Heddal stavkirke

Heddal stavkirke «Mariakirken i Heddal»
Foto: Javier Delabat, 2015
Område		Notodden
Plassering		Heddal
Bispedømme		Agder og Telemark bispedømme
Prosti		Øvre Telemark prosti
Fellesråd		Notodden kirkelige fellesråd
Sogn		Heddal sogn
Byggeår		13. århundre
Endringer		1849–1851, 1952–1954
Viet til		Jomfru Maria
Kirkegård		ja, med leggplass
Arkitektur
Periode		romansk
Teknikk		stavverk
Byggemateriale		treverk
Kirkerommet
Alter		praktalter fra 1667 med tre altertavler som viser Jesu fødsel, korsfestelsen, og oppstandelsen.
Beliggenhet
Heddal stavkirke 59°34′46″N 9°10′35″Ø
Heddal stavkirke på Commons

Heddal stavkirke (Heddal stavkyrkje), tidligere også kjent som «Hitterdals stavkirke» eller «Ryen kirke i Hitterdal»,^[1] er en stavkirke i Notodden kommune i Telemark fylke. Planformen er en trearmet korskirke og er den største gjenværende stavkirken med lengde 20 meter og høyde 26 meter.^[2]

Årringsdateringer viser at viktige deler av kirken stammer fra midt på 1200-tallet, men noen deler er også eldre og noen yngre. En runeinnskrift i koret blir datert til 1167 og har blitt tolket som en innvielsesinnskrift. Akkurat når den ble reist er usikkert, men dateringen har vekslet fra 1200-tallet til et godt stykke utpå 1300-tallet.^[3] Kirken blir indirekte omtalt i en skriftlig kilde i 1315,^[3] da sira Eilif, som var prest i Heddal, nevnes i et makeskifte.^[3] Rester av eldre byggemateriale, påvist ved dendrokronologiske undersøkelser, gjør at man antar at det kan ha vært minst en eldre kirke på stedet. Koret i nåværende kirke kan ha tjent som skip i en eldre bygning.^[2]

...Heiderdals kircke som er en trækircke megit vnderligt bygt met 3. smaa torn, it paa den østre ende paa chorit, it mit paa choret, och it mit paa kircken som klockerne henger vdj oc er størst...

– Jens Nilssøn, 24. juli 1595 (JN 400).^[2]

Heddal stavkirke spilte en viktig rolle ved faglig beskrivelse og bevaring av de norske stavkirken. Det var den første som ble beskrevet i en publikasjon da Johannes Flintoe skrev et kort kapittel til Samlinger til det Norske Folks Sprog og Historie (Christiania, 1834). Boken gjenga også Flintoes tegning av kirkens fasade mot sør samt tegning av 1. etasje og grunnplan, trolig den aller første arkitektoniske tegning av en stavkirke. Flintoes beskrivelse ble gjengitt i Norsk Penning-Magazin i 1836 sammen med beskrivelse av konstruksjon og størrelse. J.C. Dahl hadde ikke sett kirken på sine reiser i Norge i 1826 og 1834. Thomas Fearnley tegnet kirken sett fra øst i juli 1828. Briten Thomas Forester undersøkte kirken omkring 1848 og beskrev den som et av de fineste eksemplarer av de gamle stavbygde gudshus i Norge. Forester bemerket at stolpene som bar tårnet var svært lange og av slike dimensjoner at de ikke finnes i skogen nå til dags. Bygget var på denne tiden i så dårlig stand at den sto i fare for å falle sammen.^[1]

Ved nærmere at undersøge Kirken paa Urnæs i Hafslo Præstegjæld i Indre Sogn, som endnu har beholdet det gamle Innvendige, hvilket denne nu mangler, kunde man erholde et fuldstændigere Begreb om hvad denne i sin Art merkelige Kirke engang har været. Ogsaa Borgund Kirke i Leirdal og Hurums i Valdres ligne meget. Næs Kirke i Hallingdal er ligeledes af samme Bygningsart, men ligesom Urnæs-Kirken mere enkelt og mindre bygget.

– Johannes Flintoe, 1834.^[1]

Fra historikken rundt kirken er det kjent at den ble bygd av fem bønder. En av disse var Sira Eilif.^{[trenger referanse]}

Etter reformasjonen var kirken i en ganske dårlig forfatning og ble restaurert og delvis ombygd på 1600-tallet. Blant annet ble det lagt en lav, flat himling og vinduer satt inn opp mot himlingen og den får malt dekor innvendig. Dette interiøret dokumenteres blant i Adolph Tidemands «Katekisasjon i en norsk landskirke» (1847). Den danske arkitekten Johan Henrik Nebelong fjernet i perioden 1849–1851 endringene fra 1600-tallet. I samtiden var det sterk misnøye med Nebelongs arbeid. En ny restaurering ble gjennomført på 1950-tallet med tilskudd fra H.B. Holta i Tinfoss, og under ledelse av Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Hovedkonstruksjonen i interøriet samt rester av dekorasjon fra middelalderen og 1600-tallet kom da til syne.^[2]

Hovedskipet har 20 master, koret har 6 frie master. Bygget har to sideskip, tre tårn og svalgang.^[2]

Hitterdals Hovedkirke i Nedre Tellemarken er af de saakaldede Stav- eller Reisverks-Kirker. Den er bygget i gammel tydsk Stiil, og bestaaer af tvende Stokverk med en Svalgang rundt omkring nedentil. Dens Døre ere omtrent 6 Alen høie og 1 ½ Alen brede, med en Indfatning, som Dørens Brede iberegnet, udgjør tre Alen i Breden. Denne Indfatning er forziret med Ornamenter av stor sammenslyngede Slanger, af hvilke nogle have Vinger og Bladzirater, andre bide over og om hverandre. Hist og her er der strøet Rosetter af 6 til 8 Slangehoveder, der bide i en liden Frugt eller Knop. Alt er anbragt med en Anordning, som ene synes at have til Hensigt at udfylde Pladsen. Om Døren løbe smale Søiler eller Lister, bedækkede med udtungede Blade, paa tvers over Listen.

Johannes Flintoe (1834)^[1]

Kirkens interiør bærer preg av perioden etter den lutherske reformasjonen i 1536/1537 og de senere restaureringene.

En kirkebenk fra 1300-tallet er oppbevart i Gol stavkirke på Folkemuseet. En ringformet lysekrone med plass til 23 lys og et antemensale fra 1250 oppbevares ved Universitetet i Oslo, oldsakssamlingen.^[2]

Det finnes et gammelt sagn om hvordan kirken ble bygd på tre dager. Sagnet forteller at fem bønder i Heddal slo seg sammen om å reise kirken. En dag traff en av dem, Raud Rygi, en ukjent mann som var villig til å bygge kirken, men bare om han fikk oppfylt en av tre ting; Raud Rygi måtte enten skaffe sol og måne ned fra himmelen, la sitt hjerteblod renne eller gjette navnet på den fremmede. Det siste mente Raud han skulle ha god tid til å greie, og så gikk han med på avtalen. Men Raud fikk liten tid på seg til å løse gåten. Alt første natta var alle materialene på plass, den andre natta reiste spiret seg og tredje dagen ville kirka stå ferdig. I redsel for livet gikk Raud over jordene sine og grunna over navnet til denne fremmede. Da han var kommet i nærheten av Svintruberget (som man ser sørøst for kirken), hørte han en vakker og sterk sang inne fra fjellet:

"Hys, hys vesle båne, imorgo kjem Finn med måne, sol og kristenhjarte ei skåne til moro og leiker for båne".

Dermed var gåten løst. Byggmesteren var trollet Finn og han bodde i Svintruberget. Slik berget Raud Rygi livet, og Heddal fikk sin kirke. Men Finn kunne ikke tåle klangen fra kirkeklokkene og derfor flyttet han senere til fjellet Himingen.^[4]

Sagnet er en variant av vandresagntypen: Finn-sagnet.

• 
  Alter og kor
• 
  Orgel og rosemaling
• 
  Midtgang mot koret (vidvinkel med forvrenging)
• 
  Staver og andreaskors
• 
  Klokkerpult (oppbevart ved Norsk folkemuseum)
• 
  Svalgang

• 
  utskjæring
• 
  utskjæring
• 
  utskjæring
• 
  utskjæring

• 
  J.C. Dahls grunnriss
• 
  Støpul (klokketårn)
• 
  Tegning av Hjalmar Kjerulf publisert i Norge fremstillet i Tegninger, Hitterdals kirke (1848).
• 
  Flyfoto med besøkssenter/kafe i den røde låven.

• Heddal stavkirke
• Heddal stavkirke i stavkirke.info
• Miljøstatus i Norge: Heddal stavkirke
• (no) «Heddal stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
• Heddal stavkirke Kirkesøk