Islands sentralbank

Islands sentralbank (islandsk: Seðlabanki Íslands) er sentralbanken på Island. De har hovedkontor i Islands hovedstad Reykjavík.

Island fikk sin uavhengighet fra Danmark i 1918. Landets første bank var statseid, og ble etablert i 1885; Landsbanki Íslands. Før dette var det kun et par mindre sparebanker på øya. Landsbanki var en kommersiell bank, men hadde allerede fra starten av rett til å utstede penger. Før dette fikk Island sine penger fra Danmark (Kurantbanken).

Den andre banken (fra 1904) var Íslandsbanki, et aksjeselskap som hovedsakelig hadde danske investorer på eiersiden. Denne banken hadde også rett til å utstede penger, basert på gullstandarden, slik at det i en periode var to banker som kunne utstede penger. Etter at de fikk sin uavhengighet ble det et politisk press fra befolkningen, som var imot at utenlandsk kontrollerte banker skulle kunne utstede islandsk valuta. Denne retten ble derfor gradvis overført fra Íslandsbanki til Landsbanki Íslands.

Myndighetene på Island hadde imidlertid ingen aktiv pengepolitikk i begynnelsen av mellomkrigstiden. Landsbanki var den dominerende kommersielle banken, med godt over 50 % av alle innskudd, og hadde siden 1927 enerett på å utstede valuta. Med en så stor dominerende aktør var det ikke til å unngå at pengepolitikken i landet i praksis ble både utformet og utøvet av Landsbanki. Ikke før i 1957 ble det gjort tiltak for å bøte på dette. Da ble bankens valutautstedelsesavdeling gitt en egen ledelse, for å skille denne fra den kommersielle banken. De fikk også et nytt regelverk for å regulere likviditeten i banknæringen. Dette skillet var imidlertid bare en midlertidig løsning. I 1961 ble landets første selvstendige sentralbank dannet på grunnlag av Landsbankis valutautstedelsesavdeling, under samme navn som de har i dag; Islands sentralbank.

Seðlabanki Íslands ble etablert ved lov i april 1961. Sentralbanken er en statseid institusjon, og har et styre med 3 medlemmer som utnevnes av statsministeren. De har også et Representantskap, som velges av Alltinget etter hvert valg. Representantskapet har 7 medlemmer, disse har primært en overvåkningsrolle, og godkjenner visse beslutninger, som saker som omhandler bygningen, lederlønninger m.m.

Sentralbanken ble tildelt de fleste av de tradisjonelle sentralbankoppgavene.

Selv om banken formelt hadde en uavhengig rolle, var den pålagt å støtte regjeringens økonomiske politikk. I praksis ble dette tolket dit hen at de ikke kunne gjøre større endringer i f.eks. rentenivået eller reservekravene til bankene dersom regjeringen hadde innsigelser. Dette forholdet fungerte uten problemer helt til på 70-tallet, da inflasjonen steg raskt i etterkant av oljekrisen. Regjeringen holdt da rentene lave, til tross for akselererende inflasjon, noe som førte til et press på pengepolitikken. Dette, i sin tur, førte til streng regulering av bankenes utlån, samtidig som innskudd effektivt mistet sin verdi.

I 1984 tok Island de første stegene mot en deregulering av rentemarkedet. Sentralbankloven ble revidert i 1986, der ble sentralbanken fratatt myndigheten til å regulere bankenes rentenivå. Dette førte til økt konkurranse i finansmarkedet, og på kort sikt ga dette høyere renter. Sentralbanken bidra til et aktivt finansmarked, også for obligasjoner og statsobligasjoner.

Sentralbankloven av 1986 styrket sentralbankens overvåkingsrolle overfor bankvesenet. Den ble også gitt ansvaret for andre finansinstitusjoner enn banker. I hele denne perioden skjedde det en utvikling av finansmarkedet på Island, med stadig nye finansielle instrumenter. Bl.a. ble Islands børs etablert. I 1999 ble overvåkningen av banksektoren flyttet over til en ny institusjon; Financial Supervisory Authority (FME).

I mai 2001 kom en ny revisjon av sentralbankloven. Hovedendringene fra forrige revisjon er:

• Hovesstyringsmålet er en lav og stabil inflasjon (prisstabilitet)
• Sentralbanken skal arbeide for et effektivt og trygt betalingssystem
• Sentralbanken skal støtte regjeringens økonomiske politikk så lenge denne ikke er inkonsistent med målet om prisstabilitet
• Sentralbanken skal fungere som långiver i siste instans

Som følge av finanskrisen ba statsminister Jóhanna Sigurðardóttir om Davíð Oddssons avgang som sentralbanksjef på hennes første hele dag som statsminister, 2. februar 2009. Oddsson nektet å gå av, og Sigurðardóttir fremmet derfor en ny sentralbanklov for å få byttet ut sentralbanksjefen. Hovendendringene fra forrige revisjon er:

• Sentralbanksjefen kan kastes
• Antallet «governors» reduseres fra tre til én; sentralbanksjefen
• Sentralbanksjefen må ha en mastergrad innen økonomi
• En komité skal bestemme bankens monitærpolitikk

Sentralbankens hovedmålsetting er prisstabilitet, dvs stabil og lav inflasjon. Med statsministerens godkjenning spesifiserer sentralbanken hvilket inflasjonsmål som skal gjelde. Dette målet ble 27. mars 2001 satt til 2,5%, målt ved 12-måneders endring i konsumprisindeksen.

I tillegg utøver sentralbanken alle sedvanlige oppgaver en sentralbank har; forvalte landets valutareserver, jobbe for et effektivt og sikkert finansielt system, herunder innenlandske og utenlandske betalingssystemer. De har enerett til å utstede valuta. De tar også imot innskudd fra andre finansinstitusjoner.

Sentralbankens hovedoppgaver er som følger:

• fremme prisstabilitet
• fremme finansiell stabilitet
• utstede sedler og mynter
• behandle rentespørsmål
• fungere som statens bank og bankenes bank
• forvalte Islands valutareserver
• håndtere utenlandslån som Island tar opp
• sammenstille økonomiske data, presentere disse, og være rådgiver overfor regjeringen i valuta- og pengemessige spørsmål

Pr november 2014 er Már Guðmundsson sentralbanksjef, og Arnór Sighvatsson er visesentralbanksjef.^[1] Guðmundsson overtok stillingen som sentralbanksjef 20. august 2009 etter Svein Harald Øygard.

• Liste over verdens sentralbanker

• (is) Offisielt nettsted
• (en) Offisielt nettsted
• (en) Central Bank of Iceland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons