Gissel

Et gissel er en person som med sitt liv må garantere for at andre oppfyller en forpliktelse eller et krav, som en form for pant eller pressmiddel. Det å ta gisler er blant annet benyttet av terrorister, politiske ekstremistgrupper, eller av kriminelle for å presse igjennom krav, som for eksempel fritt leide eller pengeutbetaling.^[1]

Statlig gisseltaking eksisterer også i totalitære stater, som et politisk tvangsmiddel.^[1]

Genèvekonvensjonen av 1949 fastsetter at gisseltaking er forbudt i krig ved artikkel 34, og i borgerkrig ved artikkel 3. I 1979 ble det vedtatt en konvensjon i FN som var rettet mot gisseltaking.^[1]

«Gissel» kommer av norrøn gísl som er avledet av germansk *gísla- som antageligvis er av keltisk opphav, jamfør gammelirsk gell («pant», «sikkerhet»), irsk giall («gissel») og walisisk gwystl («pant», «gissel»). Den keltiske formen kan muligens være avledet av indoeuropeisk *gheidh- – «begjær».^[2]

I oldtiden, antikken og middelalderen ble gisseltaking eller -utveksling brukt som en sikkerhet for at fredsvilkår ble overholdt.^[1] Dette kunne ofte være barn av de fremste borgerne eller adelige, og ble særlig brukt da en sterke part inngikk fred med en svakere part, for å sikre at den svakere part overholdt avtalen.^[3] Tilfeldig gisseltaking i krig har sannsynligvis alltid forekommet.^[1] Denne praksisen er avspeilet i nordisk mytologi hvor æsene etter en fredsslutning utvekslet gisler for å sikre freden. Således kom Frøya, Frei og Njord til å leve blant æsene.

Hitler-Tyskland benyttet et form for gisselsystem ved å arrestere og fengsle nærstående av personer som de ikke fikk tak i, i tillegg til å ta gisler som represaliemetode.^[1]

Fra 1970-tallet har flere ekstreme grupper foretrukket gisseltaking; eksempler er for eksempel massakren i München og gisseldramaet ved en barneskole i Beslan i Nord-Ossetia i 2004.^[1]

• Stockholmsyndromet