Frognerseteren
| Frognerseteren | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Holmenkollveien 200 | ||
| Land | Norge | ||
| Område | Nordmarka | ||
| Sted | Oslo | ||
 Frognerseteren 59°58′41″N 10°40′38″Ø | |||
Frognerseteren, eller Frognersætra, (Holmenkollveien 200) er et populært helårs turområde i Nordmarka i Oslo. Frognerseteren stasjon er endeholdeplass for Holmenkollbanen og ligger i sørskråningen av Tryvannshøgda ved Holmenkollen, 469 meter over havet. Stedet var opprinnelig en seter som til 1848 lå under Frogner Hovedgård i daværende Aker, og til seteren hørte en del av skogen i Nordmarka, tidligere kjent som Trevollskogen og nå som Frognerseterskogen, en skogeiendom på rundt 7 000 dekar. Siden 1891 har det vært drevet restaurant på eiendommen. Frognerseteren og Frognerseterskogen ble solgt til Christiania kommune i 1889 og ble den første kommunalt eide skogen.[1]
Historie
[rediger | rediger kilde]
.jpg)  Godseier Benjamin Wegner skilte Frognerseteren fra Frogner Hovedgård i 1848. Til høyre husmannskontrakt for Frognerseteren inngått mellom Wegner og husmannen Ole Knudsen i 1837. Frognerseteren og Frognerseterskogen lå opprinnelig under Frogner Hovedgård (derav navnet Frognerseteren). Eierne av Frogner Hovedgård drev blant annet sagbruk ved Frognerbekken, og eiendommen i Nordmarka skaffet rikelig med tømmer til denne virksomheten. Etter at godseier Benjamin Wegner solgte hovedgården i 1848, beholdt han Frognerseteren og skogen, som dermed ble skilt fra hovedgården. Wegners arvinger solgte Frognerseteren med Frognerseterskogen på rundt 7 000 dekar i 1864 til finansmannen og friluftsmannen Thomas Heftye. Thomas Heftye oppførte i 1867 Heftye-villaen etter tegninger av arkitekt Herman Major Schirmer.[2] Heftye anla også en bedre vei til Frognerseteren for å lette byfolks adkomst til Nordmarka, og han anla i tilknytning til villaen et lite friluftsmuseum med tilflyttede bygninger fra norske fjellbygder. Heftyes arvinger solgte Frognerseteren til Kristiania kommune i 1889. Kommunen hadde allerede året før medvirket til stiftelsen av Selskabet for Anlæggene paa Holmen- og Voxenkollen, med formål å legge til rette for utvidet bruk av Nordmarka ved å bygge utfartssteder og idrettsanlegg. Kjøpet av Frognerseteren ble et ytterligere bidrag til formålet, og den første skogen i Oslo som kom på kommunens hender.[1] Det første forslaget om en nasjonalpark i Norge kom i 1902 fra direktøren i Norges geologiske undersøkelse, Hans Reusch. Det var da Frognerseterskogen han ønsket å frede. Men først i 1909 kom man videre med fredningstanken, da professor Nordal Wille i et foredrag i Norsk Geografisk Selskap anbefalte at Norge begynte å gjøre som i utlandet: vernet naturen gjennom lovgivning.[3] |
-
Utsikt fra hovedrestauranten mot Thomas Heftyes villa (Heftye-huset, oppført 1867), byen og fjorden. Foto fra 1890-tallet. -
«Frognersæteren, Gammelnorske Bygninger, 1892» -
Publikum og skigåere ved Skimuseet som holft til på Frognerseteren 1923–1951. Bygningen brant ned 1968.
Frognerseteren restaurant
[rediger | rediger kilde]
Oslo kommune oppførte i 1891 Frognerseteren restaurant på området, først «Hovedrestauranten» og i 1896 «Sportshallen». Begge bygningene er i dragestil etter tegninger av stilens fremste utøver, arkitekt Holm Munthe, som også var byarkitekt. Tømmerbygningene har bonderomantisk preg og peis i flere av rommene. Menyen i restauranten er basert på tradisjonelt norsk kjøkken. «Sporten» brukes som selskapslokale av hovedrestauranten på Frognerseteren.
Restauranten ble utvidet i 1909.
-
Hovedrestauranten på «Frognersæteren», trolig på 1890-tallet. Bygget ble tegnet i dragestil av Holm Munthe og reist av Oslo kommune i 1891. -
Turgåere med ski og kjelker utenfor Frognerseteren restaurant i 1901. -
Biler og gjester ved hovedrestauranten en vinterdag trolig på 1920-tallet. -
«Frognersæteren, Sportshallen.» Foto fra 1920-tallet. -
Hovedrestauranten trolig på 1930-tallet. -
Frognerseteren på 1950-tallet.
Holmenkollrennene
[rediger | rediger kilde]
Frognerseteren var i mange år starts- og innkomststed for 50-kilometeren under Holmenkollrennene.
Holmenkollbanen
[rediger | rediger kilde]
Frognerseteren ble et enda mer benyttet utgangspunkt for turer i Nordmarka sommer og vinter etter at Holmenkolbanen ble åpnet i 1898, og særlig etter at den ble forlenget til Frognerseteren stasjon i 1916.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Andreas Vevstad: Det begynte med Frognerseterskogen: Oslo kommunes skoger 1889-1989. Aschehoug, 1989
- ^ Eldal, Jens Christian: «Herman Major Schirmer». Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 3, s. 475-76
- ^ Karl Brox: «Naturvern i hundre år», kronikk i Adresseavisen 30. juni 2010
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Larsson, Gry: Ærverdige Frognerseteren. I Byminner nr.3-2011, s.28-35
- Overn, O. M. (1928). Boken om Frogner - Frogner kirke og strøket. Stranberg.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Frognerseteren – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Frognerseteren restaurant
- Husmannskontrakt for husmannsplass på Frognerseteren inngått med husmannen Ole Knudsen i 1837, Oslo Museum
- (no) «Frognerseteren». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
