansvar for Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet.
  • Overføringsseksjonen er budsjettsseksjonen med ansvar for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
  • Statsforvaltningsseksjonen er budsjettsseksjonen med ansvar for Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet, Samferdselsdepartementet, Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet.
• Skattelovavdelingen^[5] har ansvaret for skatte- og avgiftslovgivningen og har etatsstyringsansvar for Skatteetaten, Tolletaten og Statens innkrevingssentral. Skattelovavdelingen utarbeider også forskrifter og rundskriv som presiserer skattelovgivningen, og har hovedansvaret for arbeid med endring av denne.
• Skatteøkonomisk avdeling^[6] analyserer konsekvenser av skattesystemet, og har hovedansvaret for provenyberegninger knyttet til både regjeringens skatte- og finanspolitikk, og de forslag som opposisjonen i Stortinget hver høst sender departementet for å få utarbeidet konsekvensanslag for forslagene. Avdelingen rår over makroøkonomiske modeller som analyserer realvirkningen av ulike skatteregler.
• Finansmarkedsavdelingen^[7] har ansvaret for finansmarkedslovgivningen og etatsstyringen for Finanstilsynet. Avdelingen arbeider blant annet med struktur- og lovgivningsspørsmål i finansmarkedene (bank, forsikring, pensjon mv), spørsmål knyttet til børsvirksomhet, verdipapirhandel, betalingsformidling og regnskap og revisjon.

Finansmarkedsavdelingen forbereder lovforslag og utarbeider forskrifter, og behandler også en rekke enkeltsaker som konsesjonssøknader, eller søknader om dispensasjon fra de lover og forskrifter som gjelder. I konsesjonssøknader innhentes tilråding fra Finanstilsynet. Lov- og regelverk vedrørende Norges Bank, Finanstilsynet, Oslo Børs, Verdipapirsentralen og NOS Clearing (Oppgjørssentralen) behandles i denne avdelingen. Inntil 2007 forvaltet også avdelingen regjeringens eierskapspost i banken DnB NOR, men denne eierposten er siden overflyttet til Nærings- og handelsdepartementet.

• Avdeling for formuesforvaltning^[8] utformer investeringsstrategien for Statens pensjonsfond Norge, (SPN) og Statens pensjonsfond utland (SPU - ofte omtalt som «Oljefondet»). Avdelingen har oppfølgningsansvar overfor Norges Bank, som forvalter Statens pensjonsfond utland på vegne av departementet, samt for Folketrygdfondet som er blitt delegert oppgaven med forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge.

Departementets underordnete etater er:

• Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
• Finanstilsynet
• Skatteetaten
• Statistisk sentralbyrå
• Tolletaten

I tillegg forvalter departementet statens eierinteresser i Folketrygdfondet.

Departementet har fagansvaret for lov om Norges Bank og pengevesenet, men Norges Bank har en selvstendig stilling overfor departementet. Banken kan bare instrueres av Kongen i statsråd, jf. sentralbankloven § 2.

Øverste administrative leder er finansråden. Hver av avdelingene ledes av en ekspedisjonssjef,^[9] som i de aller fleste tilfeller rykker opp som interne kandidater fra departementets eget embetsverk.

Etter at staten Norge i 1814 gikk ut av unionen med Danmark fikk den et eget finansdepartement, kalt «1ste Departement».^[2]

30. november 1814, etter at Norge gikk inn i unionen med Sverige, fikk «5te Departement» ansvaret for finans-, handels- og tollsaker.^[2]

1. januar 1819 ble navnet endret til «Departementet for Finans-, Handels- og Toldvæsenet», fra 1. januar 1846 til «Departementet for Finansene og Toldvæsenet» og fra 24. april 1906 og ut 1999 het departementet – med ulik rettskrivning – «Finans- og tolldepartementet».^[2]

Det nåværende navnet, altså kun Finansdepartementet, har vært i bruk siden 1. januar 2000.^[10]

• Liste over Norges finansministre
• Jerntriangelet (økonomi)

• Einar Lie og Christian Venneslan Over evne: Finansdepartementet 1965-1992 Pax 2010 ISBN 978-82-530-3356-3
• Einar Lie Ambisjon og tradisjon: Finansdepartementet 1945-1965 Universitetsforlaget 1995 ISBN 82-00-22622-0
• Tore Jørgen Hanisch Hovedlinjer i norsk økonomisk politikk 1945-1990 kapittel i Om valget av det gode samfunn artikler om økonomi og historie Høyskoleforlaget 1996 ISBN 82-7634-063-6
• Einar Lie Norsk økonomisk politikk etter 1905, 2012 ISBN 9788215018102

• Finansdepartementet
• NSDs forvaltningsdatabase Finansdepartementets organisasjonshistorikk Arkivert 17. mai 2014 hos Wayback Machine.