Freden i Nijmegen

Freden i Nijmegen var en rekke avtaler undertegnet i den nederlandske byen Nijmegen mellom august 1678 og desember 1679. Avtalene endte forskjellige sammenhengende kriger mellom Frankrike, De forente Nederlandene, Spania, Brandenburg, Sverige, Danmark, Fyrstbispedømmet Münster og Det tysk-romerske riket. Den viktigste avtalen var den første, som skapte fred mellom Frankrike og De forente Nederlandene.

Den fransk-nederlandske krigen 1672–1678 var opprinnelsen til alle de andre krigene som formelt endte med Nijmegen-avtalen. Separate fredsavtaler ble arrangert for de forskjellige krigene som den tredje engelsk-nederlandske krigen og den skånske krigen, men alle av dem hadde vært en direkte årsak av, eller var en del av, den fransk-nederlandske krigen. England var i starten med i krigen på den franske siden, men trakk seg ut i 1674 med freden i Westminster.

Fredsforhandlingene hadde startet så tidlig som 1676, men en kom ikke til enighet eller signerte noe før 1678. Disse avtalene førte ikke til langvarig fred. Noen av landete signerte fredsavtaler andre steder, som freden i Celle (hvor Sverige sluttet fred med Braunschweig og Lüneburg-Celle), freden i Saint-Germain (Frankrike og Sverige sluttet fred med Brandenburg) og freden i Fontainebleau (hvor Frankrike dikterte fred mellom Sverige og Danmark-Norge).

• 10. august 1678 – Frankrike og De forente Nederlandene signerte fredsavtale. Sverige var ikke en del av avtalen, men en paragraf i avtalen tvang De forente Nederlandene til å være nøytrale mot Sverige, som de hadde vært i krig med siden 1675.
• 19. september 1678 – Frankrike og Spania undertegnet en fredsavtale.
• 26. januar 1679 – Frankrike undertegnet fredsavtale med Det tysk-romerske riket.
• 26. januar 1679 – Sverige undertegnet fredsavtale med Det tysk-romerske riket.
• 19. mars 1679 – Sverige undertegnet fredsavtale med fyrstbispedømmet Münster. Avtalen gjorde også at alle soldater fra Münster i dansk krigstjeneste måtte trekkes tilbake.
• 2. oktober 1679 – Sverige undertegnet fredsavtale med De forente Nederlandene.

Den fransk-nederlandske krigen endte med en avtale som ga Frankrike kontroll over regionene Franche-Comté og Lorraine. I tillegg til vinningene som kong Ludvig XIV fikk med freden i Pyreneene i 1659 og freden i Aix-la-Chapelle i 1668, fikk ikke Frankrike bare grevskapet Burgund (Franch-Comté) fra Det tysk-romerske riket, men også i De spanske Nederlandene, inkludert byen Saint-Omer med de gjenværende nordvestlige delene av det tidligere habsburgske grevskapet Artois, landområdene Cassel, Aire og Ypres i det sørvestlige Flandern, bispedømmet Cambrai, samt byene Valenciennes og Maubeuge i det sørlige grevskapet Hainau. Til gjengjeld måtte den franske kongen avstå den okkuperte byen Maastricht og fyrstedømmet Oranien til den nederlandske stattholderen Vilhelm III. De franske styrkene trakk seg ut fra flere okkuperte områder nord i Flandern og Hainault.

Keiser Leopold I måtte akseptere fransk okkupasjon av byene Freiburg (frem til 1697) og Kehl (frem til 1698) på høyrebredden av Rhinen.

Marc-Antoine Charpentier skrev en Te Deum for denne hendelsen. Preludiet til dette musikkverket er også kjent som kjenningsmelodien for Eurovision-programmet i fjernsynet.

Fredspalasset i Paris ble bygget til minne om freden i Nijmegen.

• Virtuel rundtur i Nijmegen
• Historisches Nijmegen
• Romersk Nijmegen