Hopp til innhold

Gjestebok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En gjestebok kan beskrives som en "bok som gjester skriver sitt navn og ev. en hilsen i"[1]. Formålet med boken er primært å gi gjester mulighet til å gi en kvittering på deres besøk ved private eller offentlige steder/fasiliteter. Kvittering skjer på enklest vis gjennom at gjesten skriver inn eget navn i boken, ofte sammen med aktuell dato for besøket. Den besøkende kan gjøre sin kvittering mer personlig ved å skrive en kortere eller lengre hilsen direkte til bokens innehaver, eller en mer generell hilsen til fremtidige besøkende som vil kunne lese i boken. Uformelle gjestebøker fungerer ofte som en måte for bokens innehaver å bevare stedsspesifikke minner, samtidig som det gir gjester muligheten til å etterlate en form for avtrykk fra deres besøk.

Kjennetegn

[rediger | rediger kilde]

Fysiske og tradisjonelle gjestebøker kjennetegnes gjerne av et omslag som gjør det klart at boken er en gjestebok. Boken består ofte av blanke sider, med eller uten linjer. Den ligger som regel lett tilgjengelig for de besøkende, sammen med skriveutstyr. Gjestebøker er oftest å finne på lokasjoner hvor innehaver/eier har til vane å huse gjester, eller ved attraksjoner med jevnlig strøm av besøkende. Bøkene brukes både av profesjonelle og private aktører. Eksempler på steder man kan finne gjestebøker er hotell, gjestgiveri, kirker, hytter (se hyttebok), turistattraksjoner og museum. Det er heller ikke uvanlig å at gjestebøker benyttes i forbindelse med spesifikke arrangementer, som eksempelvis ved bryllup, større feiringer eller begravelser. Her vil gjestenes eventuelle hilsen normalt være tilknyttet den aktuelle anledning og rette seg spesifikt til den eller de arrangementet holdes for.

Kulturen for å kvittere for ens tilstedeværelse, slik som ved en gjestebok, kan spores tilbake til antikken, hvor besøkende etterlot inskripsjoner/graffiti på vegger eller steintavler for å dokumentere deres historiske nærvær til lokasjonen. Et eksempel på antikke markeringer er inskripsjoner etterlatt av greske leiesoldaterRamses II statuen i Abu Simbel, Egypt, rundt år 663 fvt.[2] I Pompeii, Italia har historikere datert det eldste funnet av antikk graffiti i byen tilbake til år 78 fvt. Den aktuelle teksten kan oversettes til "Gaius Pumidius Diphilus var her", sammen med et tidsstempel.[3]

En mer gjenkjennelige form for gjestebøker kan dateres tilbake til middelalderen, gjennom mer aktiv bruk av besøkslogger. Religiøse institusjoner, som klostre, registrere pilegrimer og bemerkelsesverdige personer som besøkte lokasjonen.

I moderne tider har en innflytelsesrik form for gjestebøker også inntatt den digitale sfæren. Gjennom nettsider til eksempelvis Google, Booking, Hotels, Yelp og TripAdvisor kan gjester etterlate digitale avtrykk gjennom tilbakemeldinger. Disse tilbakemeldingene kan variere fra å gi en elektronisk bekreftelse på at en har besøkt lokasjonen, til å etterlate skriftlige anmeldelser knyttet til ulike deler av opplevelsen den besøkende hadde. Dette kan ofte leses av både innehaver av aktuell attraksjon eller tjenestetilbyder, samt potensielle besøkende.

Alternativer til den tradisjonelle gjesteboken

[rediger | rediger kilde]

Det finnes mange alternativer til den tradisjonelle gjesteboken, som har tilsvarende primærfunksjon. Alternativer kan være både elektroniske og fysiske. Noen steder kan man finne vegger hvor det er tiltenkt at gjester skal skrive navn og ev. korte hilsener med sprittusj. Noen fasiliteter som gjerne har et større antall internasjonale gjester kan ha hengt opp kart på veggen, hvor gjester kan skrive navn/hilsen på en lapp og feste lappen til kartet med trykknål, plassert hvor den besøkende reiser fra.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «gjestebok - Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 10. september 2024. 
  2. ^ «Ancient Greek graffiti in Egypt: Greek inscriptions written by ancient Greek Soldiers in 591 BC. | Greek–Egyptian relations in the 7th to 6th centuries BC». GHD (på engelsk). 29. desember 2019. Besøkt 17. september 2024. 
  3. ^ LaFrance, Adrienne (29. mars 2016). «Pompeii's Graffiti and the Ancient Origins of Social Media». The Atlantic (på engelsk). Besøkt 17. september 2024.