Ford Trimotor

Ford Trimotor
	Informasjon
Rolle	Passasjerfly
Produsent	Ford
Første flyvning	11. juni 1926
	Spesifikasjoner
Lengde	15,32 m
Høyde	3,86 m
Vingespenn	23,72 m
Vingeareal	77,57 m²
Egenvekt	3 556 kg
Vekt (lastet)	6 133 kg
Motorer	Tre Pratt & Whitney R-1340, 420 hk
Topphastighet	241 km/t
	5 640 m
Rekkevidde	885 km

Ford Trimotor var et tremotors sivilt transportfly, konstruert av William B. Stout, hos Henry Ford. Flyet hadde mange fellestrekk med Fokkers Model 5-AT og ble produsert fra 1926 av Henry Ford. Produksjonen av flyet pågikk frem til 1933. I løpet av denne tiden ble det produsert 198 eksemplarer. Det ble et populært fly, også som militærmaskin, og ble solgt over hele verden. I motsetning til Fords berømte biler, så produserte han ikke selv motorene. Den senere modellen (5-AT) hadde de sterkere Pratt & Whitney motorene. Flyet hadde et skrog av korrugert aluminium (bølgeblikk), som også ble benyttet på Ju 52. På samme måte som for Fords biler og traktorer så var Ford Trimotor fornuftig konstruert og relativt rimelig og pålitelig for sin tid. Den raske utviklingen som fly gjennomgikk på den tiden gjorde imidlertid at Ford Trimotor relativt raskt ble utdatert. Den overlegne Douglas DC-2 ble konstruert i 1932 og fløy for første gang 17. desember 1932. Dette flyet ble så populært at Ford mistet interessen for videre satsing på utvikling og produksjon av fly. Det skulle imidlertid ikke bli Fords siste innsats i flyproduksjon. Under den andre verdenskrig bygget han den største flyfabrikk i verden og produserte tusenvis av B-24 «Liberator» bombefly. De var likevel konstruert av andre.

Ford Trimotor har vunnet legendarisk status. Det var arbeidshesten for flyselskapene på den tiden. Det ble brukt av polfarere og andre oppdagere, Richard Byrd kjøpte en Fokker («Josephine Ford») for sin 15 timer lange (senere kontroversielle) tur over / (i retning) Nordpolen i 1926.
Det var en Ford av en forbedret konstruksjon («Floyd Bennet») som Bernt Balchen førte for Richard Byrd over Sydpolen 19. november 1929.
Det er 18 kjente Ford Tri-motorfly på muséer i USA. Ytterligere to er flyvedyktige og benyttes ved spesielle anledninger, til filmopptak, ved flystevner o.l.

Museums og veteranfy

Det finnes i dag 18 gjenværende Trimotor, flere med gyldig luftdyktighetsbevis. Et eksemplar malt i Transcontinental Air Transports farger finnes i Florida og benyttes ofte til rundflyvninger.^[1]

Referanser

^ Airliner World, mai 201

Eksterne lenker

Mer om Ford Trimotor

[1] Airliner World, mai 201

[1]

v d r USAs militære transportfly / tankfly, nummerering i US Army, US Air Force og "Tri-Service"-systemet
US Army/US Air Force nummerering (1925-1962)	C-1 C-2 C-3 C-4 C-5 C-6 C-7 C-8 C-9 C-10 C-11 C-12 C-13¹ C-14 C-15 C-16 C-17 C-18 C-19 C-20 C-21 C-22 C-23 C-24 C-25 C-26 C-27 C-28 C-29 C-30 C-31 C-32 C-33 C-34 C-35 C-36 C-37 C-38 C-39 C-40 C-41/A C-42 C-43 C-44 C-45 C-46 C-47/T C-48 C-49 C-50 C-51 C-52 C-53 C-54 C-55 C-56 C-57 C-58 C-59 C-60 C-61 C-62 C-63 C-64 C-65 C-66 C-67 C-68 C-69 C-70/A/B/C/D C-71 C-72 C-73 C-74 C-75 C-76 C-77/B-D C-78 C-79 C-80 C-81 C-82 C-83 C-84 C-85 C-86 C-87 C-88 C-89 C-90 C-91 C-92 C-93 C-94 C-95 C-96 C-97/KC-97 C-98 C-99 C-100 C-101 C-102 C-103 C-104 C-105 C-106 C-107 C-108 C-109 C-110 C-111 C-112 C-113 C-114 C-115 C-116 C-117 C-118 C-119 C-120 C-121/F C-122 C-123/A C-124 C-125 C-126 C-127 (I) C-127 (II) C-128 C-129 C-130/J C-131 C-132 C-133 C-134 C-135/KC-135 C-136 C-137 C-138¹ C-139¹ C-140 C-141 C-142
Tri-service nummerering (1962-dags dato)	C-1 C-2 C-3 C-4 C-5 C-6 C-7/B C-8 C-9 C-10 C-11 C-12 C-13¹ C-14 C-15 C-16¹ C-17 C-18 C-19 C-20A-D/F-H C-21 C-22 C-23 C-24 C-25 C-26 C-27/J C-28 C-29 C-30¹ C-31 C-32 C-33 C-34¹ C-35 C-36 C-37A/B C-38 C-39¹ C-40 C-41 C-42¹ C-43¹ C-44¹ C-45 C-46
Fortsettelse av gammel nummer-serie (2005-dags dato)	C-143 C-144 C-145 C-146
Ikke-sekvensiell nummerering	C-767 C-880
¹Ikke i bruk Se også: AC-47 AC-119 AC-130 DC-130 EC-130 HC-130 KC-130 LC-130 MC-130 WC-130 CT-39 CT-43